Hvordan hadde dere klart å takle denne problemstillingen?

[Anonym bruker]

Dere oppdager at mannen deres har et forhold med en annen kvinne i over et år. Resultatet er et barn som elskerinnen bærer frem.

Mannen deres trygler om å fortsette forholdet med deg og lover at han aldri skal gjøre noe slikt igjen.

 

Hvordan ville dere forholdt dere til dette barnet? Ville dere nekte mannen deres å ha kontakt med barnet? For har han kontakt med barnet, vil han også måtte ha kontakt med moren, altså elskerinnen han har hatt ett forhold med i over et år.

 

Noen (gud forby) erfaringer, eller tanker?

[Anonym bruker]

Hadde gått fra han, uten å tenke over det!

[Anonym bruker]

Da hadde vårt forhold vært over for godt. Kun kontakt når det gjelder samvær med barna for han..

[Anonym bruker]

Det heter håndtere, ikke takle.

[Anonym bruker]

Må signere hun over her, hadde droppa fyren tvert! Hadde ikke orka å forholde meg til alt styret!

[Anonym bruker]

Forholdet hadde vært over etter 1 år med utroskap. Enda verre om han hadde fornektet barnet.

[Anonym bruker]

Klarer ikke gå fra ham....

 

Er det onskapsfullt av meg å nekte ham å ha kontakt med barnet?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det hadde vært ondskapsfult å nekte han i å treffe barnet, men hadde vært ondskapsfult mot barnet som er uskyldig opp i det hele. Nekter du mannen din i å treffe barnet, er det som å nekte barnet i å treffe faren sin.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde nettopp dette. Han fikk barn med en annen rett etter vårt kom til verden..3 år siden

Jeg prøvde å være sammen med han. Men det gikk bare ikke..det fungerte ikke i det hele tatt.

Han fikk bare ha det så godt.. han har ikke kontakt med det andre barnet..

[Anonym bruker]

Ja, det er ondskapsfullt. Ikke bare det, men klarer han å drite i barnet sitt og å ta ansvar for det, kan du heller ikke forvente at han bryr seg om deres eventuelle barn i tilfelle brudd. hvordan hadde du likt hvis du hadde helgesamvær med ditt barn, og din nye mann krevde at du måtte avskrive barnet ditt? For noen egoistiske og grusomme folk rundt! Hans utroskap står absolutt ikke i forhold til din tanke om å frarøve en engasjert far sitt barn!!

[Anonym bruker]

Kan ikke forstå hva som går av enkelte mannfolk.

[Anonym bruker]

Hva om det barnet hadde vært deg HI?

 

[Anonym bruker]

Når du nå engang har bestemt deg for å tilgi ham og fortsette forholdet med ham,så betyr jo det at du har valgt å stole på ham i fremtiden.

Og om det betyr at han skulle måtte omgås den tidligere elskerinnen så spiller vel det heller liten rolle? Nå som han har bestemt seg for at det er deg han vil ha,ikke sant?

 

Det blir helt feil å nekte ham å treffe barnet. For barnet sin del så er det jo direkte ondskapsfullt. Barnet har ikke bedt om dette.

 

 

[Anonym bruker]

HVis du bestemmer deg for å fortsette forholdet med ham, innebærer det at du tilgir og aksepterer tingenes tilstand. HVis du ikke liker at han ser barnet, betyr det at du heller ikke er hundre prosent innstilt på å ta ham tilbake.

I denne situasjonen hadde jeg selv gjort alt for å dempe egne motforestillinger og onde følelser og heller velge å være raus overfor mannen, og ikke minst overfor barnet. Jeg hadde latt mannen min ha kontakt med barnet, latt det være hos oss når det ville osv.

Jeg synes faktisk ikke det er greit å nekte ham å ha kontakt med barnet, rett og slett fordi det betyr at du lar din sjalusi og usikkerhet gå ut over et lite barn som er HELT uskyldig oppi alt dette.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke være sammen med en mann som greier å gi faen i sine barn, så det ville vært utenkelig å nekte ham kontakt med et uskyldig barn. Barn har krav på kontakt med foreldrene sine!

 

For at jeg skulle kunne tilgitt, måtte han tatt ansvar for sine handlinger helt og fullt, og det innebærer også å ta ansvar for dette barnet. Barnet skal ikke lide for farens idioti og mine evt sårede følelser!

[Anonym bruker]

Hvisdu absolutt skal bli sammen med fyren igjen så må du akseptere barnet også. Vil du la et lite uskyldig barn få lide for farens idioti?

[Anonym bruker]

En stemor skal aldri nekte en far å se sitt eget barn på grunn av hennes egne såre følelser ovenfor barnets mor. Sånn funker det bare ikke. Hva hvis han elsker deg høyt nok til å gå med på denne idiotiske tanken, så viser det seg 3 år nedi veien at du ikke klarer å tilgi han og går fra han. Da har han gått glipp av 3 år med barnet sitt pga deg.

 

Klarer du ikke å leve med dette barnet så er du heller ikke klar for å tilgi mannen din helt og holdent. Halvveise løsninger funker ikke i lengden.