...og prisen for verste mor går til meg...

[Anonym bruker]

Min sønn er 10 måneder. Det var en slitsom graviditet, en mer slitsom fødsel og tiden etter var ganske slitsom.

Jeg var nok ikke forberedt på hvor tøft livet som mamma kunne være, selv om jeg har sluppet billig unna i forhold til mange.

 

Jeg er kjempesliten, til tider har jeg sagt (inni meg) "helvetes drittunge"..osv.. får vondt inni meg når jeg skriver dette.

Jeg har blitt sint på han når han har gråti av forskjellige grunner (han har vært trøtt, sliten, lei)..

Dagene våre går med på at jeg sitter i sofan, ser tv, surfer.. Han leker på gulvet (han får selvfølgelig mat og stell!!!). Vi koser litt innimellom, ser litt i ei bok, er litt ute, går noen turer. Men "utelivet" er veldig sjelden, kanskje 2-3 ganger i måneden.

For tiden er han veldig klengete, kjenner jeg blir både glad og oppgitt og lei pga det. Slitsomt. Ropte oss til han i dag, at han ikke måtte være så klengete.. han gråter lett om dagen hvis jeg ikke bærer på han.

 

Til alt "hell" venter vi en ny baby om noen måneder.

Jeg er redd for alt nå. At jeg skal bli en dobbelt så dårlig mor, ødelegge to liv, gjøre to liv usikre.. ikke ønske nr. to like velkommen som med nr. en.. huff.

Måtte bare få det ut...

 

 

[Anonym bruker]

Uff da!

 

Ser ut som om du har kommet inn i en ond sirkel.

Kanskje på tide med litt miljøforandring? Komme seg ut i jobb igjen f.eks (selv om du er gravid igjen), dra på trening?, treffe venner?

[Anonym bruker]

Vi har litt stram økonomi for tida, men er på trening en gang i uken.

Jobb har jeg ikke nå, men kan ikke heller pga manglende barnehageplass. Har vært hjemme siden påsken i fjor, og merker jo det.

 

men takk for tips, innspill

[Anonym bruker]

Tror du trenger å finne noen som er i samme situasjon som deg. Hvor er pappaen i alt dette? Er han aldri med på å få i gang trilleturer, lek i hagen, eller andre småting som liver opp hverdagen? Om han ikke gjør det, og du ikke får til, så må du finne noen som kan hjelpe deg med å dra deg opp av sofaen. Du kan ikke fortsette som du gjør nå.

[Anonym bruker]

Jeg tror du har svangerskapsdepresjon..el lignende. Søk hjelp hos helsesøster,el din fastlege...

[Anonym bruker]

Far skal vel ha permisjon?

Eller han kan ta over din og du gå ut i jobb

[Anonym bruker]

Kom deg ut sammen med ungen :-) Det finnes vel andre mødre i nærmiljøet, barselgrupper, evt åpne barnehager?

 

Jeg hadde blitt helsløv og sur hvis jeg ikke hadde kommet meg ut blandt folk både titt og ofte :-) Man trenger daglig innputt fra andre enn en baby...

[Anonym bruker]

Enig med hun som sier at du trenger en miljøforandring. Både du og ungen.

 

Hvorfor tar du han ikke med i åpen barnehage?

 

Ellers foreslår jeg at du ringer helsestasjonen og spør hvilke tilbud som finnes rundt omkring. Babysvømming, babysang, barseltreff.

 

Og så bør mor komme seg litt mer ut på kveldstid etter babyen er lagt. Treffe venner, gå på kino, besøke familie eller bare rusle en tur alene.

 

Og så MÅ du komme deg ut på trilletur hver dag. Det gjør underverker for humøret både for store og små.

[Anonym bruker]

Far har tatt ut sin permisjon, og mens han hadde det var jeg kjempedårlig, kastet opp pga den nye graviditeten.

 

Han stiller opp for meg og ungen, står opp med han så jeg får sove, skifter, steller, mater, koser og leker. Han har en stressende jobb, og er sliten når han har fri.. og, som meg, en god posjon med lathet tror jeg.

 

Skal prøve å ta det til meg, reise ut mens jeg har "kropp" til det (er ikke så mange måneder på vei).

Tusen takk for at dere ikke dømmer og er sinte på meg.

[Anonym bruker]

Huff, jeg forstår at du har kommet i en situasjon som er vanskelig for deg, og jeg dømmer deg ikke, men vær så snill: Kos med gutten din! Han er kanskje en del grinete fordi han trenger nærhet. Husk at du er ALT for ham, han elsker deg betingelsesløst, og kos og nærhet fra deg er det eneste han trenger i tillegg til mat og varme!

Denne babyperioden er så fort over, snart har han ikke tid til deg lenger og da vil du savne kosegutten din

 

Lykke til, og hør på tilbakemeldingene du har fått her, de virker veldig fornuftige!

[Anonym bruker]

Begynte å gråte nå.. Hoff. Jeg føler meg så fæl.

Fra og med i morra skal jeg virkelig jobbe hardt for å ta meg sammen, både for hans og min del.

 

 

Tusen hjertelig takk, alle sammen!

[Anonym bruker]

dårlig mor er du nok ikke, men oppgitt ja.

