Trenger hjelp til å sortere tankene mine.....

[Anonym bruker]

Er veldig usikker på forholdet jeg er i. Jeg og mannen har vært gift i en del år og alt har gått veldig fort for seg på alle plan. Vi var nok veldig forelsket og ikke så obs på at vi har veldig ulikt syn på en del viktige saker. Vi har ikke døpt noen av barna for mannen er ikke troende, jeg fikk gjennomslag for å gifte oss i kirken. Hadde det vært opp til han hadde vi gjort det en annen plass. Jeg syns det er veldig sårt at ungene ikke er døpt og vi har heller ikke markert det på noen andre områder heller fordi han ikke ser behovet for det. Jeg føler ofte at han får mer gjennomslag for sine meninger, enn mine og jeg har så mye opparbeidet sinne som er rettet mot han. Et annet punkt som er vanskelig er at han er biseksuell, men det er uaktuelt for han å gå videre med i og med at jeg ikke er med på trekant. Men vet at han ser på homseporno. Så for hans del vil nok sexlivet vårt aldri bli det helt store, selv om han sier at han er fornøyd. Han er en flink far og bidrar mye på hjemmefronten, men den store romantikken er nok borte. Jeg er usikker på om jeg elsker han, eller om vi bare har blitt venner. Hvordan vet jeg hvordan jeg skal gå videre, føler jeg lever i et vakum. Noen som har noen gode råd?

 

[Anonym bruker]

Dere trenger virkelig parterapi.Oppmagasinert sinne er ikke bra, og før eller senere eksploderer det. Kan se for meg at han blir kjempeforbauset den dagen, for typisk for mannfolk er at de ikke legger merke til at kona/dama deres ikke er helt fornøyd. Når hun ikke SIER noe.

 

Og vær klar over at biseksualitet hos menn ikke er så sjeldent som man kanskje skulle tro. Mange menn liker litt guttesex engang i blant, men det beyr ikke at du behøver å bli innblandet i det om du ikke vil.

 

Spørs mer om du er tolerant nok til å tåle at han har slike følelser og ikke tro at det er noe galt med deg? For det er det ikke.

 

Det med dåp: Barna kan velge selv når de kommer i konfirmasjonsalderen, så du få heller påvirke dem til å døpe seg da...