må bare få ut litt frustrasjon over gubben!!!! (langt)

[Anonym bruker]

Kanskje dere syns jeg reagerer alt for mye egentlig, men jeg må bare få det ut et sted.

 

Lille jenta våres som nå er 1 år var da på 1 års kontroll i går med vaksiner osv...utover kvelden var hun litt survete, men ellers grei. Kl 12 i natt våknet hun og bare hylte, jeg gikk inn til henne og det viste seg at hun hadde 39 i feber, ga henne en stikkpille, men hun roet seg ikke, gråt og gråt, jeg gikk flere ganger inn til henne, men kl 0100 hadde jeg fått nok å vekte gubben og sa at nå måtte han pent ta henne fordi jeg skal på jobb og han er da hjemme i permisjon. Han blir jo da så klart sur for at jeg vekker han og sier bare at hun får ligge der å gråte, noe jeg ikke syns noe om fordi hun gråt en veldig sår gråt. Han gikk inn til henne 1 gang etter MYE mas fra meg. Hun ga seg ikke, så endte med at jeg gikk å satte me glitt i stua med henne for å roe ned og kose litt, han gadd ikke det sa han. Rundt kl 0200 sovnet hun, endelig.

 

Ikke for å klage, veit hvordan det er med våkenetter og jeg var aldeles ikke sur på jenta, men på gubben, jeg satt å gråt i stua (noe som jeg da fikk flashback til når hun var nyfødt og jeg hadde fødselsdepresjon) så det føltes ikke godt. Jeg syns han var utrolig resepktløs ovenfor meg som skulle på jobb. Han er ALDRI oppe om natten hvis en av ungene våkner, så syns virkelig han kunne tatt denne natten her.

 

Jeg var så sint i natt og i dag. Jobber på legekontor så må i grunn være opplagt og ha tunga rett i munnen til tider, men fy så trøtt jeg har vært i dag.

 

Og når jeg kom hjem da så oppførte han seg om at ingenting hadde skjedd, sa ikke unnskyld og dro rett på elgjakt! Det var jo avtalt, men uansett, han kunne hatt tid til å si unnskyld eller sagt noe om det.

 

Er jeg helt urimelig eller?

[Anonym bruker]

Hørtes ut som en velfig typisk mann! Sånn kunne gubben he også reagert HVIS jeg hadde fått vekket han:/

 

Mannens søvn er langt helligere enn en kvinnes må skjønne! Blæh.....

 

Jeg hadde reagert akkurat som deg...

[Anonym bruker]

Ja fy faen..... Stakkars de j*** ta noen menn som MÅ ha skjønnhetssøvnen sin.

 

Kan da skjønne at de må sove mye mere enn oss. Blir kvalm når gubben syter at han er såååå sliten, men klarer det han vil, når det gjelder gutteting.

 

BLÆ!!!!

[Anonym bruker]

Sånn er det hos oss også. Alltid jeg som er oppe om nettene når ungen våkner. Mannen min blir så himla sur om han får lite søvn, så jeg gidder rett og slett ikke vekke han og lar han heller sove for å bevare husfreden. Han blir ikke SINT på meg, men han er blir sur og grinete resten av dagen. DET gidder jeg ikke

[Anonym bruker]

så godt det er flere som hadde reagert som meg. sånn ellers når de små våkner og bare har drømt eller noe så er det helt greit at jeg tar de, for jeg våkner med en gang, men han må vekkes i et kvarter omtrent og det gidder jeg ikke. men syns i natt når hun holdt på så lenge så kunne han ta sin del og.

 

han ringte meg nå nettopp da, og lurte på om unga hadde sovna osv...jaja, han bryr seg sikkert...eh...tok dette opp med han selvom hele jaktlaget var i bakgrunn..hehe..sånn er det! og han fortalte meg at han hadde sitti oppe i natt med henne og sett på tv ihvertfall 1 time...eh, det kan nok ikke stemme sa jeg for hun våknet kl 12 og jeg var frem og tilbake til kl 1 og da ble han vekt, og jeg var våken hele tiden for jeg bruker lang tid på å sovne og etter det satt jeg litt oppe med henne. han er veldig svimsete på natta så trur egentlig ikke at han helt husker...hehe

 

HI

[Anonym bruker]

Den som har permisjon = den som får betalt for å passe baby. Med til dette hører med å ta barnet om natta slik at den som jobber er opplagt på jobben.

I helgene kan den som jobber avlaste litt.

Barn som er syke kan skal ikke ligge og gråte alene.

 

Min mann er hjemme i permisjon nå og tar all nattevåkinga. Når begge jobber så bytter vi på det.

 

Jeg synes du skal fortelle ham hva du mener når du ikke lenger er sinna, slik at du får lagt det fram på en ordentlig måte.

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt og forklart så mange ganger før, i sinne og ikke i sinne, men det hjelper ikke. Han sa i stad at han skulle huske det til neste gang, jah, hvor mange ganger har han ikke sagt det før om samme ting. Kjenner jeg blir frustrert når det blir sånn, føler at han ikke forstår, eller gidder å forstå, og gjøre noe med det. Men får vel ta en skikkelig prat med han igjen, som jeg har gjort så mange ganger før..huff...

 

HI