Føler meg ensom. Flere?

[Anonym bruker]

Føler meg ensom jeg. Har over lang tid kjent på at jeg egentlig, sånn innerst inne, ikke har noen gode venner.

 

Mye mulig det er min feil, så skal ikke skylde på andre, men jeg er kanskje selv dårlig på å velge meg venner. Føler jeg gir masse, men får lite eller ingenting tilbake.

 

I blant lurer jeg også på om jeg har misset på noe sånn rent sosialt. Virker som alle andre har masse venner og godt nettverk, bortsett fra meg.

 

Ikke vet jeg hvordan man finner seg nytt nettverk heller, i min alder...

 

Føler jeg har prøvd, men sitter like så fullt alene igjen. Neste uke har jeg bursdag.....og minus familien min, har jeg ingen venner som har spurt om vi skal møtes for en kaffe eller noe. Føles så trist!

 

Er det andre ensomme der ute? Hva gjør dere i hverdagen for å ha det bra?

[Anonym bruker]

Jeg er ensom jeg også,Har ingen gode venner .-trist er det.Hadde vært koselig å kjent andre med barn.Føler meg som en einstøing.Men jeg har sliti psykisk i flere år og da har jeg isolert meg.

[Anonym bruker]

Samme her ;-)

 

Man føler seg jo ikke bedre psykisk når man er ensom heller. Den verste fienden man kan ha i blant, er ensomheten. AAAAAltfor god tid til å tenke og gruble.

 

Har barn jeg også, tar meg sammen for barnets skyld og går på aktiviteter etc med barnet.

 

Men gjør aldri noe for egen skyld, og har altså ingen venninner å ta en kaffe med, ringe og skravle med eller......ingen som ringer meg for å finne på noe. Skal noe skje, må jeg ta kontakt med de...

 

Føles ikke ok i lengden, og jeg tar det som hint fra dem. Vil ikke mase på dem heller.

[Anonym bruker]

Hei:-)

 

Jeg har det også litt som deg. Kjenner også at jeg gir og gir, og sjelden får noe tilbake fra de jeg setter mest pris på.

Så har det i løpet av årene, vist seg at ikke alle de jeg trodde var venner - egentlig er det....:-( Og noen er så negative, og oppslukte av sin egen elendighet, at de tapper andre for energi. Jeg orker ikke være sammen med slike folk for mye.

 

Jeg har også tenkt på at "alle" andre ser ut til å ha mange venner, men når alt kommer til alt, så tror jeg egentlig vi er mange som har det på denne måten. Når man blir eldre, forandrer man seg underveis. Og man har heller ikke like mye tid til å treffe andre, som man hadde før man fikk barn.

Mitt sosiale liv utenom famile og jobb, består stort sett av 2 forenings-treff i måneden. Sjelden jeg treffer venninner utenom det.

 

Har foressten også bursdag denne måneden. Skulle gjerne ha tatt et kafe-besøk med deg jeg, så kunne vi feiret oss selv sammen;-))

[Anonym bruker]

Hei 1308

 

Takk for svar.

 

Du har nok rett i at ting endrer seg når man får egen familie og man har jobb og familie. Og det er ikke det at jeg savner å leke med venninner hele tiden, og jeg savner ikke bylivet heller.

 

MEN, jeg savner at noen ringer meg bare for å skravle, vise at de tenker på meg og bryr seg....og at man kan ta et par øl en fredags ettermiddag, en lunsj lørdag formiddag, en kaffe en tirsdag.....you name it. Det er mer det.

 

Kanskje er det fler enn man tror som har det sånn. Og ja, kanskje vi burde ta en kaffe avec og feire bursdagene våre sammen ;D

[Anonym bruker]

1315 er forresten HI

[Anonym bruker]

Jeg tror alle kan kjenne på ensomhetsfølelsen av og til. Det kan se ut som alle har nettverk og gode venner, men ofte er det bare overflaten vi ser. Kan hende tror andre at du har et større nettverk enn du opplever at du har?

 

Kan også være at vennene dine tror at du skal ta initiativ til noe dere kan gjøre sammen. Neste uke er lenge til, synes jeg, noe kan dukke opp, eller kanskje venter de på ditt initiativ?

 

Det er aldri for sent å få nye venner og bygge nettverk. For en tid siden skrev jeg ned alle rådene jeg kunne komme på, her kan du lese dem:

 

http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/02/slik-far-du-venner-i-voksen-alder/

 

Jeg skjønner at det ikke er lett, men det blir heller ikke lettere av å ikke gjøre noe og bare vente. Ikke gi opp, ting tar tid.