Spørsmål ang. besøkshjem

[Anonym bruker]

Jeg er helt alene med min datter (jeg har ikke noe familie eller nettverk i nærheten). Hun går i barnehage mandag - fredag og jeg studerer fulltid på høgskole.

Jeg elsker datteren min over alt på jord og det vrir seg i magen min når jeg tenker på å ha henne borte, men jeg vurderer litt å søke besøkshjem for henne 1 helg i måneden.

 

Hvordan fungerer dette med besøkshjem og hvordan går man frem?

[Anonym bruker]

Jeg tok kontakt med BV, måtte smøre litt tykt på for å få de til å hele tatt snakke med meg, men når jeg fortalt hvordan stå var, ingen far i bilde, jeg studere fult og lite hjelp fra besteforeldre ol. så fikk jeg etter laaaang ventetid besøkshjem. I tillegg var sønnen min på det tidspunket under utredning for adhd, mao han var et nokså krevnde barn.

 

Normalt er det hver 3. helg, men begge forldrene i familien er leger så det ble vannsklig å få til med deres turnus, så sønnen min er der hver 3 helg, pluss opptil 10 dager ekstra i året i forbindelse med ferier.

 

Frem til vi flyttet et stykke fra besøksfamilien hentet de i barnehagen fredag og leverte mandag, i så måte ble det jo nesten en lang helg Nå levere de søndag kveld pga logistikk problemer.

 

Du får treffe familien som BV tenker kan passe før du bestemmer deg, slik at det er noen du og datteren din har god kjemi med.

 

Jeg, eller vi, har vært usedvanlig heldig, det er en super familie, typisk kjerne familie, med 3 barn, 2 eldre og 1 yngre. De er innstilt på å fortsette å være besøkshjem for ham til han blir 18, han regnes som en del av familien. De er veldig glad i ham og sønnen min veldig glad i dem

 

 

Men husk, for å få besøkshjem gjennom BV, så må vedtaket være tuftet at det er i BARNETS beste, altså det holder ikke at DU er sliten...

Dette ordnet min saksbehandler med å argumentere at sønnen min har behov for en trygg mannsfigur i livet sitt, og det var en forutsettning at familien han skulle komme til hadde en far som var svært delaktig!

 

Ta en tlf til BV! Ingen til å skjemmes over, det er slitsomt å ha 100% anvar for et barn, og tro meg belastningen blir bare større hvor eldre barnet blir. Tenker da når det feks når skolealder.

 

Jeg ble møtt med respekt av alle jeg har snakket med hos BV og har bare godord å si om dem.

I dag hjelper de meg også økonomisk, alle utgifter til fritidaktiviteter dekkes, samt at jeg får tilskudd til bursdag og julegaver

 

Lykke til!

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

sønnen min er der knapt hver 4. helg skulle det stå!

 

 

 

I noen komunner tilbys det også avlasting, gjenom oppvekst og levekår tror jeg det er, så verdt og ta en tlf der også

Ametha har visst også noe opplegg for besøkshjem, så har du det i din by kan jo kansje det også være en ide??

 

Hilsen hun ove herr....

[Anonym bruker]

Tusen takk for langt og utfyllende svar :-)

 

Dette er en stor bøyg for meg. Vi klarer oss fint altså og jeg elsker henne over alt på jord. Men jeg må innrømme at jeg er sliten, jeg henger litt etter i noen fag og mitt sosiale liv er ikke-eksisterende (tenker da ikke primært på fest ol. men å kanskje kunne gå på kino, på cafè el.).

 

Økonomisk har vi det godt så det skorter ikke på noe, men... jeg må tenke litt mer kjenner jeg.

Er tøft å skulle be om hjelp og jeg føler veldig på dette at jeg "setter bort" barnet mitt.

 

Føler du det slik?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kjente på det samme som du beskriver i begynnelsen ja, MEN, jeg forpliktet meg jo ikke til noe før vi hadde truffet familien - da var alle mine negative tanker og dårlige sanvittighet vekke!

 

Jeg visste at dette ikke ville bli det beste for MEG, men også for gutten min! Det er verdifult for barn å ha positive mannroller i livet sitt (spesielt for jenter har jeg hørt) og ikke minst er det en super mulighet for sønnen min å se andre familiekonstalsjoner, enn vår lille mini familie på 2

 

Siden "vår" familie har det godt økonnomisk for han også være med på en del ting som jeg ikke har mulighet til å tilby ham nå, feks. hytteturer på fjellet og seilturer...

 

Og jeg er av den oppfattning at jo flere mennesker som er glad i et barn, jo bedre er det for barnet!! Det er jo fantastisk at han pga besøksfamilien har fått 2 voksne og 3 barn som er så glad i ham og som gir han så mye omsorg

 

De første 6 mnd var litt tøffe, og jeg fortalte ikke mange hvor han var, men nå når jeg er blitt 110 % trygg på at avgjørelsen min er til det beste for ham forteller jeg gladelig om "familien" til både skole, bekjente og ukjente!

 

Forutsetningen er vel at det er klaff mellom datteren din, deg og familien! Og der har du flere sjanser, om du ikke liker første familien så fortsetter BV å lete til de finner en passende en for deg/dere!

 

 

Tro meg, du komme ikke til å angre! Den helgen er gull verd, for meg og for sønnen min!

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det vil være godt for henne, men jeg skal ærlig innrømme at jeg kanskje tenker mest på meg selv her og det er kanskje derfor den sitter så langt inne. Jeg tenker at om jeg går til det skrittet så har jeg feilet som mamma.

Jeg tenker IKKE slik om andre altså

 

Slik du skriver det så høres det veldig positivt ut for alle parter og det er bra. Datteren min er veldig sosial og hun elsker å være med andre mennesker. Så jeg tror at en besøksfamilie kan tilføre mye positivt i livet hennes. Kanskje jeg er redd for at hun skal like dem bedre enn meg?

 

Vanskelig, men jeg tenker seriøst på dette - for oss begge to. Må kanskje la tankene modne litt før jeg ringer, eventuelt ringer.

 

HI

[Anonym bruker]

Datteren din vil aaaaldri like dem bedre enn deg, det lover jeg deg

 

Tenk på det, men til syvende og sist må du legge dine egne negative følelser tilside om du tror at det kan være til hennes beste!

 

Lykke til!