legen min mener jeg burde si opp jobben min..

[Anonym bruker]

Saken er den at jeg er sykmeldt i fra jobben pga psykiske greier. Går på 5uka nå men har vært sykmelt for det samme før også i dette året. Greia er at nå fikk jeg to uker på meg til og ta et valg - enten si opp jobben min og gå over på noe som heter friskmeldning til nav i 12uker, har jeg ikke fått jobb innen den tiden så går jeg over på dagpenger. Kjente at det kokte inni meg da han sa det, for hviken rett har han og si slik -. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha en årsak til og være sykmeldt og min årsak var veldig tynn, hadde jeg hatt en knekt fot,brekt en finger eller noe så hadde saken blitt noe helt annet. Men psykiske årsaker er ikke det en reel årsak til ikke og gå på jobben??? Man blir fryst ut og tråkka på gang på gang??

 

Eller så måtte jeg bare bite tenna sammen og gå tilbake,søke nye jobber mens jeg var der. Var innom i går med sykmelding og jeg skalv innvendig - dette er ikke meg. Kjenner ikke igjen meg selv i dette her. Prøver og fortelle legen dette men har hører ikke. Er det noen andre jeg kan ta kontakt med???? Selv mener jeg at jeg har rett på sykmelding inntil ett år - og i løpet av den tiden så har jeg helt sikkert fått meg ny jobb.

[Anonym bruker]

Men er du psykisk syk pga jobben? For da er det jo riktig det han sier. Men at årsaken til sykemelding er tynn, er det sløveste jeg noensinne har hørt!

 

Regner med at du er i behandling for hos psykolog siden du har være sykemeldt for det samme tidligere...? Da kan psykologen sykemelde deg....tror jeg....

[Anonym bruker]

Er du fagorganisert? Der kan du få hjelp.

 

Du skal IKKE stille opp alene til møte med lege, arbeidsgiver og NAV. De psyker deg helt ut, og når du har det psykisk dårlig, er det det verste du kan finne på.

 

Min mann ble presset til å si opp jobben sin etter å ha vært sykemeldt i seks måneder. Han var dum nok til å tro at han klarte seg alene på det møtet. Det gjorde han ikke.

[Anonym bruker]

Så fint at det er leger som ikke sykmelder og lar folk gå hjemme for hva som helst. Jeg beklager, men det er så mange unnasluntrere der ute (sier ikke at du er det).

 

Men, legen har jo rett da. Om det er psykiske grunner til at du ikke kan jobbe der du har fast jobb, må du jo ikke jobbe der, men kanskje få hjelp av NAV til å få en annen jobb. Mange har litt tøffe dager på jobben, uten at de sykmelder seg av den grunn. Trives du ikke, så slutt, finn deg noe annet å gjøre. Du er jo ikke for syk til å jobbe.

 

Rett på sykmelding i ett år? Beklager, men sånn fungerer det ikke.

 

Jeg håper du finner en jobb du vil trives med. Men om du blir sykmeldt i ett år, husk å si opp jobben etter 9 måneder, ellers må du jobbe oppsigelsestiden på 3 mnd etter sykmeldingen din går ut.

 

[Anonym bruker]

dette er noe som har skjedd for en stund tilbake - og jeg føler meg dum. Da jeg var innom jobben i går smilte jeg og sa hei til kollegene min men ingen sa hei bortesett fra ei som alltid er koselig. Jeg gikk kansje 5cm fra ho ene men nei..er sikkert jeg som er teit..men når folk ikke kan si hei så tar jeg det ille og tankene begynner og rulle. Vettu legen sa at jeg ikke behøvde psykolog for så ille er det ikke.... og ved siden av har jeg dattera mi på har en forsinkal utvikling som krever ganske mye så nå er jeg helt tom for alt som heter energi....

[Anonym bruker]

oppsigelses tiden er på 1mnd.

