å vokse opp i blokk...

[Anonym bruker]

Er det noe feil med det da? Jeg har selv vokst opp i blokk, men bor i hus nå. Ei venninne av meg bor i blokk, og de er på desperat husjakt, for hun vil absolutt ikke at ungen sin skal vokse opp i blokk. Sånne "blokkbarn", som hun kaller dem, vil hun ikke ha!

 

Jeg har aldri hørt på maken, for en snobb!!!!

[Anonym bruker]

Haha, så snobbete sagt! Jeg vokste opp i stor villa, og det eneste jeg ønsket meg da jeg var liten var å flytte til blokkene der mange av vennene mine bodde - der var det jo så mange barn! Nå bor jeg i blokk selv, kommer nok ikke til å gjøre det for alltid, men det er fordi det blir for lite her etterhvert....ikke fordi minsten ikke skal bli "blokkbarn", noe så latterlig!

[Anonym bruker]

" blokk barn" var jo litt morsomt og teit da.

Men er litt enig, synes at blokk er litt sånn typisk østkanten og store byer.

Ville aldri latt barna mine vokse opp i blokk hvis jeg hadde hatt muligheten til å bo andre plasser.

Ikke hage, som regel mye trapper og naboer overalt!!

[Anonym bruker]

er enig med din venninne jeg!

 

hadde aldri valgt å bo i blokk med barn dersom det var andre alternativer! må man så må man, men om en kan velge så ville jeg absolutt valgt noe annet! en hageflekk er uvurderlig for meg, mulighet til å være ute, at barna kan slippes løs og ikke mins det å ha plass til alle og ALT som trengs og samler seg opp oppgjennom..

 

nå er jeg heldig jeg da, vi bor på landet og har et hav av plass både ute og inne og ville ikke byttet bort det for alt i verden! bodde i blokk en periode som 5-7åring og ser ikke noen fordel fremfor hus med hage..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp i blokk og er særdeles fornøyd med den delen av barndommen :-) Nå var det mange grøntområder der og mange fine barn å leke med !

[Anonym bruker]

Jeg er blokk barn, vi hadde et enormt ute areal vi kunne bruke, og en helt grei lekeplass som vi brukte til det meste

 

Jeg vurderer faktisk å flytte selv i blokk pga all morroa jeg hadde som blokkbarn.

 

Joda, trapper er kjedelig, men det er utrolig sosialt for barna som da får treffe andre i alle aldere

[Anonym bruker]

Hehehehe, mannen er oppvokst i blokk og jeg i enebolig. Svigers er innebitte blokkmennesker som synes det er toppen av lykke.

Jeg bodde i blokk i en periode, vår første leilighet var i blokk. Men det var første skritt på veien mot eget hus.

 

I dag eier vi enebolig, noe svigers synes er noe tull. JEG kunne aldri tenkt meg å la barna mine vokse opp i blokk.

Aldri. Svigers mener jeg er stor på det, men det får så være. Jeg setter umåtelig stor pris på at det er 1 mål på denne jorden som er mitt (og mannen sitt, selvsagt:p).

[Gjest overlord]

Å bo i blokk er et av mine verste mareritt, så jeg støtter din venninne.

[Anonym bruker]

Hahaha, vi hadde noen vi kalte blokkbarna på ungdomsskolen. De drakk og pulte rundt fra de var 13 år

[Anonym bruker]

Ja det var morsomt 20,33 Hvor gammel er du da?3 år.Uff så dum du virker.Gå hjem i sandkassa du ,drittunge bli tørr bak øra før du kommer hit igjen.

[Anonym bruker]

For en snobb!

[Anonym bruker]

Jeg vil si at en blokk ikke er en blokk. Noen steder er det store grøntarealer rundt blokkene og mange barn som bor der sånn at barna har mange å leke med og fine steder å leke. Et sånt sted kunne jeg bodd med barn. Andre steder er det kun asfalt og bilveier rundt blokkene med lite eller ikke noe grøntareal, få barn og hvertfall ingen som kjenner naboene, et sånt sted ville jeg ikke bodd med barn.

[Anonym bruker]

enig med anonym over her! det er stor forskjell på hvilken blokk man bor i! Vi bodde tidligere i noen lavblokker, med fine uteareal og mange unger. vi hadde også en liten hageflekk, kjempefint var det.. men en annen plass i nærheten var det noen høyblokker, med bare asfalt rundt, lite lekeplasser og en del tvilsomme personer som bodde der.. der ville jeg ALDRI bodd med mine barn!

 

 

[Anonym bruker]

Det med blokkbarn var jo et uttrykk da jeg også var ung.

Og da var det faktisk bare de "fattige" som bodde i blokk. De som var ressurssvake hadde jo også ofte pøbelunger.

Nå er det helt andre tider, leiligheter kan være trendy.

 

Så er enig med din venninne på en måte, hun henger litt igjen i den holdningen.

 

For min del som er oppvokst i villa er det enorm forskjell å bo i blokk.

Visste ikke at voksne mennesker kunne ta så lite hensyn.

