Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #1 Skrevet 9. oktober 2011 Nabohuset står ganske tett intill vårt, ca 5-6 meter mellom våre soveromsvindu. Er ikke så lenge siden vi flyttet hit, 6 mnd ca. Tidligere, på nattestid, har jeg hørt hyling og roping (dama) fra nabohuset, har stilt meg i vinduet å prøve å høre hva som ble ropt, men klarte ikke. Men fikk en ekkel magefølelse, men valgte å ikke blande meg. Inatt la jeg meg sent, noen timer etter 12. Ligger våken en stund, også plutselig hører jeg desperat hyling og roping. Ligger i 10 min å hører på at det hyles og ropes jevnlig, til jeg står opp og stiller meg ved soveromsvinduet og hører mer. Plutselig kommer dama løpende inn på soverommet og river opp gardinene og skriker hjelp i vindusglippen. Halvt sekund etter kommer mannen og drar henne med seg bort! Da ble jeg kjemperedd og vekte samboeren min! Jeg jager han ut for å se, og imens han går ut, ser jeg mannen bære henne inn på soverommet i senga og legger teppet over, går å lukker døra, vinduet, gardinene og slår av lyset. Så par min etterpå hører jeg hyling og roping igjen. Samboer står i dette øyeblikk å ringer politiet. Han gikk ikke å banket på døra, han ringte politiet med en gang. 3 politi kommer, vi sitter å ser på i vinduet hva som skjer da de banker på. De åpnet umiddelbart, sto der begge to, så det var tydlig at de ikke var på soverommet lengre. Jeg så dama i 2 sek, og det så ut som hun gråt. Politiet var inne i 30 min, og dro uten noen av dem... Jeg lurer sånn på hva som skjedde, om vi mistenker rett eller ikke :-s hvis det hadde vært en filleting, hadde de da vært der inne så lenge?! Tviler på det bare var "seksuell morro", som jeg mistenkte litt første gang jeg hørte hyling og roping. Da hadde hun vell ikke kommet i vinduet å skreket HJEELP, og blitt dratt tilbake igjen av mannen og tatt ut av rommet? ....
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #2 Skrevet 9. oktober 2011 Kan nevne at det kun er dama jeg har hørt hyle og rope...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #3 Skrevet 9. oktober 2011 Dere gjorde det rette med å ringe politiet iallefall! Håper han fyren som evt banket henne opp blir straffet.. Er så synd med damer som velger å ikke anmelde sånt!!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #4 Skrevet 9. oktober 2011 Men hvorfor dro politiet uten noen av dem? Kunne det være for at hun valgte å ikke anmelde? Jeg får bare følge med i avisa å se om det står noe der...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #5 Skrevet 9. oktober 2011 Det kan nok godt hende det ja. har ingen erfaring med sånt, men har fulgt litt med på den norske tv serien "Politiet". der fikk politiet opprigning fra bekymrede naboer. De fant en dame skamslått hjemme, så mye at hun ikke klarte å gå. Hun fikk legehjelp, men valgte å ikke anmelde. Men rart om han mannen hennes var hjemme, ikke ble tatt med på politistasjonen og ble avhørt? Det virket merkelig.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #6 Skrevet 9. oktober 2011 Ja, det virker merkelig.. Lurer fælt på hva som virkelig har skjedd! Hva gjør jeg liksom om jeg hører henne hyle og rope igjen?! ...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #7 Skrevet 9. oktober 2011 Hvis politiet ikke får en anmeldelse i slike saker, evt at kona ikke vil vitne, og det ikke finnes synlige skader så er det dessverre lite politiet får gjort. For å dømme noen må man ha bevis - enten i form av fysiske bevis eller vitnesbyrd!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #8 Skrevet 9. oktober 2011 Du ringer politiet hver gang du blir bekymret for henne... Det hadde jeg gjort!