Dere som har født, angående trykketid?

[Anonym bruker]

Jeg fødte for fem måneder og sliter enda med å takle fødselsopplevelsen min. Hadde rier med 2-10 minutter mellom i over 30 timer, og fikk verken smertestillende (ba om det 3 ganger) eller tilstrekkelig tilsyn. Lå blant annet 14 timer alene på et rom uten at noen sjekke meg. Følte hele fødselen som et overgrep. Jeg har fikk totalt hukommelsessvikt før babyen min kom ut og fikk ikke hukommelsen tilbake før ca.16 timer etter fødslen, forutenom syingen. Den husker jeg godt og var GRUSOMT VONDT og varte i to timer. Med andre ord husker jeg ikke noen verdens ting fra når babyen min kom til verden. Men nok om det...

 

Når pressriene endelig begynte, kom hodet raskt i åpningen, og jeg fikk kjenne på håret til babyen med hånden. Da sa jordmor at det var toppen 5 minutter igjen til alt var over. Babyen ble da liggende i åpningen (vrikket litt inn og ut) i 1.5 time. Er det normalt at hodet ligger i åpningen under hele trykketiden? Evt. hvor lang trykketid hadde du?

 

Grunnen til at jeg spør er at flere fysioterapeuter har kommentert at hodet til babyen min har fått HARD medfart under fødselen, og har tydelige og synlige skader på hodeskallen etter fødselen. Hun har ingen tegn på hjerneskader, men jeg blir drit-forbanna når jeg hører dette! Derfor lurer jeg på om det er noe unormalt som har skjedd under trykketiden. Prøvde å snakke med jordmødrene etter fødselen,men alt var normalt i deres øyne og ble møtt med null forståelse.

 

Er litt irirtert som dere sikkert forstår, men setter stor pris på å få svar på disse tingene:)

[Anonym bruker]

Jeg husker heller ikke noe særlig fra min første fødsel, de siste 6 timene er bare en vond følelse mer enn et minne. Så om hodet sto i åpningen lenge, vet jeg ikke. Men gutten lå fast i bekkenet veldig lenge, og hodet hans var usedvanlig vakkert (alle jordmødrene kommenterte det).

 

Med nr 2 var hodet i åpningen max 3 minutter.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er normalt eller ikke, men jeg tror nok jordmødrene vet hva de gjør. hadde det vært fare på ferde ville de tatt babyen din med vakuum eller tang. Hodeskallen er ikke sammenvokst på små babyer nettopp fordi de skal tåle påkjenningen ved å bli født.

Jeg vil uansett anbefale deg å ta kontakt med helsestasjonen og si at du trenger noen å snakke med om dette så du får bearbeidet det.

Du får ikke gjort noe med det som har skjedd, men hvis du planlegger flere barn så må du få denne fødselen ut av systemet ditt.

 

Jeg lå selv med pressrier i tre timer og barnet mitt hadde også merker i hodet etter å ha stanget i mormunnen i timesvis, men jeg følte hele tiden at jeg var i de beste hender og stoler på at jordmor gjorde det som var rett hele tiden.

[Anonym bruker]

Om det du skriver er sant fra punkt til prikke så bør du virkelig legge inn en klage. Jeg skjønner om du overdriver litt fordi du hadde det kjempe tøft, men da må du ikke legge inn en klage ( det blir for dumt ovenfor de ansatte).

 

Jeg hadde også en dårlig og vondt fødsels opplevselse, selv om jeg kun pressa i 15 minutter. Men tror det er helt vanlig å ikke husker det meste. Om jeg skulle tippe, ville jeg sagt at jeg husker kanskje 30% av fødselen.

 

Snakk med legen din kanskje? Mulig han har noen råd om hva du burde gjøre.

[Anonym bruker]

Du vet ikke hva du snakker om 22.01

Hvilket sykehus lot deg presse i 3! timer??

Det er uhørt og er ikke i retningslinjene.

 

Jordmødre er bare mennesker som gjør feil og tar feil avgjørelser.

Mye handler dessverre om økonomi og det tas ofte sjanser.

