Datter som gråter etter faren sin..

[Anonym bruker]

Hei

Jeg og faren til datteren min er skilt, og har vært det siden hun var ett år. Nå er hun fire år, og spør etter faren sin hele tiden. Det har begynt å bli mer av dette ettersom hun ble eldre. Hun ser han kanskje to dager i måneden. Han er ikke en far som stiller noe særlig opp for datteren sin, men når han har henne virker det som han er flink å gi henne oppmerksomhet. Hun sier ofte ting til meg som: "Det er best å bo hos pappa, jeg vil til pappa, jeg er glad i deg mamma men jeg vil være med pappa o.l" Det er så sårendes.. Jeg blir så lei meg hver gang jeg hører dette.. Foran henne så reagerer jeg slik jeg tror jeg burde, sier at jeg skjønner hun savner pappa, at vi kan ringe han o.l.

 

Men dette er så vondt. Noen ganger ser jeg at hun er veldig lei seg, hun gråter hver gang når han leverer henne tilbake til meg, og er kjempe glad når han kommer for å hente henne. Hun har også perioder hvor hun er sutrete og snakker om pappa, og tenker at hun sørger for at hun ikke er mer med pappan sin.. Jeg har hele tiden gjort alt jeg kan for datteren min, jeg elsker henne så utrolig høyt, og har ofret mye for å være der for henne 100 %. Det sårer meg også veldig når faren hennes sier til meg at han tror hun ikke har det bra hos meg, siden hun gråter når hun skal til meg etter å ha vært hos han.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette, føler meg som en dårlig mor siden hun helst ønsker å være hos pappa, er det noe jeg har gjort feil o.l... Og det er selvfølgelig trist å se at datteren min ikke har det bra mange ganger pga dette. Jeg skulle egentlig ønske faren var ute av bilde da han ikke er et godt forbilde for henne i det hele tatt..Mest av alt håper jeg han blir bedre selvfølgelig, og stiller mer opp, for sett fra datteren min sitt synspunkt ønsker jeg så klart at hun skal ha kontakt med faren sin. Noen som har opplevd/opplever lignende reaksjoner fra barna?

[Anonym bruker]

uff må vere grusomt vanskelig for deg ! hvet ikke hva jeg skal si for at du skal føle deg bedre med deg selv som mor. men som du selv skriver hr du ofret mye for å vere der for datteren din 100 %. de at datteren din liker seg hos faren sin kan vere for at hn ikke har mye grenser å at han gir henne og lar henne gjøre de hun vil, å de liker jo barn!! så kan vere mye sånt som er inni bilde. kanskje han har litt meir energi dei få dagene han har henne til å finne på ting enn de du har si du har henne hele tiden. jeg er alenemor selv å de er ikke noen enkel jobb, har så mye ansvar måtte tenke på alt...alt skal vere i orden. du må vertfall slutte å tenke på de som en negativ ting at hun liker seg hos faren sin, er bra de, men jenten liker seg nuk egentli best hos sin mor

 

forstår jenten litt også, hun er så glad når pappaen endeli hr tid, så går tida så fort så må hun hjem til mamma, når hun hvet de er lenge til neste gang..sikkert begynt å bli sårt for henne...

jeg var hele tiden med moren min, men av og til skulle jeg på besøk til farmor(min far bodde der) han sa aldri noe til meg, var veeldi sårende, de husker jeg fra jeg var 4 år. jeg hadde en stor klomp i magen hver gang han kom inn i rommet, for jeg hadde lyst å leike med ham, men han såg ikke på meg engang :S

 

kan vere noe med denne alderen, at en forstår mer, hvet ikke helt..

 

men håper du ikke tar deg nær av det din datter sier å hvertfall ikke at exmannen sier hn tror ikke datteren har det bra hos deg.. hva hvet vel han om de, hadde du ikke vore en god mor for jenten din ville nær familie reagert på det.

 

synest du skal snakke med exmannen om hva di gjør på når han har henne, hva grenser han setter å liknende. å at han må holde leggetider å regler hjemme hos seg, så skal du se at datteren helst vil hjem til mor

 

lykke til!!

[Anonym bruker]

23.20, hvorfor bruker du ikke stor bokstav etter punktum?? Du har kanskje mye fornuftig å si, men jeg orker rett og slett ikke begynne å lese det som ser ut som en eneste laaaang setning!

 

Til Hi. Jeg skjønner godt at det er sårt når datteren din favoriserer pappa, men du må huske på at deg er hun 100 prosent trygg på, hun vet at du er tilstede for henne uansett. Så lenge hun ser faren sin så sjelden, lager hun seg nok en litt urealistisk oppfatning om hvor kul han er. Det er klart det er lett for han å være den kule pappa'en som finner på mye gøy og som alltid er blid når han ser henne et par ganger i mnd.

 

Slapp av og tenk at du gir datteren din det viktigeste du kan, nemlig kjærlighet, trygge rammer og et stabilt miljø. Så får du bare svelge i deg at pappa er kul - etterhvert som hun blir eldre ser hun hva du er for henne!

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

To dager i måneden er ikke mye. Datteren deres skjønner nok ikke at tid hos faren ville gått utover tiden sammen med deg, og at hun dermed ville savnet deg også.

Det er jo det som ligger i ordene oppløst familie, dessverre... Man kan ikke være like mye sammen som før.

 

Datteren deres ønsker å være sammen med begge foreldrene samtidig. Er det mulig at dere alle sammen kan kjøre til en fornøyelsespark, eller lignende? Er dere såpass på talefot?

