To-åring som ikke spiser noe annet enn brød!

[Springbaby2012]

Uff nå er jeg litt oppgitt...

Har en gutt på 2 år3mnd som i flere mnd nå ikke har villet spise middag! Han nekter å smake på ting, og er veldig bestemt på at han ikke vil ha middag. Han spiser litt pølse og pasta, men ellers så spiser han absolutt inegnting varm mat!

Han har ikke alltid vært slik. Han begynte å spise vanlig mat da han var 6 mnd, og spiste da alt! Både fisk og grønnsaker. Men så begynte han plutselig å spytte ut grønnsaker, etterhvert fisk og kjøtt, og nå nekter han å smake på noe som helst.

Han spiser ellers godt med brødmat og pålegg. Han spiser alt fra ost, leverpostei og makrell på brødet. Så jeg er ikke bekymret for at han ikke får i seg nok mat, eller næringsrik mat!

Men jeg skulle jo gjerne ønske at han kunne spise middag sammen med oss! Og ja, jeg dekker opp til alle tre, og han får alltid middag på tallerken sin. Men han vil ikke spise hvis det ikke er pasta med ketsjup!

Blir jo litt lei innimellom, jeg vet jo at han ikke kommer til å spise. Men jeg føler jeg bare må fortsette å tilby han middag. Så kanskje han smaker en vakker dag!

 

Er det flere som har det slik, eller har hatt det slik?

Kom gjerne med erfaringer eller råd!

 

Det er akkurat som at han på en måte liker å bestemme når det kommer til mat. Det er jo egentlig det eneste han får lov til å styre litt over selv, for jeg kommer aldri til å tvinge i han mat! Han skjønner sikkert at det er han som har kontrollen, og han er jo i en veldig bestemt fase for tiden. Han trasser som bare det, men ellers er det jo vi voksne som bestemmer hvor grensene går.

Jeg må jo bare håpe at det vil snu en dag....

[Gjest yrild]

Er helt enig med deg at tvang ikke er måten å gjøre det på, men samtidig hadde jeg ikke latt min lille stump bestemme at han bare vil spise, pasta, pølser og brød...

 

Enten så serverer du det dere spiser og han spiser, eller spiser ikke, men blir ikke tilbudt noe annet før ved neste måltid, eller du fortsetter å lage spesialmat til ham. Hvis han vet at han kan få pasta med ketsjup til etthvert måltid, så blir det nok fort til at han krever det?

 

Samtidig tenker jeg at hvis du ikke synes det gjør noe å servere ekstra mat til ham så er det kanskje ikke her dere bør fighte hvis han ellers også har mange områder der han trasser :-)

 

 

[Lemonia]

Jeg tror ikke dette er så uvanlig. Jeg har selv en snart treåring som har vært småspist siden han passerte året. Han er ikke kresen, så sånn sett er ikke problemet det samme som ditt, for han spiser alt, han spiser bare så utrolig lite av det og vil gjerne bare ha én ting til middag. Det kan dessuten variere fra dag til dag, en dag kan det være bare brokkoli, men hvis jeg serverer brokkoli neste dag også kan det være han bare vil ha pølser den dagen. Jeg tenker at han er en normal, frisk og aktiv gutt og trenger ikke spesialbehandling i matveien. Jeg forsyner ham alltid med litt av alt, men han trenger ikke spise det han ikke vil. Det er klart at det er trist når han forlater bordet etter å ha spist to pastaskruer og en brokkolibukett, men sånn får det bare være.

Trass kjenner jeg også til, og den kan også finne sted ved middagsbordet. Det kan være så lite som at jeg gav ham gaffel i stedet for skje. Jeg gidder ikke være med på spillet hans med trassing og spisenekt om ting ikke er 100% som han ønsker det. Når han blir sur eller legger seg på gulvet spør jeg enkelt om han er ferdig med å spise og er svaret ja forsvinner tallerkenen og måltidet er over for hans del. Svarer han nei er beskjeden at om han vil spise mer må han sitte på stolen sin. Det tok ikke mange dagene uten mat før han forstod at dette var regelen og at det ikke ble mer mat før kveldsmat.

Jeg har etterhvert innsett at han tydeligvis ikke lider noen nød. Innimellom slår han til og spiser masse og jeg vet at han spiser hele matpakken sin i barneparken så han får i det minste ett stort måltid hver dag. Han er en slank gutt, og ligger godt under gjennomsnittet på vekt i forhold til høyde, men samtidig trenger ikke alle barn ha tykke lår og bollekinn. Han er den han er, og vi får bare håpe at appetitten kommer etterhvert. Jeg vil ikke gjøre mat til en kamp, det skal være hygge og kos for alle. Han skal ikke spise for at vi skal bli fornøyd, han skal spise for sin egen del. Likevel ønsker jeg å gjøre det klart at det er vi som bestemmer hva som serveres og at vi har enkelte regler som at han må sitte ved bordet når han spiser og forlater han bordet er måltidet over. Han får styre hva og hvor mye han spiser og det er helt greit. Jeg tvinger ikke i ham mat, og jeg blir ikke sur om han ikke vil spise. På den måten har vi fordelt kontrollen mellom oss og det fungerer veldig bra.

[Springbaby2012]

Det er jo ikke slik at jeg koker pasta eller pølser til han hver dag. Men nå skal det sies at vi er glad i pasta, og har det som tilbehør opptil flere dager i uka. Vi bruker dog bare fullkornsprodukter! Så når vi f.eks har fiskekaker, så koker jeg makaroni til. Da spiser han selvfølgelig bare makaronien. Også har vi jo pølser innimellom, og da er det bare det han vil ha! Han spiser aldri et fullverdig måltid! Og det må for all del ikke være saus! Det kan ikke være saus på makaronien f.eks, da nekter han!

 

Vi er ganske seint ferdig på jobb, så det blir sein middag. Vi spiser ca 16.45. Så hvis han ikke spiser middag, og må vente til neste måltid, så viker ikke det til å være et problem for han! Han legger seg 19, så kveldsmat spiser han da halv sju. Det blir liksom for kort tid til at han skjønner konsekvensen av at hvis han ikke spiser så må han gå sulten!

 

Det er vanskelig, og tro meg, jeg har ikke en plan om å bli en mor som lager flere forskjellige middager! Jeg er selv vokst opp med en type middag, og ville vi ikke ha, så måtte vi bare pent spise brød senere på kvelden!

Men jeg kjenner det er utfordrende.....

[Lemonia]

Ja, det er utfordrende, men for min del ble det lettere ettersom tiden gikk og jeg så at han ikke led noen nød av å spise så lite som han gjør. Det ble hyggeligere for alle og mer avslappende for meg da vi lærte oss å slappe av og la ham spise så lite eller mye som han vil, men samtidig ikke gjøre noe ekstra for at han skal spise. Det betyr ingen spesialmåltider til ham, han får ikke yoghurt eller kjeks bare for at han skal få noe i seg og han må sitte ved bordet sammen med oss en liten stund selv om han har erklært at han er ferdig etter to biter. Jeg tenker at han sikkert vokser det av seg og at akkurat nå er det viktigste at han er sunn og frisk og vokser som han skal, og at måltidene ikke er en kamp.

[Underveis -->]

Er han med å lager maten? Her er 2-åringen med å lager mat og får smake på alt om han vil (inkl det som er surt og sterkt). Nå er han en unge som er glad i mat, men jeg tror at mye av årsaken er at han alltid har fått smake på det vi lager, og at vi lager mat med smak! Ikke mye ketchup og "enhetssmak" her altså. Det er ting han ikke spiser, som reker og sopp, men det er lov å ikke like ting. Nå i det siste har han begynt å si at han ikke vil ha kjøtt (f.eks.), bare ris, men det er no go her i huset. Skal han få ris (eller pasta), så må han også ha kjøtt på tallerkenen. Han må aldri spise opp maten sin, siden det er vi som forsyner ham, og som sagt: Siden han engasjeres i matlagtingen, så vekkes nok også matinteressen ekstra. Han får egen kniv og skjærer agust og tomat og får røre og søle ;-)