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #9 Skrevet 9. oktober 2011 Kan bare snakke ut av egene erfaringer, når det gjelder vold i hjemmet. Min eks mann var veldig volderlig, det hele startet med nedbryting av meg som kvinne, menneske og et levende vesen, når han hadde underkuet meg, startet volden med en og annen ørefik, fordi jeg hadde pratet med nabomannen, vasket feil skjorte osv, den verste volden lot seg vente i nesten 3 år. Han fikk meg til å føle at det var min egen feil, at jeg hadde gjort noe jeg fortjente å bli straffet for. Når 2 år med mild vold var gjennomgått, og han hadde meg i sin hule hånd, startet det med kveletak, bli kastet gjennom rom, og slengt gjennom glassbord osv. For hver gang det endte med brudd eller at jeg måtte syes, tok han meg til legevakten, var opprørt i tårer av beskymring for meg, og var plutserlig den mannen jeg hadde giftet meg med igjen. Alt for at jeg skulle holde tett, alt for at jeg ikke skulle fortelle noen hva som hendte. De fleste viste det jo, men uten min bekreftelse, eller vitner, så kunne ingen gjøre noe. Jeg levde med dette i 7 år, siste handlingen hans, som utløste at jeg gikk til et krisehjem for voldsofere, var når han gjorde så eg aborterte barnet vårt i 5 månde. Når man er nedbrutt, vil man ikke klare åstå frem eller anmelde sin "kjære", som dere ser, for meg ble det ingen slutt, før han lot det gå ut over barnet jeg bar, det var først da jeg innså hva jeg levde med, at jeg gikk med konstant anger, fordi JEG hadde fått han til å miste besinnelsen, det var min feil, hver gang.. Det er knall hardt å komme seg ut av slikt, selv om man hyler hjelp, til lungene føles som om de sprenger, så beskytter man voldsmannen, for det er ens egen feil at volden startet. Om det er så hun ble banket i går, så ber jeg deg, ring politiet hver gang, det kan pushe henne til å knekke å fortelle hva som skjer en dag. Om hun blir banket av sin mann, forstår jeg så alt for godt hvordan hun sliter. Det med at politiet varder så lenge, kan ligge i at de prøvde å presse henne til å fortelle sannheten, hadde hun stått fram, ville de høyst sansynelig tatt med seg henne når de dro, fått henne til et trygt sted,frem til mannen ikke kunne få tak i henne igjen.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #10 Skrevet 9. oktober 2011 Kjempe trist å lese :-( Håper du har det bedre nå, godt at du kom deg ut av det, 13:51!! Skal ringe neste gang jeg hører noe... håper for hennes del at jeg mistenker feil.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #11 Skrevet 9. oktober 2011 13:51, dette var forferdelig trist lesning. Jeg fikk gåsehud over hele meg, til og med i ansiktet Så grusomt det du gikk igjennom, og i tillegg at du måtte oppleve å miste barnet ditt på grunn av det rasshølet! Sender deg en klem! Jeg håper du har det godt i dag! Til HI; Bra dere tok grep! Gjør det igjen og igjen! Får bare ikke håpe det skremmer nabodama til å "holde kjeft" når han mishandler henne i frykt for at noen skal høre henne Huff, dette er bare trist og grusomt! Jeg hørte en gang en klok dame si; GÅ første gang han slår deg! Har han først trått over grensa og sluppet unna med det, så skal det mye til for at han ikke gjør det igjen!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #12 Skrevet 9. oktober 2011 13:51 her.. Vilbare si, ja, jeg har det godt i dag.. Hadde 3 år med terapi etter at jeg flyktet fra han, jeg fikk skilsmisse gjennom rettsak, og etter 5 år møtte jeg en fantastisk mann, vi venter vårt første barn i disse dager, kan komme når som helst. Min eks fikk 1,5 år i fegsel, og får ikke lov til å være nermere meg enn 500 meter.. Vi bor fortsatt isamme bygd, men etter fengselet tok han aldri kontakt med meg igjen, ser han en skjelden gang i samme butikksom meg, men han holder seg til de regler som er satt for han. Det er tøft å komme seg ut av noeslikt, og enda tøffere å skulle stole på noenigjen etter slikt, jeg var 26 år da jeg enderlig var fri fra han. Barnet jeg mistet er alltid et savn, men h*n slapp i det minste å måtte ha en slik far, og jeg slapp å måtte krangle med han om det barnet resten av mitt liv. Det er tungt å si, men hadde jeg fått barnet, så tror jeg aldri jeg hadde kommet meg ut av forholdet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå