Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg tror min samboer er avhengig av spill. Playstation og pc-spill, og det begynner å gå veldig utover vår hverdag i hjemmet.

Han er 27 år, godt utdannet og har en god jobb. På de fleste områder en meget reflektert mann med gode holdninger og verdier.

Han jobber som regel 8-15, noen ganger nattevakter. Han bruker store deler av ettermiddagen, kvelden og helgene på å spille. Bare i dag har han sittet i nesten 5 timer.

 

Jeg er gravid i 9. måned også har vi en 4-åring i hus. Vi bor i en relativt liten leilighet og har derfor kun ett oppholdsrom, dvs. stuen med tv.

Han okkuperer derfor stuen/tv'n med spillingen sin. Han blir ofte sint og banner, slår i soffa'n osv. når han spiller. Jeg blir frustrert og lei, men prøver å ikke si så mye dær og da. Jeg opplever at spillingen tar helt overhånd til tider, og alt annet blir nedprioritert. Jeg har flere ganger sagt klart i fra at dette må det bli en endring på da han skjeldent bruker tid på hverken meg eller sønnen vår på grunn av spilling. Han sier han skjønner frustrasjonen min, men bare fortsetter å spille like mye.

 

Jeg vil så gjerne løse opp i dette, men aner ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg blir veldig glad for råd.

 

Hilsen en frustert gravid.

[Anonym bruker]

*dytt*

[Anonym bruker]

sliter med det samme selv, og det som hjelper er å sette grenser.

Jeg kunne være hjemme i 5-6 timer jeg uten at han var klar over det.

Spillingen gikk utover jobb,datteren hans, samliv osv.

 

Verste jeg visste ar at han satt og lo og koste seg, med høretlf og mic mens jeg satt i sofaen og gråt.

 

Så begynte jegog sete grenser og truet med diverse ting, og det hjalp.

Nå har han spilletid!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Ja, det er pyton å ha det sånn. Så han aksepterer å få spilletid?

Redd min samboer føler at han blir behandlet som et barn dersom jeg foreslår det. Det er vel riktignok ikke så veldig voksent å nedprioritere familien pga. spilling heller da.. Jeg ligger i senga å gråter, mens han sitter å spiller enda. Han lovet å komme å legge seg for 1,5 time siden, så kunne vi prate å kose litt sammen. Jæda!

 

HI

[Anonym bruker]

ja, ikke sant som du sier, han føler seg som et barn. Men konsekvensen er at han mister meg. og det var ikke tomme trusler for å si det slik.

 

Og siden han prioriterer bedre så slipper jeg å lage noen regler lengre.

 

huff, en god god klem til deg, vet akkurat hvordan du har det.