To dager i måneden med pappa oppleves som veldig lite for datteren deres.

[Anonym bruker]

23.20, du kan ikke være særlig opplyst... Selvfølgelig liker (og trenger barn) å ha grenser, det de ikke liker derimot er avstraffing. Tror du blander disse to. Grenser skaper trygghet. Det samme gjør rutiner. Det at barn vet at det er middag på bordet hver dag og leggetid til samme tid hver dag gjør de med tiden trygge barn og voksne etterhvert.

 

Men forstår far godt om han ikke holder rutiner og grenser fra punkt til prikke, han ser jo barnet så sjeldent. Likevel er det viktig med alle måltider på bodet, leggetid og at barnet vet hva det ikke får lov til å gjøre.

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen, HI! Dattern sin ser faren sin regelmessig nå. ( Ikke da hun var yngre. Er 6 nå.), men hender likevel hun gråter og sier hun vil bo hos pappa.(spesielt etter jeg har vært litt streng) Jeg har vært alene med henne i 5 år da barnfar bare stakk etter et år. Jeg elsker jenta mi over alt på jord og vet jeg er en god mor. Det stikker skikkelig når hun sier hun vil bo hos pappa og enda verre når hun henger om halsen på han når han skal levere og sier hun vil være med han hjem igjen og gråter. Da føler jeg meg som det verste menneske på jord. Likelvel må vi tenke på at de er barn og de vet nok ikke helt hva det innebærer det de sier. I ditt tilfelle er det jo veldig forståelig ettersom hun ser faren sin så sjelden. Det hun higer etter er jo mer fra han, ikke mindre fra deg. dattern min og meg har et nært og godt bånd og har det alltid morsomt sammen. Nå har hun også fått en stefar hun er glad i og en lillebror/søster på vei. Er lettere å takle det nå når hun kommer med sånne uttalelser om at hun vil bo hos far, Er sjelden det kommer nå. Husk at jenta di ikke mener det så bokstavelig som hun sier det og at hun ikke vet at det sårer deg eller hva det egentlig innebærer. Vet det gjør innamri vondt å høre, men det er deg hun er trygg på. Du er senter i hennes liv, hun savner bare pappan sin

[Anonym bruker]

Syns anonym 08.59 har mye smart å si. Jeg har ikke vært i situasjonen selv. men kjenner noen som har vært i det samme. der er pappan totalt borte, de møtes 1 gang i året siden han ikke bor i Norge lenger. Men hun har løst det med å ha flere menn i nær omkrets. Blir litt annerledes. Men kanskje det kan hjelpe, hvis pappan ikke kan vil ha mer kontakt.

[Anonym bruker]

hei... tenkte jeg bare ville skyte inn at lillemann også sårt og hulkende vil til Pappa når jeg f.eks. bestemmer noe som ikke han vil og da er pappa bare på jobb (det er ikke alltid det er en foranledning heller). Det kjennes jo ikke så sårt ut i.o.m. at det er min fineste mann han vil til, men det hender absolut at det bare er Pappa som skal pusse tenner, IKKE MAMMA etc etc

 

Din ex kjenner henne jo for dårlig til å si noe om hvorfor hun gråter når hun skal til deg igjen. Ofte er det mye spenning i kroppen som skal ut etter nye opplevelser og det kommer nesten alltid ut med mamma :-)

 

Min lille gutt har grått litt et par ganger når jeg henter ham i barnehagen og det skjer aldri når min mann henter ham... det er som om han slipper alt løs når jeg kommer.

 

Din datter er nærmest deg og slipper seg løs når du er der :-)

 

Bare nør opp under selvtilliten til BF du og la ham tro at hun helst vil være hos ham :-) Kanskje han kommer mer på banen da!

[Anonym bruker]

HI her, vil bare si tusen takk for alle tilbakemeldinger. Det hjalp meg å lese svarene deres, spesielt ditt 08.57 om jeg husker riktig? Du som også har en datter som har sagt og oppført seg endel likt som min egen datter. Godt å høre at man ikke er alene, at det kan være veldig normal oppførsel for et barn som ser veldig lite til den ene forelderen.

Veldig fint å høre at det går bedre med dere nå, at jenta di venter en lillebror eller lillesøster (det gjør min og og at hun har fått en stefar som hun trives sammen med

 

Takk igjen for støtten

[Anonym bruker]

Hei:) vi har hatt det sånn i perioder, nå er barnet mitt eldre enn jenta di og fortsatt kan det hende h*n gråter når han skal legge seg fordi h*n savner pappa. Leeeenge følte jeg meg såret, da som deg, pappaen har stilt opp likt null og jeg har ofret mye for at h*n skal vokse opp trygt og lykkelig...men har skjønt i ettertid at det er en normal reaksjon å savne pappaen sin og at h*n faktisk ville være mer hos pappa betyr bare at h*n har det bra når h*n er der og det gir meg tryghet. Barn ser ikke de tingene vi voksne ser...jeg har i hvertfall skjermet h*n for mye som h*n kommer til å vite når h*n blir stor tenker jeg. I tillegg har h*n ikke grenser når h*n er hos han, siden det er annen hver helg..så de bare koser seg uten det hverdagsstresset og barneoppdragelse vi ellers har... Ikke tolk hennes savn etter pappa som om du er en dårlig mor, det er jo pappaen hennes, helt klart savner hun! hun er veldig glad i deg og jeg er sikkert på at du gjør en god jobb som mor!! Heller vær der for henne når hun er lei seg, hun trenger deg!