Hva syns dere om at andre "oppdrar" deres barn?

[Anonym bruker]

Datteren min er 4 år, og har et par venninner som er ekstremt høylydte, det er helt normalt for dem å rope og brøle så snart de åpner munnen. De løper mye inne, klatrer på møblene, står på bordet osv. Hjemme blir de i mindre grad korrigert for slik oppførsel, og det er helt greit for meg, det er ikke min sak. Men hjemme hos oss, vil jeg ikke at de skal oppføre seg som ville dyr, og jeg er like strenge med dem som jeg er med mine egne barn. Dvs. innestemme, ingen klatring på møbler, og jeg irettesetter dem hvis jeg syns de er for voldsomme. De får lov til å løpe, og jeg tåler støyende lek - men altså innenfor visse rammer.

 

Nå er disse ungene så store, at det er en reell mulighet for at de forteller hjemme at jeg er "sint" eller strenge med dem når de er på besøk her. Jeg kan også irettesette andres barn foran foreldrene, men det er vel ikke til å komme vekk fra at jeg da bruker en litt annen tone da. Det har litt med å sende signaler til foreldrene om hva jeg aksepterer og ikke hjemme hos oss. Jeg vil legge til at jeg er glad i alle ungene, og liker foreldrene kjempegodt. Det er ikke sånn at jeg tenker de er drittunger av slappe foreldre, vi er jo alle ulike.

 

Hva tenker dere om dette, og hva gjør dere i liknende situasjoner?

[Anonym bruker]

I vårt hjem gjelder våre regler, og irettesetter selvfølgelig alle barn som er her - med mindre foreldrene gjør det selv.

Jeg bryr meg lite om barna kommer hjem og forteller at jeg er sint eller streng!

 

Jeg håper virkelig andre foreldre også irettesetter våre barn når de er borte på besøk:)

[Anonym bruker]

Ditt hjem, og dine regler. Hadde vært helt ok for meg.

Jeg er ikke så streng på disse tingene selv, har mer en "barn må få leke og kose seg" holdning, men respekterer fint at andre hjem har andre regler og reguleringer på leken.

[Anonym bruker]

Jeg mener det er ok at du "oppdrar" andre barn når de er hjeme hos deg, de skal følge dine regler og hva du mener er greit og ikke greit at de gjør i ditt hjem.

[Anonym bruker]

Gjør det samme som deg. I mitt hus gjelder mine regler, og slik er det. Jeg tenker at andre foreldre bør ha såpass forståelse for det, barna har godt av å lære seg hvordan man tilpasser seg andres regler. Så lenge det er innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig.

[Ugl@]

Helt greit hvis det er berettiget og innen rimelighetens grenser.

 

Jeg snakker til andres barn hvis det trengs, med streng stemme også.

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort som deg!

 

Er det ikke bare bra for barn å lære at de må tilpasse seg ulike regler i ulike situasjoner? Jeg tror det

 

Ja til lek, løp, lyd og moro - men innen visse grenser

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig at andre gjør det med min datter om hun oppfører seg sånn borte som du forklarer. Jeg tenker at hvis jeg er sååå sløv at ungene oppfører seg sånn borte, så er jeg glad til at noen gidder å ta bryet.

 

Heldigvis er mine kjempeålreite borte... men hjemme.... kremt!

[Ugl@]

Jeg skulle også ønske at mine barn var like stille, rolige og eksemplariske hjemme som borte....hehe...men det er vel et sunnhets trekk at barn er greie når de er hos andre og tester grensene hjemme. Jeg blir faktisk litt bekymret når barn oppfører seg som "villdyr" hos andre folk, da ringer en varselklokke. Spørs jo hvor da, mine kan oppføre seg som hjemme hos besteforeldrene sine, men der er de husvarme så det holder også. Synes det er et sunnhetstegn at de tørr teste besteforeldrenes grenser også :-) Det viser at de er trygge på dem.

[Anonym bruker]

Men HI, bare fordi ditt barn er "sitter pent og er en engel" siden du har lært hun det så er det ikke sikkert de andre barna kan for det!

adhd?? andre ting?

slutt å skyld på familien til barna, du vet ingenting om de.

[Anonym bruker]

Hvor sier jeg at mine barn er engler? Det er de såvisst ikke.

Hvor sier jeg at jeg skylder på de andre familiene?

Og hvordan vet DU hva jeg vet om dem? De er alle nære venner av meg, jeg ville visst det om barna deres hadde ADHD. Jeg kritiserer IKKE andres barneoppdragelse, da har du totalt misforstått innlegget mitt.

 

HI.

[Anonym bruker]

I vårt hjem gjelder våre regler, oppdragelsen er jo regler som gjelder familien, ikke bare barna. Er jo ikke slik at ungene ikke får hoppe i senga, men det får vi voksene.

Det jeg vil frem til da, er at jeg forvelter at foreldrene til mine barn holder samme regler ovenfor mine barn, som hos deres egene, alle hus har ikke samme regler, og det er noe barn må lære seg. Så jeg ville satt pris på det jeg..

[Anonym bruker]

Helt enig med Ugl@. Oppfører de seg bra borte, har man gjort en god jobb...er hvertfall det jeg har lært

 

Hisen anonym over her.. (med de snille borte- barna)

[Anonym bruker]

Slik har vi det med klassekameratene til 2 klassingen vår også.

 

De fleste er greie, og klarer å oppføre seg normalt. Men spesielt en av dem roper, brøler og løper inne hele tiden.

Jeg kan plutselig finne denne ungen hoppende i senga vår f eks.

 

Da irettesetter jeg på samme måte som jeg gjør med mine egne barn.

 

Hjemme hos oss følger man mine regler, og ferdig med det. Jeg har også en treåring som tar etter de store, og da er det ekstra viktig å holde dem i ørene.

[Anonym bruker]

Ditt hjem, dine regler :-)