Gå til innhold

Barns reaksjoner på samvær


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en datter som er 4 år, og som i lang tid nå har vært veldig vanskelig å motivere til samvær med faren.

 

Faren hennes og jeg har hatt et veldig dårlig samarbeid helt siden bruddet for 3 år siden. Da det ble slutt mellom oss forandret han seg totalt, han ble sint og vanskelig, og det er han fremdeles. Fra å ikke være villig til å passe datteren sin da vi var sammen ville han plutselig ha delt omsorg for henne. Han har i årene som har gått kjeftet, vært sint og hele tiden truet med rettsak fordi jeg ikke vil la ham få så mye samvær som "han har krav på". Reiseveien mellom oss er lang, omtrent 5 timer, derfor er "vanlig" samvær vanskelig å gjennomføre. Vi har praktisert månedlige samvær som har vært av alt fra 4-14 dager lange. (vanligvis mellom 5 og 8)

 

Min erfaring er at jenta vår reagerer på lange samværsperioder, hun bruker lengre tid på å falle til ro her heime igjen. Etter enkelte samvær har hun blitt urolig, aggressiv, begynner å tisse seg ut igjen og går generelt tilbake i utvikling. Må bare legge til at jenta normalt er en veldig fornuftig og grei unge, hun har et godt utviklet språk og er blid og fornøyd. Hun er generelt verken trassig eller vanskelig, så jeg tror ikke det er tull fra hennes side når hun protesterer mot å dra til faren. Jeg tror henne på at det er vanskelig for henne å dra dit, men jeg vet ikke helt hvorfor.

 

Hun sier veldig tydelig fra om at hun ikke vil til faren, gang på gang gjentar hun dette, og det har hun gjort i ett år nå. Faren bagatelliserer dette, og mener lengre samværsperioder er løsningen.

 

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer og tanker rund dette med samvær, er det normalt at barna ikke ønsker å dra på samvær? Og når de ikke vil, kan man da forvente at det er en grunn for dette, eller kan slikt oppstå selv om samværsforelderen gjør en god jobb med barnet?

 

Magefølelsen min sier meg at noe er rart her, men jeg klarer ikke å vite sikker hva. Og jeg lurer på om jeg bare er preget av all kjeftingen og aggresiviteten faren har rettet mot meg de siste årene, eller om han faktisk har en negativ innvirkning på datteren vår.... Tanker, erfaringer og meninger mottas med takk:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg var slik som barn, jenta vantrives hos faren eller takler ikke samværet.

 

Jeg var noe ala slikt pga faren min presset meg og min bror hardt når vi var der, snakket stygt om min mor og presset oss med at vi skulle bo der.

 

Jeg ble urolig, mistet kontroll på avføring rundt 3-4 årsalderen pga presset. Da jeg ble eldre var jeg nervøs og redd da jeg kom hjem, usikker på det meste osv.

 

Jeg har kommet meg gjennom dette fra jeg var barn, men slikt unner jeg ingen.

 

Du bør få funne ut hva som egentlig foregår når hun er der.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...