 

 

[Anonym bruker]

Trist at det ble sånn. Desverre mange som har kjipe opplevelser.... Selv lå jeg med pressrier i 2 timer, og hadde det også slik at hodet til babyen ble synlig - men forsvant like inn igjen. Ble lovet at ungen skulle være ute til 05.30 (mange dager med rier og tidlig vannavgang gjorde at de skulle ta han med tang hvis ikke kreftene var der til å presse han ut selv) , men han kom ikke ut før over 8 på morraen. De drøyde og drøyde den tanga, mens jeg var så sliten at jeg trodde jeg skulle kapitulerte, og bønnfalt om tangforløsning så ikke det skulle skje noe med babyen... Syingen var forferdelig (og de gjorde det feil så jeg fikk infeksjon og ble innlagt to dager etter jeg ble skrevet ut ) og jeg følte at det var null forståelse etterpå. De var alle enige om at det var en brutal tangforløsning og en traumatisk fødsel, men så ikke noen grunn til at jeg ikke ville ha flere en gang ifremtiden osv. Den ene legen sa sarkastisk midt i en pressrie at " dette har aldri klart før deg, så prøv å ikke skrik for han kommer ut når han er klar" !!!

 

Jeg anbefaler deg STERKT å snakke med noen - for dette hjalp for meg. Om det er jordmor, fastlege, eller evt noen på familiekontoret, (helst noen du har tillit til fra før) , jeg kan nesten garantere deg at det vil hjelpe deg.

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Jøss, etter 45 min med pressrier trua jordmor med tang og div andre ting Klarte det selv etter ytterlige 15min

[Anonym bruker]

Jeg husker nesten ingen ting jeg heller, men jeg tror det er en slags "forsvarsmekanisme" fra kroppen sin side. Ellers hadde vi neppe fått flere barn, noen av oss

 

Jeg presset i rundt 50 minutter, tror jeg. Hodet lå bare i åpningen mellom to rier. Kan ikke tenke meg det er normalt at hodet ligger i åpningen så lenge. Revnet du mye? Kanskje det bare var veldig lite plass for babyen?

 

Dumt at du fikk en så dårlig opplevelse. Det hørtes skikkelig fælt ut. Det minste man kan forlange er et "beklager" i etterkant.

[Anonym bruker]

fødsel nr 1 brukte jeg kansje totalt 1 time på og føde ungen, fra jeg startet og presse til ungen var ute.

 

fødsel nr 2. den gikk fort, ungen var ute på 10 min. styrt fødsel.

 

jeg hadde to veldig raske. så vet ikke hvordan lange fødsler er. men husker smerten av og føde hjemme uten hjelp og uten smaertestillende. og ja det var vondt. heldigvis for gikk det fort. men hadde problemer i ettertid og måtte operere i magen bare 4 måneder etter fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg hadde også pressrier i 3 timer og jeg er ikke 22.01. Så det er nok ikke uvanlig.

 

Mine pressrier var veldig svake, ble satt på drypp etterhvert. De sto klare til å hente han ut til slutt, men da presset jeg han ut på pur f...

[Anonym bruker]

Takk for svarene!

Ja jeg må prøve å få en samtale med noen om dette, har god hjelp i samboeren min som også var tilstede, men føler at kanskje noen med kompetanse på feltet kan være det rette for å få et mer objektivt syn på det. Forstår at det er mange vonde opplevelser der ute, og man vil jo helst sitte igjen med en noenlunde positiv opplevelse av fødselen til tross for ubehaget. Flere har oppfordret meg til å klage inkl. min samboer, men hva hjelper det egentlig? Vet ikke om jeg orker å rippe enda mere opp i det.

 

Det var for trangt og babyen hadde i tillegg den ene handen i ansiktet når hun kom. I tillegg hadde jeg for svake rier, og fikk riestimulerende. De sto lenge å klødde seg i hodet, og fant ut til slutt at de skulle klippe meg for at babyen skulle få passere i åpningen, og da hun tok "ladegrep" på saksa kom hun endelig:)

[Anonym bruker]

22.11 igjen her..