Så jeg håper jeg er tilbake i villa om noen år, i verste fall rekkehus.

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i blokk,og det var supert.Masse grøntarealer rundt og lekeplasser,og alltid mange å leke med.Mannen min er oppvokst i hus.Vi bor i blokk (lavblokk) nå,og trives godt med det.Har kjempestort grønt uteområde med lekeplasser,og masse unger her og i naboblokka.Det at det er mange naboer synes jeg er bra,hadde ikke fått sove om natta hvis alt var helt stille og jeg ikke hadde visst at det var andre mennesker i nærheten.(har prøvd en periode i leid enebolig for noen år siden).

Mannen min vil gjerne at vi skal kjøpe hus,men det er ikke noe jeg higer etter...Her vi bor er det utrolig dyrt,og jeg vil ikke bo meg ihjel,også er det jo mye jobb med å holde hus og hage ved like....men kan strekke meg til rekkehus da

[Anonym bruker]

Fy fader så mange snobber det er her inne da?

Hvorfor skulle det ikke være like bra å bo i blokk? Og hvorfor?

Mener dere at barn som vokser opp i en leilighet på Frogner er blokkbarn, og hvis ikke hvorfor ikke det?

Det er vel langt ifra alle som ønsker hage?

 

Vi bor i en fin enebolig og trives med det, men ikke i verden at jeg tror at mine barn er bedre barn for det. Blokkbarn? Det var kun teit...

[Anonym bruker]

Trodde ordet blokkbarn var utgått av dato. Hvor gammel er venninnen din?

 

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i villa, og bor nå i blokk med lite barn. Og jeg kommer neppe til å flytte i villa igjen, med mindre jeg har penger nok til å ansette noen til å vedlikeholde et helt hus for meg! Er det noe jeg ikke gidder, så er det dét. Vi bor kjempesentralt i Grünerløkka bydel, masse grønt rundt huset vårt, lekeplasser på begge sider av blokka, masse unger, helt strålende barnehage. Hvis vi flytter, så er det for å få større plass, og ingenting annet. Leiligheten er lettstelt, sameiet er kjempehyggelig - helt topp, er det. Hvis noen velger å kalle mitt barn for blokkbarn, så må de gjerne det. Antagelig er vår leilighet verdt like mye som villaen deres på Hønefoss uansett.

[Anonym bruker]

Men herregud så teit. Der er jo enorme regionale forskjeller da. Jeg er Ålesunder og ingen jeg kjenner har vokst opp i blokk. Alle er vokst opp i rekkehus eller enebolig. Ingen av mine venner bor i blokk i Ålesund nå heller. jeg studerer i Bergen og her bor vi i blokk og det samme gjør absolutt alle andre småbarnsfamiliene vi kjenner. Slik er det fordi det er svært få rekkehus/hus man har råd til i en etableringsfase, Det er også helt vanlig at man bor i blokk i Bergen, det er det ikke i Ålesund. See?

[Anonym bruker]

Jeg er selv "eneboligbarn", men det er da vel ikke noe problem å vokse opp i blokk så lenge det er et trygt oppvekstmiljø!

[Anonym bruker]

Syns det hørtes rart ut! Jeg har selv vokst opp i blokk, og syns det var helt topp! Vi hadde masse gress og grønt areal som vi lekte på, og en stor lekeplasse i midten av alle blokkene. Det var masse barn å leke med, og jeg følte meg kjempe trygg der. Ville ikke ha forandra på oppveksten min. Jeg stortrivdes der. Nå bor jeg i rekkehus, men hadde ikke hatt noen problem når jeg får barnet, og flytttet i blokk igjen. Ingen problem med blokkbarn!

[Anonym bruker]

Kan vel være helt fint det, vet jeg ingenting om. Har bodd i leilighet i bygård i Oslo og i blokk da jeg studerte, for meg var det ikke noe særlig, jeg liker enebolig bedre. Synes det er mer praktisk og greit med hus, særlig nå som vi har små barn. Liker å ha egen hage med div bær og frukttrær, god plass til å sette fra seg sykler, leker, bil og annet. Vi kan være ute i hagen uten å låse døra, jeg kan lage middag mens vi er ute, bare ved å løpe litt inn og ut, barna kan leke ute alene i yngre alder enn om vi hadde bodd i blokk osv osv. Dessuten er jeg litt privat av meg, blir smårar av for mange folk tett innpå der jeg bor.

Det er selvsagt mye mer jobb med hus, og jeg hadde kanskje ikke orket om jeg var alene.

 

Som mange over sier, det er forskjell på blokk og blokk, og beliggenhet betyr mye for hvor trygt det er osv.

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i et stort hus, der vi barna hadde hver vårt store rom. Men jeg personlig liker ikke store hus. Liker litt mindre leiligheter som er passe stor til meg og sønnen min. Ikke for stort, men heller ikke for liten.

 

Bor nå i leilighet og trives veldig godt. Akkurat passe stort og koselig.

 

Alle har hver sin smak. Sånn er det bare.