2.barn kommer snart, men vi bare krangler,bør jeg gå?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor mye jeg orker mer nå.

Vi bare krangler, han har"truet" med at han skal gå i snart 2 år, jeg skal vist bli overrasket, men har holdt ut siden vi er under udi, og jeg vil at barna mine skal ha pappan sin her.

Men nå vet jeg ikke hvor mye jeg orker mer. Jeg bor i en by langt unna familien, og jeg kjenner det er tungt å bo her "alene" uten noe tilhørighet, sliter også med jobb. vet ikke om det er bedre jobbmuligheter der jeg kommer fra. Men mulig jeg kan studere så jeg har bedre arb.muligheter. Og kommet meg litt ut. Og får meg et liv. Jeg har jo egentlig mulighet til det siden vi bor i en by, men er fanget i mitt eget hjem.

 

Han var egentlig en fantastisk mann, men vi kommuniserer dårlig og passer egentlig ikke så bra sammen. Kjærligheten har bare blitt borte. Er bare han som skal ha det som han vil, jeg får ikke bestemme noe

 

Og jeg tenker på de små, de har det ikke bra slik det er nå.

Skal jeg bare legge meg flat og gjøre som han vil, og se hva som skjer? det blir da fred i huset, men jeg blir borte og utslitt.

Han har forandret seg, før hjalp han til og sånt, men nå er den kvinnediskriminerende siden kommet frem, jeg skal jobbe fulltid, hente bringe i barnehage, lage mat, vaske huset. og alt selv, og han skal sitte ved pc og tv og se på nyheter og sport, han skal spare alt av penger til hjemlandet sitt, og jeg skal betale alt av regninger, han skal også være ute hver helg, mulig noen kvelder i uka også. I ferier skal han kunne reise, jeg skal ikke regne med han, tenk på alle de i krig og sånn,så hvorfor skal jeg ha så mange forventninger til han?

[Anonym bruker]

Utifra det du skriver så tror jeg desverre du vet svaret på dette selv....

 

[Anonym bruker]

Du vet hva du må gjøre. Han mister muligens muligheten til å bli i landet, så barna mister pappan sin, men det er bedre enn å ha en pappa som gjør hverdagen uutholdelig for alle.

Ikke la deg tråkke på lenger. Det er ikke han som bestemmer når han velger å bo i Norge. Her har vi andre rollefordelinger.

[Anonym bruker]

Kom dere i parterapi!

 

Du er full av hormoner og UVI er en prosess som kan være en stor belastning på par. Ikke gi opp midt i en sånn prosess, men søk hjelp!

 

Ingen skal legge seg ned i et parforhold, men dere må jobbe med forholdet så det ikke svinner hen. Ring til familievernkontoret og få en hastetime til parterapi. Snakk evt med jordmor om hvor du kan henvende deg for å få hjelp til forholdet deres.

 

Det er mulig mannen din er en idiot og at dere kommer frem til at skilsmisse er det beste, men jeg mener nå at så lenge man har barn skal man ha gått en stund i parterapi for å se om man kan redde forholdet før man gir opp!

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Ja jeg vet vel egentlig hva jeg bør gjøre. Er så vanskelig å få startet prosessen. Han sier han klarer seg uansett. Så vet ikke hvorfor han ikke drar eller jeg har gått før.

Har snakka med familievernkontoret og hadde time, men så ble jeg gravid, og bare spøy den tiden. og forholdet var "bedre", så dro ikke. Men angrer på det nå.

 

hilsen meg som skrev hovedinnlegget er det HI man signerer seg med da? er ikke helt inn i dette forum opplegget...

[Anonym bruker]

Hei,

 

det høres ikke spesielt bra ut, nei... Hva med å foreslå at dere flytter dit du kommer fra, så får du tilbake litt av ditt sosiale nettverk? Han vil sikkert nekte, men kan du ikke stå på ditt og kreve at dere gjør det?

[Anonym bruker]

UDI ikke UVI

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tror ikke han egentlig er sånn, han var ikke slik i begynnelsen. men vi begge er vel "lei" av hverandre og kommer oss ikke videre. Og er mulig en reaksjon på det. Ja UDI legger et stort press. Vi har jo hatt en "lett" sak iforhold til andre, men det uromomentet er der.

Vi har ofret venner og familie for at vi skal få være sammen.Man ser virkelig hvem som er der for deg når du er i en slik situasjon. Har møtt mye rasisme der ute. er lei av alle utlendingvitser og formaninger om hvordan de er, og jeg måtte passe meg osv.

 

Jeg har sagt vi bør gå til slik time. Men han vil ikke. Dette skal vi klare selv hvis vi skal fortsette.

Han vil heller ikke på meklingsmøte.

 

Og ja hormonene herjer.

[MJ<3]

Høres ut som en situasjon jeg har vært i...

 

Send meg en pm om du vil "prate".

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikkje klart detta men det er du som må finne det ut.

 

Jeg får den følelsen at du skal adlyde min kreterier for det er slik i mitt land.

[Anonym bruker]

Sånn går det faktisk om du blir sammen med en viss type utlendinger. Om han får oppholdstillatelse så stikker han nok, gjør han det ikke er det fare for at han tar barna til hjemlandet.

Du klager over at folk er rasister, men les igjennom innlegget ditt da? Han sender alle pengene til hjemlandet (Veldig mystisk! Her hadde jeg sjekket hvor det gikk hen!) han er kvinnediskriminerende og han truer deg.

 

Skjønner ikke at oppegående norske kvinnfolk går etter slike folk. Forstår det bare ikke.