 

Jeg skjønner hva du mener med at du har god hjelp i samboeren, for det er godt å snakke med noen man stoler på, (og som har sett deg i denne situasjonen). Det vekker mange følelser å snakke om en traumatisk fødsel, og det er ikke lett , men jeg vil virkelig anbefale deg det. Om du skal klage eller ikke er opp til deg. Hvis du føler deg urettferdig behandlet er det din avgjørelse, og hvis du føler at det hjelper for din egen del (kanskje med å vite at personalet som hadde med deg og gjøre får en smekk og tenker seg om neste gang de er i samme situasjon) så synes jeg du skal gjøre det. Men det er hvertfall noe helt annet å snakke med en profesjonell når man skal sortere tankene sine, enn samboeren som selvfølgelig støtter deg og er enig med deg. ikke det at profesjonelle ikke vil være det, men de kan forklare det på en helt annen måte.

 

Jeg hadde også for svake rier, og fikk riestimulerende, men alt stoppet opp på 9 cm og jeg ble også da klippet opp. Følte legen som tok tangen og sydde meg var en drittsekk og synes han var ufølsom, gammeldags (veldig tradisjonell og snakket om at før hadde de ikke engang lystgass, og dette burde jeg bare klare osv, ikke det beste å si til noen som har gått med rier i flere dager og som presser for livet) , men det hjalp så ufattelig mye å ha en samtale med han etterpå...

 

Da viste han meg et skjema med hele fødselsforløpet, og forklarte hvorfor de gjorde som de gjorde , osv. Og da fikk jeg en mye bedre forståelse av hendelsen, og klarte å se mer objektivt på det.

 

For din egen del vil jeg råde deg til en samtale. Og hvis den ikke hjelper,er det jo bare en bortkastet time av livet ditt, ikke verrre

[Anonym bruker]

Jeg presset i to timer, uten pressrier. Hadde epidural som gjorde meg helt lam i underlivet lenge etter den var slått av. Babyen var stjernekikker, hodet var mørbanket og han skrek det neste halvåret. Tror ikke alltid jordmødrene vet hva de driver med nei...

[Anonym bruker]

Min første fødsel var ganske lik din.

Fra første rie tok det nesten 2 døgn. Riene var veldig vonde, men ikke så effektive, selv om de kom ca hvert 5. minutt.

Ble avvist på sykehuset to ganger før de la meg inn, da hadde jeg hatt rier i 38 timer og var helt utslitt.

Epidural fikk jeg ikke, for anestesilegen var opptatt.

 

Da det endelig var på tide med å trykke, så hadde jeg så godt som ingenting igjen å gå på.

Trykketiden tok halvannen time. Mannen fortalte meg at flere ganger var hodet nesten ute, før det skled inn igjen.

Til slutt var babyen så stressa at fosterlyden forsvant og jeg ble klippet. Noen rier etterpå, mens jordmor, barnepleier, overjordmor og mannen min presset på magen min, ble endelig babyen født.

(Overhørte at overjordmor og jordmor diskuterte keisersnitt, men kom frem til at babyen var for langt nede i bekkenet til det)

 

Etter endt fødsel ble jeg sydd i over en time, for i tillegg til klippet så var jeg revnet fra a til å.

 

Babyen min bar tydelig preg av den harde fødselen. I øynene var flere blodkar sprengt, samt at hun hadde blåmerker i ansiktet og hodet hadde en rar form. Det tok flere måneder før hodet ble jevnt.

 

Tre år etterpå fødte jeg på nytt. Grudde meg som en hund. Fødsel nr to tok 11 timer fra start til slutt og babyen kom ut på bare fire trykk! En HELT annen opplevelse, heldigvis.

Jeg tenkte mye på å søke om ks andregangen, men jeg er en fighter og fant ut med meg selv at hvis jeg søkte ks så ville det være som å gi etter for frykten.

Og jeg gir ikke etter for frykt!

[Anonym bruker]

Jeg hadde trykketid på 2,5 timer. Pressveene dabbet etterhvert av og jeg fikk drypp. Nå skal det sies at jeg følte meg godt ivaretatt hele veien selv om det drøyde langt utover en time.