God nok grunn? -sovemedisin til barn-

[Anonym bruker]

Vi har en jente på snart 3år, hun hadde akkurat begynt å sove rundt når vi fikk minste som nå er 1 år og 2 mnd. Minste har sovet rundt 5 netter siden hun kom til, og ja vi er vant til at de kanskje ikke sover rundt før de nærmer seg 2 år.

 

Minste har nå vært våken 1-3 timer hver natt siden første uken i august. Jeg har hatt unskyldninger for henne hele tiden, som f.eks tenner, vondt i magen, spist noe hun ikke tålte osv. Vel, nå er mannen lei av at jeg unskylder henne. For hun har oss rundt lillefingeren. Hun får ikke melk når hun våkner, blir heller ikke tatt opp av sengen. Hun bare hylskriker! Dette går utover storesøster også, noe som har endt med at mannen og hun sover på gjesterommet i en helt annen etasje, mens jeg tar meg av minste.. Jeg er fulltidsstudent og for tiden i praksis frem til jul. Føler jeg ikke orker å gjøre noe da jeg har sånn mangel på søvn.

 

Vi savner å sove i samme seng, og vi savner å være opplagde til jobb osv. Mannen holder faktisk på å kjøre av veien på morgenen.. Vi blir sure og det går utover barna og samlivet vårt. Er dette grunn til å prøve sovemedisin? Jeg får meg ikke til å gå til legen å spør om det, men mannen er fast bestemt.. Dette er noe jeg alltid har vært imot da jeg føler det er å dope ned sitt eget barn

[Anonym bruker]

Prøvd å ha en skikkelig aktivitet til ungen slik at hun blir totalt ut kjørt? (sånn ala, nå skal vi leke og ha det gøy i hele dag)

[Anonym bruker]

Hun er ute hele dagen i barnehagen, så vi leker helst inne etterpå. Særlig siden det er flomvarsel her vi bor og regner kattunger.. Men hun leker med storesøster og blir ganske sliten, 18.30 er hun totalt ferdig og sovner på flekken! Sovner kjempefint og alt, bare det at hun våkner etter 3-4 timer og holder det gående..

 

HI

[Anonym bruker]

oki, da blir det verre...du kan jo høre med legen

[Anonym bruker]

Det er bare dere som kan avgjøre om dere har god nok grunn til å ta henne til lege for å høre om han/hun mener sovemedisin kan være en god løsning.

Selv hadde jeg gjort det for lengst. Mangel på søvn er tortur, både for dere og for jenta.

 

Jada, man må regne med at barn er urolige om natta og bla bla bla. Men hvorfor lide unødvendig når det finnes løsninger?

[Anonym bruker]

Jeg ville heller tat kontakt med helsestasjonen eller en soveekspert i første omgang enn å gå på med sovemedisin.

[Anonym bruker]

jeg fikk sovemedisin til minste min da han var litt over ett år. Han hadde ikke sovet en hel natt, kom opp til oss på natta, skulle ligge helt inntil meg hvis ikke så nekta han å sove. Det sliter veldig, jeg var begynt i jobb, men klarte ikke yte max pga søvnmangel.

Jeg fikk sovemedisin av legen til han, gikk vel på det i 14 dager(som anbefalt) og etter det så var det tilbake på samma sporet...

Det hjalp seg litt da han ble litt større, men fortsatte å skulle ligge sammen med meg til han var 2,5 år. Da var det stopp. Han begynnte i barnehage, og samtidig fikk han ny stor seg, og det var stas. siden da har han sovet alene...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er vel bare til å høre med legen? Kjenner meg godt igjen da. Vår eldste sov knapt en eneste natt før han var 3,5 år, og de to i midten var ekstremt mye våken hver natt (15-20 ganger hver eneste natt) fram til de var ca 9-10 mnd gamle, da begynte de å sove rundt. Minste sov godt første 2-3 mnd'ene, og så var det slutt. Nå er hun 2 år og 2 mnd gammel, og har sovet rundt (dvs, ikke vekket oss) 2 ganger i sitt liv. Ser ikke ut til at det blir noen bedring med det første heller, men nå har vi resignert og tar henne bare opp i sengen til oss når hun kommer tassende i 2-4-tiden en gang. Hun er blitt så stor nå at hun sover rolig videre der, og jeg har omsider vennet meg til å sove med henne i sengen vår.

 

Da vesla var rundt samme alder som deres minste nå, oppsøkte vi lege. Vi var totalt utmattet rett og slett etter 3 barn før med mye problemer om nettene, og en jente som styrte på akkurat slik deres gjør nå. Hylte hysterisk i opp til flere timer mange netter i uken, og i tillegg våknet hun 3-7 ganger hver eneste kveld slik at knapt fikk satt oss ned om kvelden. Hun var blitt undersøkt mange ganger, og ikke noe galt. Vi hadde prøvd akupunktur, osteopat, manuellterapaut, diverste te'er som skulle være beroligende, lavendel i badevannet, vi var til søvnpsykolog (som fortalte oss at vi gjorde alt riktig, så hun kunne ikke hjelpe oss) osv. Følte vi virkelig hadde forsøkt alt. Vi fikk "sovemedisin" (allergimedisin med bivirkning at barnet blir døsig, ikke avhengighetssakpende og godt utprøvd) av legen til henne og gav det over en periode på 2 uker. Det hjalp på oppvåkningene om kveldene. Hun sluttet gradvis med dette. Men hun var like ilsk om nettene. Ny runde med sovemedisin. Ingen merkbar effekt. Vi måtte bare la det gå over, og det roet seg jo til slutt. Skriketoktene avtok gradvis, og forsvant nesten helt da hun bikket 1,5 år.

