Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2011 #1 Skrevet 8. oktober 2011 Jeg er 23 år. Er ferdig med bachelorgraden min, har 100%fast vikariat i ett år. Har til nå jobbet i 4 mnd i den nye jobben min. Jeg og min samboer har "bare" vært sammen i 2 1/2 år. Vi bor i en liten 40 kvadratmeters leilighet (som han eier) og min samboer har fast jobb. Tilsammen har vi en inntekt på 45 000-50 000 i mnd. Jeg har nylig funnet ut at jeg er gravid, 5uker på vei.. Jeg delte nyheten med min mormor som ble veldiig glad. samtidig lurte hun på hvordan vi kunne planlegge dette når "alt ikke" lå 100% tilrette for å få barn.. Jeg spurte hva hun mente med dette å hun sa "at vi hadde ikke mer enn ett soverom, liten leilighet, jeg hadde jo jobbet så kort tid + at jeg ikke hadde fast 100% stilling (har jo bare fast i 1år)..... Nei alt er kanskje ikke helt etter "boka"... men er ting så ille da? noe har vi jo på plass, selvom vi mangler hus og at jeg ikke har fast stilling. Har dere noen mening om dette med at "alt må ligge til rette ved en graviditet"?
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2011 #2 Skrevet 8. oktober 2011 Slett ikke ille. Tror dere vil klare dere bra, jeg. Så lenge det er kjærlighet, omsorg og hjertevarme så kan man ta resten etterhvert:-) Gratulerer så mye og lykke til! Klem
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2011 #3 Skrevet 8. oktober 2011 vel, du har mer på stell enn det jeg hadde da jeg fikk førstemann! jeg var 26,5 år, AKKURAT ferdig med eksamen bachelor, ingen jobb, barnefar i utlandet, ingen leilighet, hehe - ordnet seg det
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2011 #4 Skrevet 8. oktober 2011 i mitt hode er alt tilrettelagt. du har 6 av 10 mnd og 4o kvm kan være stort det:) spørst litt på hvordann planløsningen og innredningen er:) himmel og hav 50 000 er da kjempe god inntekt. når eldstemann kom her var inntekten langt fra halvparten av det dere har.... men nei alt må ikke være tilrettelagt, sistemann kom og vi hadde bare engangstønaden, trangt, men det går fint:) det er ønskelig med en litt rommseligere økonomi når neste kommer da:) men ikke noe must. alt ved en graviditet er så uforutsigbart. det helper lite å ha alt på stell, babyen og kulemagen klarer å snu alt på hodet likevell:)
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2011 #5 Skrevet 8. oktober 2011 Jeg syns det høres ut som det passer ganske så godt for dere å få barn nå. Dere bør likevel vurdere om dere ikke skal finne dere ett større sted å bo før ungen kommer. Selv om en baby er liten tar utstyret mye plass.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2011 #6 Skrevet 8. oktober 2011 synes det er suuuper timing jeg da! Når du har gått ferdig vikariatet, så har du et helt år i perm hvos du kan se deg etter andre jobber på fast basis Og, 40 kvm klarte jeg og gubben og kid'n fint i havannet år, og da flyttet vi fordi muligheten bød seg, vi kunne fint ha bodd på 40 kvm lenge vi Og inntektsmessig ligger dere godt ann 40 kvm koster ike mye å holde varmt Og 2,5 år bør være lenge nok til å ha funnet ut av hverandres verste vaner, så forholdet går nok bra Grattis Vi fikk første før jeg var ferdig med å studere, og det gikk knakanes det også
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #7 Skrevet 9. oktober 2011 Syntes dere ligger bra ann jeg:) dette kommer nok til å gå så fint. dere har jo endel på plass allerede:) resten går seg til:) lykke til med graviditeten.)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #8 Skrevet 9. oktober 2011 Hei HI, jeg er også 23 år, venter vårt andre barn.. For å si det slik: Jeg har ikke noe ferdig utdannelse, går nettstudie nå, samboeren min har kommet seg ut i jobb etter en lang tild på dagpenger, vi leier et hus med to soverom nå, men når vi fikk førsteman, bodde vi i en 34 kvm leilighet, hvor det akurat ble plass til oss de første måndene, til vi fant et hus til leie der vi ville trives å bo.. Jeg har ikke førerkort, og må bruke bussen når vi skal på kontroll ol.. Og vi klarer oss bra vi, enda alt er langt fra "til rette lagt" i forhold til det å stifte familie.. Vi hadde vært sammen i nesten 1 år når jeg fant ut at jeg var gravid, nr 2 er planlagt.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #9 Skrevet 9. oktober 2011 Dere har jo alt på stell, gratulerer:)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #10 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg venter prøverørsbarn, bor i leid 55 kvm leilighet med ett soverom, samboers gamle forbruksgjeld må betales ned før vi har håp om å kunne kjøpe noe (tar nok 2-3 år) og vi hadde bare vært sammen i 2 år da jeg ble gravid. Skal man vente til alt annet er på stell, risikerer man å bli så gammel at toget er gått før det passer...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #11 Skrevet 9. oktober 2011 Nei. Men det er det jo hos dere så si Gratulerer!!!!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #12 Skrevet 9. oktober 2011 Tsen takk for svar folkens:) Nei jeg syntes ikke at ting er så ille hos oss jeg heller. Litt mangler vi jo.. Vi har til nå prøvd å spare litt penger, min sambo har hatt masse dum forbruksgjeld (på nesten 180 000).. Nå mangler han bare å betale ned ca 20 000kr , og alt er betalt på ca 1 år:) Når dette er helt nedbetalt skal vi spare til egenandel til å kjøpe hus. Vi har ingen kausjonister, så vi må nok bli boende i leiligheten en stund fremover:) Vi har begge lappen, og to biler (stasjonsvogner til og med).. Så litt er jo på plass.. jeg ble bare litt sjokkert over min mormor, for heller ikke jeg følte at vi var så langt unna med å ha ting på stell:) HI