[Anonym bruker]

Om legen har rett eller ikke kommer vell ann på hvorfor du er sykmeldt. Om du ikke takler presset på jobben eller liknende blir vel set på samme måte som om du ikke er fysisk sterk nok til en jobb. Da må du finne en annen.

Hvem som har rett her kommer helt ann på hva som feiler deg og hva det skyldes.

[Anonym bruker]

og du har rett, jeg er ikke for syk til og jobbe,men jeg blir syk av den jobben jeg har i dag og de jeg jobber sammen med.

[Anonym bruker]

Er det konfrontasjoner på jobben som gjør at du blir fryst ut?

[Anneeli]

Legen har rett. Si at du ønsker sykemelding ut oppsigelsestiden og så forsvinner du fra den jobben. Å ha problemer på arbeidsplassen er sjeldent grunn for sykemelding og noen ganger kan man føye til et veldig Dessverre til den setningen.

[Anonym bruker]

Jeg ble sykemeldt etter 4mnd i ny jobb. Kom tilbake etter 4 uker på ferie, og fikk "slengt" etter meg fullt ansvar. Vanligvis ville jeg taklet dette veldig bra, og tatt utfordringen på strak arm. Men på denne tiden var samboer sykemeldt og det ble veldig tungt for meg også. I tillegg triveds jeg ikke helt i den nye jobben. Jeg tenkte det ville gå seg til. Hadde aldri jobbet innen den sektoren før og var rett og slett HELT uerfaren. Jo jeg lager jo mat hjemme, men er forskjell på det og kantinedrift med varmmat til over 100stk Jeg hadde altså bare jobbet der i 4mnd, så var det feriestengt i 4 uker. Da jeg da kom tilbake, tidlig på morgenen, fikk jeg beskjed om at jeg skulle overta den daglige driften fra den dagen. Fikk ingen forvarsel og ingen opplæring. Jeg hadde såvidt kommet inn i det jeg opprinnelig skulle gjøre. Videre opplæring skulle jeg få etter ferien... (Hadde ikke hatt mulighet til å se hva kantinelederen gjorde heller, for dette var ting han gjorde før jeg kom og etter jeg var gått for dagen.)

