Hjelp, hva svarer jeg tilbake???

[Anonym bruker]

Saken er den at barnefar og jeg skilte lag for halvannet år siden.

Tross hans lange utdannelse og intellek har han alltid vært en jentefut.

Jeg antar det skyldes dårlig selvbilde og behov for bekreftelser.

Vi var sammen i maaange år, og han var utro flere enn en gang for å si det slik.

Etter vi fikk barn har det kun vært flørting med andre via facebook, meldinger, ingenting fysisk, og det tror jeg faktisk på.

 

Uansett, denne mangelen på tillit og usikkerhet var en medvirkende årsak til at jeg ønsket å forlate ham.

Han var sønderknust, og har kjempet med nebb og klør for å vinne meg tilbake.

Jeg har datet en annen en lang stund, uten at det er veeeldig seriøst enda, men ser på ham som en god kandidat.

 

Uansett, jeg har også savnet min eks. Mye pga. min tro på familie, og at barn har det best om foreldre er sammen.

 

De siste mnd. har vi nærmet oss hverandre igjen. han har bedyret sitt savn og lengsel og sier han er villig til å gjøre alt for å bli sammen med meg igjen. Han er ferdig med hun han hadde et sporadisk forhold med osv.

Jeg har trodd ham, og øynet et håp.

 

Sant skal sies at jeg har vært usikker, så jeg har fortsatt og treffe han andre når barnet er hos far. Veldig diskret.

 

At min eks lovet bot og bedring, lovte at all kontakt med andre damer var brutt osv. gjorde at jeg kjente mer på at kanskje, kanskje det er håp.

 

I kveld kom han på middag og vi koste oss med barnet vårt. Når barnet var i seng, begynte han igjen å prate om at vi måtte flytte sammen, og starte på nytt. Det var bare meg osv. Og vi har snakket mye om dette de siste to mnd. nå.

 

Jeg tok så en spansk en, og sa at jeg visste han ikke hadde avsluttet med hun andre. Dette fordi han aldri nærmer seg meg seksuellt lenger, og jeg ante ugler i mosen.. Selv om han som en gal har presisert at han KUN satser på å vinne meg tilbake.

Når jeg tok en hvit løgn å sa at jeg visste dette ble han helt rar i ansiktet og på gråten. Og igjen bedyret at det er kun meg han vil ha.

 

Jeg ble så skuffet at jeg ba han dra. Orket ikke å se ham i øynene noe mer.

 

Fikk nå en sms hvor det står: Du skal vite at alt jeg ønsker er å være en familie, at vi to blir kjærester og flytter sammen. Det er det jeg ønsker. Glad i deg!

 

Hva skal jeg svare???? Jeg er så fortvilet over dette. Kan noen veilde og gi meg noen råd her?

[Anonym bruker]

Han har henne nok på vent, i tilfelle du ikke vil, så han har noen å trøste seg hos. Virker som en av dem som er avhengig av å ha retrettmulighet/backup for å føle seg attraktiv.

[Anonym bruker]

Er du hun samme som i den andre utrotråden? Du får lese svar derfra. Så lenge alt stemmer der "inne" så er det bare å kjøre på.

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk ikke svart, ihvertfall ikke i dag. La ham svette litt, og ikke gi ham noe overtak.

[Anonym bruker]

Med hans merittliste burde han forstå at det er det dummeste sjakktrekket han har gjort. Og det sa jeg også til ham. Jeg vet, jeg vet svarer han.

 

har lyst å skrive, dra dit peppern gror tilbake i mld, men vet det er ulønnsomt. Noen tips?

[Anonym bruker]

Hvordan skal han våge å nærme seg deg seksuelt etter middagen, når du tar et slikt oppgjør med ham under middagen?

 

Jeg kan jo ikke garantere noe, men tror jeg ville sjekket dette ut... skjønner at du ønsker garantier, men det er da vel bare en fordel for barnet at faren flytter inn, og det forhåpentligvis blir for evig og alltid?

 

Du kan si at hvis han er utro igjen, er det rett ut. Du kan også si at du har fryktelig vanskelig for å stole på ham (men det har han sikkert oppdaget allerede).

[Anonym bruker]

Nei, ikke skrevet om dette før.

 

HI

[Anonym bruker]

Du skal Ikke ta han tilbake..engang utro alltid utro..dette VET du!

Synes du virker intelligent å oppegående Aldri gå tilbake til han!

Det finnes skikkelige menn der ute som du fortjener!

Jeg lover deg!

[Anonym bruker]

Det er ikke bare i dag jeg mener hva det seksuelle angår.

 

Jeg har levd med usikkerhet i så mange år, til slutt godtok jeg alt. Overså det. Vil aldri slette meg ut som menneske slik igjen.

Jeg øynet et håp, men nå er det back to skratch. Han sa før han dro at han aldri ville spolere en slik sjangse igjen.

Men, som jeg sa: Når noen prøver å nærme seg hverandre, sender hyggelige mld, reiser på ferier sammen, og snakker om å finne tilbake, er det da normalt å "ha" seg med andre?? Når du vet hvilken fortid du har?

 

Fortvilet i kveld her altså damer.. huff.

[Anonym bruker]

Men, jeg savner ham. Savner å leve uten barnet mitt de dagene han er hos far. Dette er veldig vanskelig.

Takk for at dere tar dere tid til å svare meg.

[Anonym bruker]

Når man vet at kjæresten tidligere har vært utro, har man vanskelig for å stole på han igjen. Vil du gå å være urolig resten av livet for at han skal gjøre det igjen? tenk over det før du bestemmer deg.. Er det verdt bekymringene?