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #13 Skrevet 9. oktober 2011 ikke hør på hun, ser på de slik hun så på de når hun var ung.. jeg vart gravid når jeg var 20, ikke sammen med barnefaren, midt i året når jeg gikk på almenn påbygg, skal begynne på sykepleien når barnet er over året.. jeg å barnefar er sammen nå, har ikke flyttet ilag enda, men de kommer etterhvet som han blir ferdi med huset. min mormor såg stygt på meg når jeg fortalte at jeg var gravid, var ikke glad på mine vegne i hele tatt, VELDI SÅRENDE! men som min mor sa, de er gammaldagse nå er hun stolt oldemor! du har veldig god forutsetning til å få barn nå. de ordner seg uansett gratulerer så mykje med graviditeten!!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #14 Skrevet 9. oktober 2011 Synes dere har alt på stell jeg. Mannen min og jeg har 25000 utbetalt i mnd. og vi får baby de nærmeste dagene, men vi har alt vi trenger av utstyr, mer enn nok råd til å kjøpe det som trengs. Vi leier en leilighet, men skal kjøpe en om et par uker. Skal man vente til absolutt ALT er på stell kan man vente i mange år ...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #15 Skrevet 9. oktober 2011 Dere har det meste på stell - og økonomien er jo god. Gratulerer og nyt graviditeten- enda 8 mnd. og ordne på Min mormor snakket ikke til meg på ei uke fordi jeg ikke var sammen med bf.. gikk seg til det å
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #16 Skrevet 9. oktober 2011 Dette går nok kjempefint for dere. Det passer seg liksom aldri 100% å få barn, er alltid noe man kunne, burde, skulle. Syns det høres ut som å ha det meste på stell Lykke til med graviditeten =)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #17 Skrevet 9. oktober 2011 Dere har jo det meste tilrettelagt for et barn. alt dere mangler er et hus eller større leilighet, men dette er jo noe dere kansje kan skaffe dere før babyen kommer eller før babyen skal få sitt eget soverom;) Jeg hadde ikke alt klart da jeg fikk førstemann, men alt ordner seg. jeg var bare 18 uten noe som helst(bodde hjemme hos foreldrenne mine) men alt ordnet seg etter hvert. Og når man blir gravid så begynner man og tenke på slike ting og for orden på det man må få orden på før babyen kommer.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #18 Skrevet 9. oktober 2011 Synes det høres ut som om dere har det kjempe bra. Dere har jo absolutt inntekt til å kunne kjøpe eller leie noe større :-) Vi hadde det IKKE på stell, men vi klarte oss fordet. Har nå ei nydelig datter på 7 uker! Jeg var nettopp fyllt 19 da jeg fant ut at jeg var gravid, jeg var (er) Barne og ungdomsarbeider-lærling, han var arbeidsledig etter lærlingetida, og fikk dermed AAP etter lærlingetia, så han hadde ikke mye i mnd. Vi leide veldig billig da, men var mugg der, så vi måtte finne noe nytt kjapt med tanke på at jeg var gravid. Leiemarkede er myyye dyrere enn hva vi leide for, så det var en utfordring. Jeg måtte velge 100% lønn i perm, for at vi skulle ha mest mulig. Vi har hatt ca 18 000 i mnd nå i over 1 år. Det er TUNGT, med tanke på at vi leier, har hund, måtte kjøp barneting osv osv... Uten GOD hjelp fra familie, hadde vi ikke fått det til. De har vell hjulpet oss å kjøpe inn ting i svangerskapet, for nærmere 15 000 tilsammens! 6 uker etter jeg fødte, fikk han jobb, så nå har vi dobbelt så mye i mnd som vi har hatt. Deilig :-) Og vi klarte oss tilslutt, ingen har sultet eller fryst :-)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #19 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg var 23 da jeg fikk eldste min. Ingenting lå til rette. Ikke hadde jeg jobb, ble alenemor, leide leilighet og sånn sett så det meste svart ut. Men dette barnet er i dag tenåring, og har aldri manglet noe som helst Og vi bor i dag i eid hus, og har gjort det lenge. En tar det lett som det kommer mens en er ung. DET er faktisk verre å gjøre dess eldre en blir Men det går helt bra likevel. Jeg hadde(sånn bare for å ta det med) ca 8 000 inn hver måned da jeg fikk eldste, og sosialen var en god venn den gangen...... Men det gikk, det også. Ta det med ro. Din mormor lurer nok egentlig mest på når dere skal gifte dere, for det MÅ dere jo før dere får barn hehehehe... så bruker hun litt mer moderne unnskyldninger/forklaringer på hvorfor hun sa det hun sa
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #20 Skrevet 9. oktober 2011 Dersom du skal ha større bo areal så er det kun hans inntekte som blir rekna siden du ikkje har fast jobb.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #21 Skrevet 9. oktober 2011 HÆÆÆ? Om de skal gå i banken å søke om lån, blir vell hennes inntekt regnet med også??????????? selvom hun ikke har fast..
