Gå til innhold

vet ikke om jeg har følelser for barnet.


Anbefalte innlegg

Skrevet

barnet er snart 2 år og han er særdeles krevende, hyler,slår og er en skikkelig rampe gutt. Viljen hans skulle jeg gjerne hatt selv.

 

han har helt fra fødselen vært et gråtende barn(kolikk og diverse), men nå HYLER han. Hvis jeg skal gjette så hyler han ca.3-4 timer for dag tilsammen.Og ellers virker han ikke som et lykkelig smilende barn....

Han er misfornøyd med alt.

Sluttet å sove om dagen er han også. Kjempe urolig om natten er han og våkner klokken 4 og er uthvilt og klar for ny dag.

 

Jeg føler ikke jeg har hatt den morsfølelsen som "alle" snakker om.

Jeg føler mest sinne. Jeg kan ikke huske at jeg ble skikkelig glad når han ble født, husker jeg strigåt på barselavdelinga og gjemte tårene når jordmødrene kom innom.

ALT er en kamp. Han begynner i barnehagen i neste mnd. og jeg gleder meg!!!

 

Jeg gledet meg så til å få barn, men nå nesten angrer jeg. Alt er så tungvint.Jeg har sagt til han at jeg hater han og han er en drittunge!(etter timesvis med hyyyyyling), men sier unnskyld etterpå(som om det hjelper) Jeg er alene om barnet i perioder også, lange perioder.

Jeg tar han med på alt, turer, til andre barn, tegner, maler, leker,leser, går tur i fjæra,synger osv....

 

Har jeg ikke det man kaller mammahjerte?:S

han har vært til utallige leger i forbidelse med noe annet så vil tro han er frisk, at det bare er viljen hans.

 

jeg burde ikkert ikke hatt barn...føler hele livet er snudd 10000% på hodet. Er ikke sammen med venner heller lengre slik jeg brukte før.

jeg er sliten.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei og stakkars deg. Jeg har det sånn som deg ovenfor den ene toåringen min.

 

Hun var et helvete, et sant helvete, sutra og grein, var sur osv, sov ikke på natten. Men fatt mot, hun begynte i barnehage i August og det har endret seg nå. Hun er fortsatt vanskelig men jeg kjenner jeg gleder meg mer over henne.

 

I "kampens" hete sier man stygge ting..

 

Da jenta mi var 6 mnd og skreik hele tiden, sutra, ikke var fornøyd med noe husker jeg at jeg la henne i sofaen og ga henne til mannen min og sa "Jeg HATER henne".. Og bare gikk. Orket bare ikke mer.

 

Er man sliten, så er man sliten, og det tror jeg du er.

 

Lykke til kjære deg

Skrevet

Tenk på de gode stundene dere har sammen. For de er der jo:) Han er 110% avhengig av deg og han elsker deg 150%. Ingen kommer til å elske deg så sterkt som gutten din.

Det er tøft, og de fleste har en stund eller to de er irritert for at barn "ødela" noe av livet. Det er egoismen i oss.

Kanskje du ikke var moden for å få barn? Kanskje du er moden om 5 år, og elsker å være sammen med ham da? Ikke gi opp, du får så mye igjen!

Skrevet

Beklager men du burde seriøst søke hjelp. Det høres ut som du er deprimert,noe jeg godt kan skjønne. Barnehagen hjelper ofte på problemstilte barn. Men du trenger også avlasting,sjekk mulighetene for avlastiningshjem.

Men hvis du er bestemt på at du ikke burde hatt barn og barnets beste er et annet sted må du gå inn i deg selv og kontakte barnevernet.Verball misshandling er verre enn fysisk misshandling,du har nødt til å la slike ting glippe ut av deg(en gang er greit men du skjønner nok hva jeg mener)

Ellers er vi bare mennesker som gjør så godt vi kan. Håper barnehagens innsats og rutiner kan snu barnet ditt på mange måter.Slik at nattsøvnen hans blir bedre og du rekker og samle overskudd.

 

Skrevet

Tusen takk dere =)

 

jeg tror han er 210% avhengig av meg;P

 

Det er utrolig tøft og det går utover samlivet til meg om min kjære.