 

Ble litt mer svar enn det du lurte på kanskje, men poenget er bare at om du føler at dere ikke fungere, og dere har forsøkt alt annet, så synes jeg at sovemedisin er helt greit å forsøke. Bare vær forberedt på at det ikke virker :-/

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er helt enig med deg, og fullstendig uenig med mannen din. Det er nok ikke dette dere ønsker å høre, men jeg mener at sovemedisin til unger kan være direkte skadelig!

 

Selv om allergimedisinen er "ufarlig" og "nøye utprøvd", er det kjemikalier som påvirker hjernen til barna. En voksen hjerne vil bedre motstå dette, men en ung hjerne kan bli varig forandret. Dessuten slipper ikke sløvheten taket på morran, men vil vanskeliggjøre læring for barnet store deler av dagen.

 

Min eldste sov nesten ikke de første 2 - 2,5 leveårene. Ikke på dagen heller, han hadde rett og slett ikke behov for noe særlig søvn. Han sov kanskje kl 20-01, og var deretter våken til kl 07 før han duppet av en liten time. Etter det var det full rulle. Vi tilrettela for god hvile 1,5 timer hver dag, og som regel sov han litt da.

 

Det var steike tungt! Jeg slet masse med konsentrasjonen og studiene, og mannen min og jeg sov på skift. Han la seg tidlig, og sto opp grytidlig med ungen (som da hadde holdt meg våken halve natta), slik at jeg fikk sove. Vi sov også i hvert vårt rom. Egentlig burde vi lagt oss kl 19 hele gjengen, da hadde vi voksne ihvertfall fått nok søvn;-)

 

Men i ettertid er jeg veldig glad for at vi holdt ut, og ikke vurderte å gi han sovemedisin. Jeg har ren samvittighet, og faktum er og blir:

 

ALLE UNGER VOKSER AV SEG SOVEPROBLEMENE FØR ELLER SENERE!

 

Og for å gi dere et snev av realisme: 1-3 timers våking på natta er nok slitsomt der og da. Men er det egentlig mye? Legg dere 1-3 timer tidligere i en periode, så er problemet løst.

 

Og siden august? Heller ikke lenge. Joda, tungt og altoppslukende når det står på. Men problemet er lite i forhold til hva et "virkelig" problem er. :-)

 

Men søk hjelp på helsestasjonen, få tak i en søvnterapeut eller lignende. De kan gi dere tips og innføre nye rutiner som kan hjelpe på veien.

 

Lykke til, uansett hva dere velger!

 

 

[Anonym bruker]

HI her.

 

Hun har vært våken 1-3 timer hver natt siden august ja, men har jo sovet rundt 5 netter siden hun var født! Vi har vært våken hver natt i 3 år nå, og det sliter på forholdet. Det verste er at storesøster ikke får sove, hun er totalt utmattet på dagen. Jeg legger meg ofte med henne på kvelden kl. 19. Kan ikke gjøre det hver kveld da jeg har oppgaver i forbindelse med studier, og har selvfølgelig lyst på litt voksentid også.

 

Jeg får meg ikke til å gå til legen å spør etter sovemedisiner..., men kommer ikke til å nekte mannen om han vil gjøre det.

[Anonym bruker]

vi har unger som våkner på natta også. minste er rett over året nå. hun våkner rundt 12 tiden. men er da tørst,..

hun får en ny flaske, og sovner emd engang.

 

det hender også hun er sulten om hun har spist dårlig til middag. da får hun grøt og må i seng igjen.

 

da er hun rolig etterpå. vi prøver og vende til middagsmat, og brød mat, men ikke alltid det er like godt. derfor så blir det slik..

 

kansje ungen er sulten, tørst, spiser ungen bra før ungen legger seg?

og gi en flaske vann kan hjelpe..

 

[Anonym bruker]

Jeg ville uten tvil gått til legen og spurt etter sovemedisin. Kanskje trengs det bare en kort periode for å få bort barnets uvane?

 

Jeg har et barn med en diagnose der det er veldig vanlig med innsovningsproblemer. Uten medisiner ligger barnet våken i 1,5- 2,5 timer hver eneste kveld. Det er utrolig slitsomt for liten og stor. Liten som ikke får sove selvom h*n vil, og stor som ikke får ett minutts "fri" noen gang. For vi hvertfall, er helt avhengige av noen timer (en times tid) med stillhet på kvelden når dagen har gått i ett.

 

Vel, vi gikk hvertfall til legen da barnet var 7 år og hadde slitt med innsovningen omtrent hele livet. Vi fikk melatonin og kvelden ble en helt annen. Nå sovner barnet i løpet av maks en halvtime, oftest tidligere. Og først og fremst er det herlig for barnet. Da vi fortalte hva medisinen skulle gjøre ble barnet så hoppende glad at jeg fikk tårer i øynene. Jeg hadde aldri ant hvor mye det plaget barnet å ha disse problemene. Jeg trodde det mest var vi voksne som ble slitne. Men dette reddet altså mye for barnet også.