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #22 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg syns det høres ut som dere har en trygg hverdag. Hvorfor ikke få barn nå? Man trenger ikke 2 soverom den første tiden uansett. Vi planla barn da vi hadde vært sammen i 4 mnd. Det er kort tid det! Vi var unge, men visste tidlig at vi var ment for hverandre. Dette er flere år siden nå. Samfunnet legger jo gjerne opp til at man bør vente med barn til man eier hus (ikke lett å komme seg inn på boligmarkedet i dag dersom man ikke har ressurssterke foreldre/ besteforeldre), har fast jobb og nærmer seg 30 år. Selv har vi rett og slett fulgt hjerte vårt. Vi vil ikke leve ett a4 liv. Vi vil gjøre ting på vår måte. Vi er begge i begynnelsen av tjueårene og har snart 2 barn. Da vi fikk nr. 1 var vi begge to studenter. Min mann er ferdig utdannet nå og har fått seg en god jobb mens jeg fortsatt er student med noen få år igjen før jeg er ferdig utdannet. Mange syns vi kunne ha ventet med barn, men alle rundt oss aksepterer måten vi velger å leve på. Vi har aldri slitt økonomisk og barna har alt de trenger og mer til. Vi leier en stor og fin leilighet og er nå på jakt etter noe vi kan kjøpe. Vi har fått et greit lån - så vi venter bare på drømmehuset. Jeg mener at alle bør få barn når de selv føler det passer og ikke når alle andre syns det passer Det må være lov å tenke utenfor boksen.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #23 Skrevet 9. oktober 2011 Om alt hadde måttet ligge til rette tror jeg det hadde blitt temmelig lite graviditeter etterhvert :-) Dere har faktisk masse! Dette går kjempebra! Da vi fikk førstejenta var jeg 23 da vi ble gravide, og vi hadde vært sammen i tre uker - og ble planlagt gravide med en gang :-) Jeg var midt i utdannelsen min, og han hadde nettopp startet på studiene. Begge fikk inn litt ekstra med ekstrajobber - han spilte og jeg jobbet i bar. Vi bodde først på hver vår hybel, men flyttet i leid leilighet fort (med ett soverom). Dette var en flott tid i vårt liv - mange var bekymret for oss siden "vi var så unge og alt det der", men vi hadde det helt fint, vi hadde hverandre og lille jenta vår. Nå har det gått åtte år, jeg er i en god fast stilling som økonom og han som selvstendig næringsdrivende. Vi giftet oss og nå et godt hjem (kjøpt) til våre barn, og er plutselig å regne som "ressurssterke". Fordelen med å starte tidlig er at man ofte har mer energi enn senere, og det er viktig å tenke på alt man faktisk har og kan gi enn at det må være slik alle forventer med hus og heim (som er bare tull egentlig - ikke det ungene trenger - de trenger tid og kjærlighet samt noe basic som mat og klær selvfølgeligvis )- men det ordner seg faktisk. Ha en flott tid sammen og lykke til!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #24 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har også tenkt sånn at hvis man skal vente til ALT er "perfekt" får man aldri barn. Jeg fikk ny fast jobb jeg hadde lyst på under permisjonen, selvom det var en bekymring når jeg ble gravid (orket ikke mer av den gamle jobben, ville bytte). Det meste ordner seg, og dere har det viktigste i orden. Mat, tak over hodet og kjærlighet er det viktigste for babyen!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2011 #25 Skrevet 9. oktober 2011 Gratulerer dere har jo det meste på stell så dette går nok bra:) God inntekt, tak over hodet og foreldre som er glade i hverandre:) Lykke til:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå