Bestevenninne? Eller ikke...? (Langt)

[Anonym bruker]

Har en venninne jeg har kjent de siste 5 åra. Vi møttes på skole, og ble vel det man kaller bestevenner etter 1 år. Vi hang alltid sammen og skravlet og koste oss veldig.

I det siste året har jeg lagt mye mer merke til ting som irriterer meg med henne. Som f.eks at praten alltid går den veien hun vil. Hun har alltid mye viktigere ting enn meg å prate om. Hun overstyrer og jeg liker ikke måten hun prater på.

 

 

F. eks har vi begge vært "redde for" graviditet det siste året. Hun ble gravid på p-piller og fikk panikk, men så skjedde det at hun mistet [sA] (eller "kastet" som hun sier.. huff.. ) SÅ skjer det samme med meg, med vilje (sambo og jeg ville gjerne ha barn), men jeg mistet i MA (og måtte da ta piller for å få det bort) og følte jeg var mer lei meg for for min del er det sårt og vondt å snakke om, men for hun kan hun ta det opp i en hvilken som helst samtale.

Når hun "kastet" fortalte hun meg det ned til hver minste detalj, og jeg støttet henne og sa at det er naturens måte å rydde opp i og var der for henne. Når jeg mistet fikk jeg bare høre; "det er sånt som skjer.. Vet du hva jeg gjorde i dag?"

 

Når min bestefar døde her for noen uker siden, og jeg skulle fortelle henne det så var det "huff da, kondolerer... Vet du hva jeg og typen min gjorde i dag?"

 

Hun og typen har også hatt MANGE problemer. De har vært sammen snart 1 år. De sliter med å stole på hverandre, og de kan ikke gå ut f.eks. på byen uten hverandre for "det MÅ de gjøre sammen". Virker som de tror den andre kommer til å være utro minuttet de har fått nedpå en øl eller noe...

 

I tillegg VET jeg at hun har vært utro mot han (og de har lovet hverandre troskap), hun har holdt på med en venninne av de begge to og ja de har hatt sex/jentesex. Er jo like mye utroskap. I tillegg flørter hun som en gal med andre mannfolk. Men hun er livredd for at han skal gå og være utro mot henne... Jaja..

 

De har også holdt på med hasj og annet dop, de dro tilogmed ned til Amsterdam en uke i vår. Der bedrev de jo med det meste man kan holde på med av hasj, dop, brownies osv.. Venninna mi holdt opp med dop før, men sluttet da hun var 15... Men det virker jo ikke sånn..

Og nå når jeg er gravid igjen virker hun egentlig veldig glad på mine vegne (og virket nesten skuffet da jeg sa at dåpsgaver er det jo bare de som kommer i dåpen som pleier å ta med.. hun har kjøpt dåpsgave allerede.. Jeg er 24 uker på vei..), men det er noe som "skurrer"..

 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre snart lenger, men merker jeg har avsmak på henne.. Vet ikke om det er hormoner, men syns hun syter og klager på hver minste ting.

Hun får ikke sex hver dag.. huffameg.. og om ikke ting blir gjort på hennes måte og premisser blir det feil og hun blir grinete og "snurt" fordi det blir "feil".

 

Hun skulle prøve på teorien på billappen her i mai, og jeg kjørte henne.. Brukte masse penger på bensin ned og fremogtilbake (som jeg alltid bruker hver gang jeg er på besøk, mens hun kommer aldri på besøk hit.. Har ikke vært på besøk hos meg på halvannet år, mens jeg kan telle minst 10-15 ganger.. )., hun PRØVDE ikke engang å svare ordentlig på spørsmålene.. Bare klikket igjennom..

 

Nei huff.. Vet ikke lenger om det er jeg som syter nå..

Noen synspunkter?

[Anonym bruker]

Hvorfor fortsetter du med å være venn med henne, når du vet at hun irriterer deg?

[Anonym bruker]

Kanskje det blir bedre når dere blir 19 år gamle. Hjelpe meg, for et fjortisdrama.

[Anonym bruker]

Fordi jeg ikke har så mange venner kanskje..? Klarer ikke mange venner på en gang, så pleier å forholde meg til maks 3-4 stk.

Er ikke så glad i større venninnegjenger..

[Anonym bruker]

Hvis du ikke har så mange venner og vil ta vare på vennskapet med dem du har fra før av, så burde du se over det som irriterer deg og heller setter pris på vennskapet.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for et "hyggelig" svar..

Beklager om det ødelagg hele kvelden din 22:49

Burde ikke gamle damer som dem selv være i seng innen nå?

 

Vi møttes når vi var 16.. Hadde du møtt meg og snakket med meg hadde du nok ikke sagt det samme..

[Anonym bruker]

Ja, så du mener jeg irriterer meg over "filleting"?

At hun ikke tar hensyn til meg, så skal jeg være takknemlig for at hun er min venninne?

Joda, joda.. er jo det jeg har gjort til nå..

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne som er ganske lik din venninne, HI. Mye av det hun sa og gjorde irriterte meg. Ikke i begynnelsen, men etterhvert som vi hang mer og mer sammen, fikk jeg se de negative sidene hennes.

 

I 2 år holdt jeg ut, men ga opp til slutt. Syns ikke det er verdt det. Dessuten var jeg ikke noe god venninne når jeg var mye irritert på henne, og fjern når vi hang sammen.

 

Så nå er vi ikke venner lenger, og jeg syns faktisk det er ganske deilig. Jeg har flere venner, men hun var den eneste som virkelig kunne trykke på alle knappene hos meg.

[Anonym bruker]

Men så kutt ut vennskapet da, hvis det får deg til å føle deg slik. Herregud, så vanskelig kan det ikke være.

 

Det er ikke noe mer du får gjort med det. Hun kommer ikke til å forandre seg over natten.

 

Du må da selv klare å finne ut om det er verdt å holde på vennskapet, eller leve med irritasjonen.

[Anonym bruker]

23: 17 Kanskje du forstår litt av det da =)

 

 

Føler vel egentlig meg mer som psykologen hennes enn en venninne til tider.. Jeg får alltid høre hennes problemer og tanker og følelser. Og jeg må komme med råd og tips hele tiden.

Virker nesten som hun trenger en bekreftelse på de fleste ting.

 

Mens jeg får ikke ha en dårlig dag og fortelle henne om den uten å bli overkjørt, og ei heller får jeg snakket ordentlig ut om ting fordi hun alltid skal snakke mest og ha mest å si.

 

Og det skal sies at jeg er ikke av den minst høylytte typen heller!

[Anonym bruker]

Noen venner er der for alltid. Andre møter man i en livsfase, og føler seg veldig nær... men så oppdager man etter en stund at man har vokst fra hverandre igjen. Sånn er det dessverre, og det virker som om det er det som har skjedd med deg og din venninne.

 

Hun virker både umoden og veldig selvopptatt på det du skriver.

 

Kanskje du bare skal gi slipp. Si at hun får komme til deg, og hører hun ikke etter når du prater om det som er viktig for deg... ja, da er hun faktisk ingen god venninne for deg lenger.

 

Jeg har opplevd det 3-4 ganger med venner jeg var sikker på kom til å være livslange vennskap. Det gjør vondt når det ender, veldig vondt... men jeg tror man gjør seg selv enda mer vondt om man prøver å holde fast, siden man da bare blir enda mer skuffet... gang på gang.

 

Hvis hun virkelig er en god venninne så kommer hun etter hvert tilbake til deg.

 

Ut og se om du finner deg en ny venninne, HI, en hvor kommunikasjonen og omtanken går begge veier, ikke ensidig slik som du har det nå. Aksepter at du er glad i henne for den hun har vært, men at hun nå kanskje ikke er riktig venninne for deg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar 23:23 =)

 

Ja, det er vel egentlig på dette punktet jeg står ved nå.

Holdt på å si at jeg står ved stupet, klar for å hoppe.

Setter pris på det du skriver, og ser at du ser min side av historien.

 

Det fins alltid to sider av saken, selvfølgelig.

Men det er hvertfall dette jeg føler nå =)

[Anonym bruker]

23:19

 

Det vanskeligste er vel at hun er den jeg har mest kontakt med.

Derfor er det vanskelig. Vi snakker på tlf 3-4 ganger i uka. Møtes enten en gang i mnd eller en gang annenhver mnd.

De andre venninnene mine snakker jeg med 1-2 ganger i mnd..

 

Huff.. Føler meg som verdens verste venninne plutselig..

Ser jo at jeg er dårlig på å ta kontakt med andre, men hun "tar mye tid"..

 

takker for svar.

[Anonym bruker]

Det vil alltid være to sider av saken. Og den siden som du opplever er den "sanne" for deg, på samme måte som hennes side er "sann" for henne.

 

Tror det er viktig at du gjør det som er riktig for deg - spesielt hvis du nå er gravid igjen. Da trenger du noen fremover som kan være der for deg også.

 

Livet er rart, plutselig dukker det opp en ny venninne du nå sikkert har mer til felles med. Du trenger jo ikke bryte all kontakt med din venninne, men du kan la det være mer opp til henne... sånn du beskriver det så vil det trolig "dø" litt ut av seg selv uten at det trenger å bli noe bråk av det.

 

Følg det du vet er riktig for deg selv, det blir riktig i lengden også.

 

Lykke til på både venninnefronten og ikke minst med den lille i magen

 

23:23

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, setter veldig pris på det.

 

Får se hva det blir til. Det viktigste for meg nå er å ha det greit og kose meg ut svangerskapet og gjøre mitt beste for å bli en god mor.

Det er ikke alltid man får en ny sjanse der..

 

Har jo evnt andre venninner, og det er vel ikke vanskelig å finne seg en ny venninne.

 

=)

 

HI