Jeg tør ikke leile leilighet for gutten kommer til å hyle så mye at vi enten blir kasta ut eller de sender barnevernet inn, det er jeg sikker på!!!:S

 

jeg trodde jeg var klar for dette, men tydeligvis var jeg ikke det.

Kan hende det blir bedre når han begynner i barnehagen ja, men jeg er redd han skal hyle og skrike så der atingen unger vil være sammen med han eller at eprsonalet ser på han som en drittunge og ikke bryr seg så veldig om å følge med han.....sukk

Skrevet

Jeg ville tatt en prat med lege/helsesøster om både gutten din og deg.

 

- Sjekk gutten for KISS syndrom og evt. toleransen for melkeprotein og gluten.

 

- Når det gjelder deg, kan det hende du har en mild men forlenget fødselsdepresjon.

Skrevet

hadde fødselsdeprejon og fikk snakke med psykolog, men synes det var en merkelig situajson som ikke hjalp så jeg gav opp.

 

jeg gjør alt for han. Jeg er redd hvis han faller å slår seg, redd han skal slutte å puste om natta, redd for det meste egentlig...så jeg MÅ jo være glad i han?men jeg føler ikke den lykken og gleden alle mener alle mødre har....

Skrevet

Mødre med enkle, snille unger har INGEN ANELSE om hvordan det er å være utsatt for psykisk og fysisk terror i to år. En unge som bare sutrer og griner (de fleste blir drittlei ungen etter 2 timer, tenk 2 ÅR da dere!!), som skriker 3-4 timer daglig, som ikke har latt deg sove en eneste natt i gjennom på to år - jeg er veldig overrasket over at du ikke lot ham starte i barnehage tidligere???

 

Jeg LOVER deg, du ELSKER denne ungen over absolutt alt, for ellers hadde du blitt sykemeldt og overlatt ansvaret til far/øvrige familie for lenge siden.

 

Dersom du hadde fått en normal unge, hadde du ALDRI tenkt å ha disse tankene. Men nå fikk du en urolig, ekstremt krevende sjel, og du har jobbet og jobbet, og du er en utrolig flink mamma!!! De fleste putter ungene i bhg når de er ett år, og du har hatt 300 % så krevende unge og likevel vært hjemme dobbelt så lenge.. Du er beundringsverdig!

 

Gå til legen, tøm hjertet ditt. Det er det beste du kan gjøre for barnet ditt nå. Høres ut som om gutten har det jævlig på dagtid fordi han ikke sover nok, så det kan legen, helsesøster og du i samråd finne ut hva som skal gjøres (her gjorde Vallergan en 24/7 helvetesunge til en normal, søt og smilende unge ila natten).

Skrevet

Fødselsdepresjon skyldes i stor grad hormonsvingninger, så å snakke med psykolog vil ikke kurere det.

Skrevet

Du redda dagen min kjære deg!Nå griiiiner jeg!

 

Tusen tusen tuuusen takk for støtten!

 

Jeg valgte å være hjemme med han pga. jeg trodde ting ble bedre og vi endeig kunne kooose oss,jeg var bekymret for om han var for liten til å begynne i barnehagen og redd for hvordan det hadde gått.Men nå ser jeg jo at det hadde vært best å bare hatt han i barnehagen. Men gjort er gjort.

 

Ja, vet mange klager bare ungen skriker i et par timer, men prøv min unge da;)

Vi har vært til manuellterapaut med han og han hadde kiss. Men nå er han friskmeldt da:)

 

Mange kan bare sette ungen ifra seg hos besteforeldre, men det kan ikke jeg, de er i full jobb og har sitt ås tri med, vil ikke være til plage for noen....

 

Hva er vallergan?

 

Så flott å høre at dere har en smilende og fornøyd unge nå, det er slik det skal være :)

 

og igjen, tuuuusen takk!!!!:) Nå ble jeg litt gladere.

Skrevet

hvorfor sender helsesøster oss med fødselsdepresjon til psykolog da?:S

Skrevet

det er nok flere som har det slik desverre:( de med krevende barn vet hva du snakker om, de som har snille barn skjønner sikkert ikke at man kan ha slike tanker.....

Skrevet

10.50 her igjen.

