Dere som har to eller flere barn

[Anonym bruker]

Trives du like godt sammen med begge/alle?

Eller er det sånn at du syns et eller flere av barna er morsommere eller enklere å være sammen med?

 

Dette er nok veldig tabu å si, man elsker jo selvfølgelig begge/alle barna sine like mye. Men det er vel naturlig at kjemien stemmer bedre/dårligere med sine egne barn også?

 

Jeg har alltid følt at sønnen min og jeg ikke er helt på nett, på en måte, som om vi må jobbe litt for å forstå hverandre, vanskelig å forklare i grunn. Jeg syns også det kan være litt kjedelig å være sammen med han, huff nå føler jeg meg slem!

Jeg elsker han jo høyere enn livet.

 

Babyen vet jeg jo ikke helt enda med, men jeg elsker å være mamma'n hennes nå Da storebror var nyfødt og egentlig hele babytiden hadde jeg en kraftig depresjon og koste meg ikke, følte ikke den store kjærligheten jeg føler for dem begge nå.

Så kjærligheten til sønnen min har bare kommet gradvis, jeg har aldri hatt den overveldende forelskelsesfølelsen som jeg har for lillesøster.

Det er egentlig ganske trist med tanke på at han bare fikk en autopilotmor i starten, kanskje dette har vært med på å gjøre at båndet mellom oss ikke føles så tette på en måte:(

[Anonym bruker]

Jeg tror nok at depresjonen er årsaken her, det er også tenkelig at den ikke er helt over når det gjelder han.

 

Trist! Jobb med deg selv, og jobb med forholdet til din lille gutt, ha fokus på å tilbringe enda mer tid sammen.

[Anonym bruker]

Trives like godt med begge to, men det er ikke til å stikke under en stol at minsten på 15 mndr er i en meget krevende alder. Hissig og grinete er han også. Da er 4-åringen lettere å være sammen med, også fordi vi kan finne på ting som er like moro både både for ham og meg (kino, teater, kafè, bibliotek, tur på lekeplassen osv osv). Gleder meg til minsten blir stor!

[Anonym bruker]

Har det litt på samme måte som deg bortsett fra at jeg har 2 gutter. Hadde litt trøbbel i starten med eldste og kjenner at det preger meg fremdeles litt. Han er også nærmere faren sin. Yngste er bare 7 mnd men alt er lettere, eller kanskje jeg er lettere . Dessuten ammer jeg han og det fikk jeg ikke til med første noe jeg fortsatt syntes er sårt...

 

Men elsker dem begge av hele mitt hjerte og vet ikke hva jeg skulle gjort om noe hendte dem.

[Anonym bruker]

Føler nøyaktig det samme for begge to.

 

Husker da jeg var gravid med nr 2 så kunne jeg ikke forstå at jeg skulle kunne bli like glad i dette barnet som nr 1. Jeg trodde virkelig ikke det gikk å elske to så høyt. Kan ikke si med hånden på hjertet at jeg følte det samme for begge i det sekundet jeg holdt barn nr. 2 i armene mine. Men etter litt tid oppdaget jeg at det heldigvis går ann å elske begge like mye.