KOM degut på tur med barnet ditt. stakkars liten, han fotjener frisk luft, og det gjør mammaen hans også!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Jeg klarte ikke ordentlig å glede meg over jenta mi før hun var godt over et år. Når jeg ser på det i ettertid, skjønner jeg at jeg fikk en svangerskapsdepresjon som fortsatte etter babyen kom. Det er helt grusomt, for man føler seg så mislykka. MAn kan ikke forestille seg på forhånd hvor slitsomt det er å få en baby, og alltid måtte sette noen andre foran seg selv. Jeg følte til slutt at jeg ikke klarte å ha en normal samtale med folk lenger, ikke engang om vær og vind. Så usikker og utsletta følte jeg at jeg ble, og klarte ikke å se gleden i noen ting. Skulle ønske noen hadde hjulpet meg den gangen, så jeg kunne fått hjelp. For jeg skjønte ikke den gangen at jeg var deprimert. Redningen min ble at hun begynte i barnehage. Sakte, men sikkert fikk jeg tid til meg selv og fikk mer overskudd til lillemor når hun kom hjem fra barnehagen.

Men helt bra ble jeg nok ikke før jeg fikk nr 2. Det er to år mellom barna. Det var en slitsom graviditet, men jeg slapp unna en ny depresjon. Da lillesøster ble født, blomstret jeg opp. Jeg ble full av energi. Begynte å bake, lage flotte middager hver dag, og koste meg virkelig i min nye tilværelse. Dette ble et vendepunkt for meg. Jeg har fått masse ny selvtillitt, og føler at forholdet til storesøster bare har blomstret opp. Jeg tror det har mye å gjøre med at jeg følte meg så usikker på alt den første gangen, redd for at andre tenkte at jeg er en helt udugelig mamma osv. Men nå har jeg endelig klart å mestre det å ha en baby.

Jeg håper og tror at det vil skje med deg også. En stor klem til deg fra en som vet godt hvordan du har det!

[Anonym bruker]

Gratulerer! Visste ikke de delte ut slike priser...

[Anonym bruker]

Jeg gjentar det en annen skrev oppi her: ÅPEN BARNEHAGE!

Dere får et nytt liv, jeg lover!

[Anonym bruker]

Nok en gang, tusen takk. Det er faktisk godt å høre at andre har hatt det på en lignende måte, eller forstår meg.

 

Dessverre finnes det ikke åpne barnehager her hvor jeg bor, men jeg har en lekeplass ikke så langt fra hjemme som jeg får bruke litt hyppigere.

 

Tusen takk!

[Anonym bruker]

Etter litt surfing på morrann tok jeg meg sammen, vi har vært ute, gått tur, vært på butikken, bakt eplekake (jeg har bakt, sønnen har spist epler ), vi har kost, lekt og prata masse. Har også meldt oss på noe babysangkurs.

 

Nå skal vi bare leke med litt duplo og litt forskjellig før det blir legging, og så skal jeg på trening..

 

hilsen hun som startet tråden!

[Anonym bruker]

Så godt å høre at du har tatt tak! Det første skrittet er alltid det tyngste.

 

Jeg syns at i dag går prisen for beste mor til deg:-) du er kjempetøff som klarer å snu en vond situasjon til den fine dagen dere har hatt.

 

Ønsker deg og lillegull en strålende høst.

[Anonym bruker]

Takk! <3

[bIomstre]

Hei.

 

Så bra at du har meldt dere på babysang, det er sikkert et skritt i riktig retning! Også ville jeg bare nevne det du sier om at babyen er så klengete for tiden. Han er i rette alder for å få separasjonsangst! Det er slitsomt mens det står på, men det går over :-)

 

Hjelp han å gjøre han trygg mens det står på. Si alltid i fra hvor du går (selv om du bare går til naborommet), og tilby han altid å være med (bruk heller 5 min å ta på han jakka så han kan være med til postkassen). Det varer ikke så lenge før de har null interesse for hva du bedriver og de slutter å være klengete.

 

...og verdens verste mor? Neppe, for hun har ikke evne til å innse sine svakheter selv :-)

[Anonym bruker]

Så godt at du ser lysere på det idag:-)

 

Har det litt sånn som deg, bare at jeg har to barn og begge har nå startet i barnehage.(største har gått der lengst) Var veldig dårlig hele tiden med begge mine da jeg gikk gravid, så mye deprimert og det har egentlig ikke gitt seg, er mye sinna og irritert også, mer agressiv. Ikke noen god følelse, men er bestemt på å snu den vonde sirkelen jeg også, klarer det ganske greit, men noen dager er verre enn andre.

 

Sender en god klem til deg og andre mødre som har det vondt inni seg.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare fortelle deg at da jeg gikk gravid med nr to, var jeg også veldig sliten og taklet noen ganger dårlig trassingen til barn nr en. Jeg har riktignok litt større alderforskjell på mine to, men jeg tenker i ettertid at jeg var en dårlig mamma de siste månedene av graviditeten. Var så sliten og tung, og klarte ikke løfte og kose med ungen, så det var ikke noe kjekt. Håper det kommer seg for deg. Det kan være lurt å snakke med mannen din om følelsene dine, så blir det kanskje lettere for ham å avlaste deg.

[Anonym bruker]

Jeg har pratet litt om dette med mannen, men jeg tror ikke han helt forstår. ...men nå går det mye bedre da.

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ser ut til å gå bedre med dere:)

 

jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver, og jeg er skikker på at jeg hadde en lett fødselsdepresjon. En krevende start på karrieren min som trebarnsmor, kan man si. Baby vrælte 8 uker i strekk (i alle fall føltes det sånn..)

 

Hvis du blir veldig sliten og får "tilbakefall", så kan legen kanskje sykemelde deg. Da får far permisjonen.

Tanken har i alle fall streifet meg!

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Hvilket fylke bor du i?