Slik gikk det jo ikke. Skulle få hjelp av han, men kun på telefon. Og kun første uken. Etterpå måtte jeg klare meg selv. Hadde 3 kokker på under 2 uker. Meningen var at jeg skulle få en erfaren kokk, men det fikk jeg ikke. Første var polsk som snakket dårlig engelsk. I tillegg taklet han ikke at jeg som kvinne var sjefen hans. Ikke kunne han lage en enkel pai engang, og det tenker jeg en erfaren kokk skal klare. Etter han fikk jeg en koselig kar, men for han ble det for lite matlaging, så han sluttet. Siste jeg fikk inn var ingen erfaren kokk. Var ikke utdannet kokk i det hele tatt, han hadde bare en interesse for faget. Dette hjalp jo ikke meg noe særlig. Jeg ba om hjelp flere ganger, til det meste av kontorarbeidet f.eks. Prøvde å få hjelp av han som drev kantinen før meg, men han sa jeg måtte ta det med sjefen. Ingenting hjalp før han tilslutt tok en tlf til ledelsen selv. Hvis ikke de gjorde noe snart, kom de til å få en sykemelding. Da fikk jeg inn en oppvaskhjelp, som jeg ikke hadde bruk for i det hele tatt. Jeg ga beskjed om at jeg ikke ønsket å hele ansvaret, og ble ikke hørt. Det hadde sikkert gått bedre om jeg ikke var så nøye med servicen eller kvaliteten på jobben, fikk ingen klager så sånn sett var det jo greit, men for meg var det et helvete i 3 uker, og jeg sov svært lite denne perioden. Siste uken burde jeg holdt meg hjemme, men jeg klarte jo komme meg opp av sengen, så da måtte det vel gå bra... Siste 2 dagene var jeg tilstede fysisk, men psykisk var jeg helt i vakum.. Hadde ingenting på jobb å gjøre, men vi skulle ha varetelling og månedsoppgjør, så jeg kunne jo ikke la han nye få det helt alene.. Ikke kunne han det heller. Dette hadde jeg heller aldri gjort før, eller vært med på, og med flere forskjellige lister å forholde seg til, gikk det i ball for meg.. ikke var jeg jo særlig tilstede psykisk heller, så hjernen funket ikke.. Vi måtte bare gi opp. Jeg ringte til sjefen og forberedte han på at jeg ikke kom dagen etter, men at jeg skulle gjøre mitt beste å være der ut den dagen... han svarte meg bare at det var veldig viktig at vi fikk tatt den varetellingen før jeg gikk. Trenger vel ikke nevne at det ikke ble gjort? Jeg kom meg til legen dagen etter, som sykemeldte meg tvert i 2 uker i første omgang, og det var nærmest før jeg fikk sagt særlig mye. Jeg bare gråt.. Jeg var ødelagt i lang tid etter dette... bare synet av firmaet som leverte varene fikk meg til å bli dårlig. Ikke klarte jeg å kjøre forbi jobben heller. Fikk angstanfall og hadde det mildt sagt jævlig. Legen sa også til meg at jeg måtte finne meg en ny jobb, men jeg var ikke istand til dette da. Så jeg ble sykemeldt 2 uker av gangen.. Jeg var redd jeg måtte tilbake på jobben, og tenkte jeg skulle vinne litt tid med å be om å få snakke med en psykolog. Det er jo lang ventetid på dette, og så lenge behandling er på gang, kan legen sykemelde deg videre. Legen kom meg i forkjøpet. Hun hadde fått et brev fra nav, om dette programmet var noe jeg kunne være med på. Dette takket jeg ja til.... Jeg kunne sagt meg opp og likevel vært sykemeldt i et år fikk jeg beskjed om (hvertfall i teorien), men ikke hvis jeg ble med i dette programmet. Det skal jo hjelpe deg raskere tilbake, så da måtte jeg ha en jobb å gå tilbake til. Jeg var redd jeg ikke skulle rekke tidsfristen på 18 uker, for tilbake dit skulle jeg ikke, men klarte det en måned før, og da hadde jeg fått meg ny jobb også. Så jeg sa opp dagen før jeg begynte i ny jobb og gikk på dagen. Hadde mye å bearbeide. Dette på jobben skjedde jo på toppen av alt det andre jeg slet med. men det at jeg ikke klarte denne enkle/lette jobben, gjorde jo at jeg ble enda verre. Jeg som var vant til å mestre nye ting, være flink til det jeg gjorde. Fikk meg en alvorlig knekk.

 

Kanskje jeg var heldig med legen min, som tok meg på alvor. Jeg var helt klar på at jeg ikke skulle tilbake, men samtidig var det vanskelig for meg å søke på jobb i den perioden. Det gikk seg til, og sakte men sikkert fikk jeg meg også ny jobb... Jeg tenker jo mye kunne vært unngått hvis ledelsen bare hadde hørt på meg.

 

Ble langt dette her... mye som ville ut...

Hvis du ikke er klar for å gå tilbake på jobb, så ville jeg tatt den psykologen. Det vinner deg litt tid, og hvis du har mulighet til å søke på jobber i mellomtiden, er jo det kjempebra:-) Og hvis du ikke er klar etter de ukene, så får du jo dagpenger med det samme, og slipper de 8 ukene med karantene,,, Jeg var med i dette programmet i fjor, da var det altså 18 uker...

[Anonym bruker]

10:03: Hun har delvis rett.

Du kan være sykemeldt i ett år uten å miste noen rettigheter.

Men det må selvsagt være grunn til det da, men er det det, har du rett på ett år..