Depresjon på slutten av svangerskap?

[Anonym bruker]

Depresjon er kanskje å overdrive, men synes de siste ukene av svangerskapet har vært helt forferdelige. Vil bare ligge i senga og orker nesten ikke møte folk. Føler meg fysisk dårlig, kvalm, hodepine og er bare så sliiten.. Er dette normalt på slutten? Er jo tungt og man vil bare møte den lille flere som er i samme båt?

-førstegangs

[Anonym bruker]

Det er normalt å være lei, men samtidig vil de fleste føle en viss spenning og glede. Dette bør du ta opp med jordmor nå, du bør ikke vente til etter fødselen.

[Anonym bruker]

Er vel normalt. Man er jo veldig sliten og alt er tungt på slutten. Ikke sover man godt heller. Husker jeg følte meg ganske "utenfor" da jeg var gravid sist. Følte at hodet ikke var helt med og derfor slitsomt å møte folk. Greide liksom ikke å henge med i samtaler.

 

Du må vel selv kjenne etter om du kanskje trenger hjelp, men jeg synes iallfall det høres ganske normalt ut. Virker som du gleder deg til babyen kommer. Hadde du ikke brydd deg om det hadde jeg vel vært mer bekymret ;-)

[Anonym bruker]

Gleder meg masse til å møte lille, helst i går så ingenting med det nei er sikkert en hel del idet med søvn som du sier. Bare ikke overskudd til noe som helst! Godt å høre det er litt normalt selv om det er uvant når man er vant til å være aktiv og sosial!

HI

[Anonym bruker]

Jeg gråt minst 2 ganger pr dag de siste 7-8 ukene av svangerskapet, og var mye trist og lei. Men grunnen til det var at jeg var helt invalid pga bekkenet, det eneste jeg klarte å gjøre var å ligge. Alt var BARE fælt! Men gikk over så fort lillebror var ute :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg, og gleder meg bare til å bli ferdig , var så ufattelig sliten på slutten. MEN jeg fikk svangerskapsdepresjon, og råder deg til å ta dette opp med lege eller helsesøster ved neste kontroll uansett, for det hjelper så mye å snakke om ting og sette ord på følelsene sine. Kanskje du vil føle deg bedre etterpå?=) Søvn, ro og hvile er optimalt, du trenger å samle krefter. Tror de aller fleste (hvertfall de jeg kjenner) er ekstra slitne og lei på slutten, og når man da ikke kommer seg så mye ut / blir ærende mye aleine, er det fort å ta til tårene og kjenne ekstra på følelsene sine...