Vil bare legge til: Du er SLITEN, jenta mi. Følelsene for barnet er der, du har bare ikke helt kontakt med dem for øyeblikket.

Normalt å miste kontakten med følelsene sine når man er dørgende sliten og gjerne deprimert i tillegg (sliten og deprimert henger ofte sammen, og det er vanskelig å si hvor det ene starter og det andre slutter).

 

Men du trenger hjelp, det er helt sikkert. Ikke minst trenger du avlastning.

Du skal ikke tenke så mye på hva som har vært, men hva som kommer. Du og gutten din kom inn i en dårlig sirkel, men jeg skal love deg at det er mulig å bryte den : )

Skrevet

Anonym 10:53 igjen her.

 

Så utrolig godt å høre at innlegget mitt var til hjelp for deg! Fellen som vi mødre med krevende barn så altfor ofte går i, er at vi blir 100 % hønemødre. Vi har krevende unger, så vi vil ikke belaste andre med å måtte være barnevakt, og vi føler at vi må være sammen med dem hele tiden, da kun vi hønemødre klarer å ta oss godt nok av dem. Og jo mer vi er sammen med dem, jo vanskeligere er det å overlate dem til andre.

 

Mødre med normale unger får jo gjerne barnevakt allerede fra babyene er 3-4 mnd gamle, og er stadig ute og koser seg alene eller med partner/venner. Og så får de gjerne 10-12 timers sammenhengende pause hver natt, og gjerne 2-3 timers pause på dagtid også mens babyene uproblematisk sover i vognene sine; en dagpause som øker til 8 timer når barna starter i barnehage.

 

Vallergan for barn er et krisepreparat som skrives ut av fastlegen din; det er et beroligende og søvndyssende medikament som gis i nødstilfeller når barnets omsorgsperson/er er utslitte og ikke klarer å ta seg av barnet slik barnet trenger, og/eller når barnet over lang tid har store søvnproblemer. Det gis til barnet 0,5-1 time før leggetid, og kun over en kort periode, slik at omsorgspersonene får hentet seg inn igjen. Dette kan du snakke med fastlege og/eller helsesøster om, dersom du tror dere kan ha hjelp av dette.

 

Vi hadde hvertfall kjempegod hjelp av Vallergan til gutten i en kort periode, og fikk en baby som gikk fra konstant sutrete og grinete til smilende og harmonisk, og langt mer selvstendig på dagtid <3

Skrevet

takk igjen :)

vil helst ikke bruke søvndyssende medikamenter, men skjønner at noen nesten må det.

 

Nå nettopp prøvde jeg å male sammen med han, men neida han hylte som en stukket gris, prøvde å tegne med han, men neida...da hylte han også som en stukket gris...ingenting er bra nok, uansett hvor morsomt jeg prøver å gjøre det for han!

Han hylte som om verden gikk under!!!

Jeg blir så lei, tenkt at jeg griner nå igjen..han står å hakker på tastaturet her, helt INNI meg hele tiden han....

 

ja de om har "normale" barn skjønner ikke hv vi andre går gjennom!

Jeg blir så lei og skuffet, INGENTING er godt nok!!!!!!!!!!

Skrevet

så slitsomt:( skal jo ikke være slik......:(

Skrevet

Beklager, men dette vil du sikkert ikke høre...

 

Det er mest sannsynlig ikke barnet det er noe galt med, jeg ser du gjør mye morro for og med han, men det kan virke som om at du rett og slett ikke er konsekvent med han.

 

Hvis barn trasser så må du vise at det ikke er ok. Skal han hyle i flere timer så får han gjør det alene på sitt eget rom for slikt gjør man ikke blandt folk. Ikke hjemme heller.

 

Barn uten grenser blir ofte ulykkelige og sinte, og vi som foreldre må være konsekvente og sette grenser selv om de blir lei seg av og til når grenser blir satt.

 

Barn med foreldre som ikke godtar alt, setter grenser og er konsekvente i oppdragelsen, blir glade, fornøyde, rolige (vanlig rolig, ikke apatisk...) og veldig glade i de som setter grensene. (foreldrene eller andre)

 

Det er suuper tungt! Man må jobbe kontinuerlig og ikke slippe opp, dag, natt, ferie, hjemme, trass, eller ikke.

Det er en tung jobb....

Men hvis man bare bestemmer seg og rir igjennom den verste stormen i begynnelsen så blir det lettere og dere vil bli gladere og få det bedre begge to.

 

Ja, du høres deprimert ut, jeg hadde det på samme måte frem til min var 2,5 ca. Han er nå 3,5 og jeg har det mye bedre og jeg elsker han over alt på jord! Og vi har jobbet konsekvent med oppdragelse siden han ble født.

Jeg er den som er strengest av oss og jeg er den første som han kommer til hvis det skulle være noe.

 

Det er lov å være sliten, og finn gjerne noen som kan hjelpe. Husk bare at det er vi som foreldre som former barna våre og det er som oftest vår feil at barna ikke er "vanlige". (som noen nevnte i et innlegg over.)

 

Siden legene ikke finner noe galt med han så vil jeg tro at det er mangel på regler og konsekvente foreldre som faktisk er problemet her.

 

Beklager, men det måtte sies.

 

Lykke til, jeg håper virkelig at depresjonen slipper snart og at du klarer å mobilisere krefter så pass at du klarer å få gutten på rett spor.

 

 

Skrevet

Her kjenner jeg meg skikkelig igjen, og jeg må si at jeg faktisk ble lettet.. at det faktisk er andre også som har en så krevende unge.

 

Gutten min er 14 mnd og fra 2 uker til 4 mnd hadde han kolikk og skreik hele tiden, Jeg trodde jeg skulle eksplodere. Så fikk vi 1 mnd med en blid unge, så var det f*** meg på'an igjen. Mange ganger hyler han bare jeg ser litt på han, jeg må konstant gå å bære på han ellers stanger han hodet ned i gulvet eller biter seg selv i hånden i sinne. Det gjør han også om jeg sier "nei" eller han ikke får viljen sin.

 

Jeg har flere ganger skreket "NÅ TIER DU STILT!!" og når han sitter på gulvet og hyler, strekker armene etter føttene mine og vil bæres konstant (og når jeg tar han opp, så klikker han for det også) så har det skjedd flere ganger at jeg har røsket foten til meg og bare gått bort fra han.

 

Er litt vanskelig å beskrive hvor gale alt EGENTLIG er, men tror jeg fikk med noen ting hvertfall. Du er hvertfall ikke alene, og jet vet virkelig hvor vanskelig dette er.

Skrevet

Stakkars deg. Jeg har kjent på litt av det du skriver om, har 2 "vanskelige" unger og man blir så sliten. Hadde det ikke vært for barna og mannen min hadde jeg muligens tatt livet mitt. Jeg fostår ikke hvordan jeg skal overleve og gruer meg iintenst til å begynne på jobb igjen. Jeg synes du skal be om avlastning og hjelp, kanskje gå til lege og se om du kan få henvisning til psykolog f.eks. Bra ungen begynner i bhg, det vil nok hjelpe litt. Det er grusomt å gå rundt med dårlig samvittighet overfor barna.

Lykke til.

Skrevet

jeg skal ærlig innrømme at vi var ikke så strenge FØR, for å få "matfred" så satte vi han i grinda med noe "godt"(eple, pære osv...)( det varvisst han hade spist middag og vi hadde noe han ikke kunne spise)...

 

men nå har vi vært super strenge de siste 3-4 mnd. Når vi sier nei betyr det virkelig nei!

Han får ikke ting når han gråter....

hyler han setter jeg han på rommet, men da "klikker" det for han...han hyler og skriker og slår og banker i veggene og blir heeelt ustyrlig!!!!!

 

Det er nok at jeg er på han så rabler det for han...

 

jeg er rååådvill!

Skrevet

missforstå meg rett: godt å høre det er flere:)

 

de er ganske lik barna våre da!

han her hyler også bare jeg ser på han....han biter seg selv, stanger hodet i vegger og gulv og er rett og slett ustyrlig!!!

 

Bra at noen skjønner hvordan det er....:S

Skrevet

Så bra! Da er dere på rett vei. Min var ille en stund han også, han la seg ned på grusveien eller asfalten og slo hodet ned i steinene hvis han ikke fikk viljen sin ute, han bet seg selv og andre hvis han ble sint inne. Men det er bare trass. Vi prøvde først å overse, men han hadde skadet seg ille hvis vi hadde fortsatt.

 

Vi bestemte oss for at vi holdt han rolig men bestemt fast når han fikk disse anfallene til de gikk over.

Vi sa ingenting annet enn at: "vi er her", "vi passer på deg". Passet på å ikke bli stresset og å begynne å skrike tilbake for det gjør bare ting værre.

 

Han gav seg til slutt og har ikke trasset på den måten flere ganger. Selvfølgelig blir han sint, og kan hyle mot oss eller prøve å slå. Men han blir tatt med en gang og plassert på rommet, eller så må vi gå i bilen eller lignende hvis vi er ute blant folk og mangler "rommet".

 

Jeg tar han bestemt, setter han på gulvet på rommet, går ut uten å lukke døra, er ha stille så sier jeg at han kan få komme ut hvis han har bestemt seg for å oppføre seg fint igjen.

 

Kommer han bare hylende ut igjen, så går vi inn igjen sammen, så holder vi på slik til han gir seg. Da snakker vi sammen, om hvorfor dette skjedde og hva vi bestemmer oss for å gjøre med det.

 

Han er så glad etterpå og stolt etter at han får sagt at man ikke skal slå eller hyle mamma i ansiktet og han er en stor og flink gutt.

 

Begynn med å bestem at han ikke får skade seg selv eller andre eller andre ting og så jobber dere der i fra.

 

Det er så bra at dere prøver, håper dere får det bedre snart!

Skrevet

takk for tips:)

vet ikke om han skjønner alt jeg sier til han når han er sint, hvis jeg holder han fat kommer han sikkert til å slite seg løs igjen...han er ikke for liten for dette?:S

 

må gå, han hyyyyyyyyyyyyyyyler..i vogna...prøvde jo å legge han siden han ikke har sovet særlig inatt....men men

Skrevet

De forstår mer enn vi tror, de er smarte de små. ;)

 

Ja han vil selvfølgelig prøve å komme seg løs, men bare pass på at han ikke får skadet seg eller andre, det er det viktigste, det kan ta tid altså, men la han rase til han er sliten. Det vil lønne seg, når han er så sliten at han har stoppet så snakker du med han, smil til han og forklar at du gjorde dette for at han ikke skulle skade seg selg, få vondt eller få auau, du velger selv ordene.

 

Nei, de er ikke for små til det, han er 2 år og forstår mye, og utnytter nok gjerne situasjonen av at mamma er sliten. Som skrevet over, de er supersmarte, vi gir dem nok litt for lite cred av og til.

 

Jeg sier ikke at du skal tviholde han eller stenge han inne på rommet, bare gjøre det klart for han at han ikke kan holde på slik. Innføre goder når han takler situasjoner på rette måten feks er også en god ide, men ikke før han har lært seg å roe de værste trass-situasjonene.

Skrevet

Du har masse følelser for barnet! Ellers hadde du gitt opp til nå.

Helt ærlig. Du er sikkert mye mer mor for barnet ditt enn andre er selv om det ikke føles sånn.

Alt er negativt og livet blir et jævla mas og triste dager.

 

Å lese her var som å lese om barnet sitt. Nøyaktig det samme og selvfølgelig med KISS involvert.

Hva er det egentlig med disse KISS barna? Det går igjen i mange innlegg og foreldrehistorier.

 

Jeg føler med deg. jeg vet hva dette handler om. Er alene med et sånt barn. Man blir deprimert av dette. Føler man har møtt veggen men må bare krabbe videre og forsøke.

Ikke si at du ikke har følelser for barnet! Det har du virkelig.

De med vanlige barn kan aldri forstå hvordan det er. Man kan ikke dra spontant på butikken engang for man vet ikke om barnet hyler og plutselig står i bue i vogna og man når ikke inn til det.

 

Vi har tatt kontakt med BUP. Ta det opp med fastlegen din så får du henvisning.

Det kan være at barnet har gluten eller melkeallergi, det kan også gi slike symptomer. Ikke gi deg! Det vil bli bedre i fremtiden hvis man tar tak i det.

 

Lykke til! Håper det blir bedre for dere.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...