Til dere som er "lei av Utøya"

[Super-Mish]

Min kjære og jeg har snakket litt om dette de siste dagene. Tilfeldigvis. Og jeg tror det er _viktig_ for oss alle å fortsette å lese om enkeltskjebner, og saker hvor ungdommene selv forteller. Jeg tror at det som gjør oss "lei" er alle rundtom-sakene hvor det blir diskutert opp og ned i mente om hvem som skal / ikke skal ha heder for sin innsats den dagen, hvor mye ressurser politiet og forsvaret skulle og burde og kunne hatt og kanskje kan eller er nødt til å få, Carl I. Hagen som klager, Carl I. Hagen som unnskylder seg, politiet som skal selge gummibåt, politiet som unnskylder seg, osv....

 

Det KAN sees som graving og pirking når mediene går rundt på øya og skal dokumentere hvert gresstrå, men jeg tror som sagt det er viktig å få med seg denne ene, emosjonelle og menneskelige siden av saken nettopp for å ikke få følelsen av at man er "lei".

 

Les Aftenpostens føljetong om ungdommene som gjemte seg i Skolestua. Det er ikke lov å være "lei".

[Super-Mish]

btw

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4249063.ece

[Anonym bruker]

Flott innlegg, Super-Mish, og jeg er veldig enig med deg her.

 

(en liten digresjon: jeg skjønner ikke helt at folk kan "gå lei" etter knappe 3 måneder når så mange mennesker ble drept)

[Anonym bruker]

Jeg leser ikke mer om saker som handler om Utøya. Føler at jeg er litt lei av det som Hi skriver om, men jeg har da fremdeles sympati for de etterlatte og for dem som opplevde helvete på øya. Mine tanker går fremdeles til de, selv om jeg ikke ikke leser om saken mer.

[valkyrien]

Hvem er du til å bestemme om det er "lov" til å være lei?

 

Jeg synes selvfølgelig det er en fæl hendelse, grusomt for alle som ble berørt på noen måte...

 

Synes bare at det er nok nå, personene som ble drept 22/7 er ikke viktigere enn andre som har blitt drept både her og andre steder bare fordi mange ble drept samtidig. Ethvert drap er grusomt for de som blir berørte av det, uavhengig av omstendighetene.

[Anonym bruker]

Veldig bra sagt Valkyrien.

[Anonym bruker]

Helt enig. Det er faktisk grenser for hvor lenge man kan være ordentlig interessert i nyheter. Jeg leste om det døgnet rundt de første ukene, og det tok på psykisk. Det at jeg ikke lenger orker å sitte å være lei meg (noe jeg såklart blir når jeg leser om det), og ikke orker å følge så mye med betyr IKKE det samme som at jeg ikke synes synd i de etterlatte og pårørende.

 

Det er faktisk lov å bli lei. Man kan ikke gå rundt og bry seg (til de grader) om alt fælt som skjer resten av livet.. Synes media vrir så utrolig mye på alt, og det blir faktisk slitsomt i lengden og hele tiden bli påtvunget historier, at de skal ha krav på mange millioner (ennå vi legger ned alle bygder rundt omkring i norge) osv..

 

Jeg bestemmer helt selv, og jeg står for det. Jeg begynner å bli lei av mediamaset. Jeg er derimot ikke IMOT at historier kommer fram, og synes det er fint at ungdommene blir hørt. Jeg personlig orker bare ikke mer.. jeg er så langt unna pårørt som jeg kan bli, personlig.. så det hadde vel vært noe annet om jeg kjente noen der, ikke vet jeg.,

[Ugl@]

Jeg er ikke lei av de ungdommene og andre som forteller sine histrorier, men jeg er drittlei i medias pirking i detaljer, ryktespekulering og regelrett at de skor seg på denne tragedien.

 

[Anonym bruker]

Valkyrien: De fleste som har blitt drept i Norge eller norske statsborgere som blir drept i utlandet hører vi da om i langt mer enn 3 måneder etter ugjerningen skjedde.

 

Vi leser fortsatt om Martine og Vegard. Til og med Benjamin kommer opp nå og da.

 

3 måneder fordelt på over 60 ofre er ikke lang tid akkurat.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lei engang av å lese om 11.september så skjønner ikke at noen er lei 3 mnd etter 22.juli

 

[Anonym bruker]

Signerer Ugl@ jeg!

[Anonym bruker]

Hvis ikke noe rører seg innvendig hos noen etter å ha lest og sett denne gjenfortellingen er det noe alvorlig galt med en. Jeg blir ikke lei av dette..

[Anonym bruker]

Det er like lovlig å bli lei av denne saken som det er å fortsatt være interessert i å lese mer om den. Vi er alle forskjellige!

[Anonym bruker]

Jeg er driit lei!!Det dør daglig mennesker som er like viktige som de som døde på utøya.Man kan ikke henge seg opp i alt,og det er 3 mnd siden det skjedde,faktisk på tide å komme seg videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

 

http://www.youtube.com/watch?v=UyVg5dG5Hh8

 

 

Det er du som velger å lese det du leser, du kan velge og skru av nyhetene når det sankkes om det INGEN tvinger deg til å holde deg oppdatert.

[Anonym bruker]

Jeg føler for å sammenligne skildringene fra Utøya med opplevelsene under 2. verdenskrig. På samme måte som det har kommet mange bøker for å bevare minnene fra 2. verdenskrig, vil det komme bøker om massakren på Utøya. Ikke like mange selvsagt, men noen bøker kommer til å bli solgt i utlandet også, det er jeg helt sikker på.

 

Tror det vil komme bøker der de overlevende forteller, og seinere også bøker der noen av de pårørende forteller hvordan de taklet sorgen. Det vil sikkert også komme ei bok om selve rettssaken.

Dette tror jeg fordi det kom flere bøker etter tsunamien, både dokumentariske og enkelte bøker der pårørende forteller hvordan de kom seg igjennom tida etterpå.

 

[Anonym bruker]

Ja, la oss glemme 9. april, 11. sept. og hele 2. verdenskrig også. Jeg kjente jo ingen som døde under krigen, så who cares.

 

Det finnes to måter å bry seg på i dette tilfellet: Følelsesmessig og /eller intellektuelt, der man ser hendelsen i et samfunnsmessig og historisk perspektiv. Folk som verken bryr seg på den ene eller den andre måten, må feile ett eller annet etter mitt skjønn.

 

[Anonym bruker]

Føler at jeg var lei denne saken allerede da den oppsto. Jeg har ikke klart å sette meg inn i det som har skjedd, og har heller ikke gjort noe for å bli mer "påvirket". Jeg vet ikke om dette hadde vært annerledes om noen nærmere oss hadde vært berørt. Vi har kjente som er berørt av saken, men klarer likevel ikke å engasjere meg noe særlig.

 

Synes det brukes ufattelig mye ressurser på ting som jeg ser på som unødvendig. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om det hadde vært mitt barn som hadde blitt drept der ute, men jeg tror faktisk ikke jeg hadde ønsket å vite alle detaljer om lidelsene mitt barn hadde opplevd de siste timene av sitt liv. Jeg ville heller ha fokusert på de positive minnene.

[Anonym bruker]

21.13: Igjen undrer det meg at enkelte ikke engang klarer å engasjere seg intellektuelt i denne saken - se den i et samfunnsmessig, historisk og politisk perspektiv.

Dette handler om at en mengde mennesker ble drept, men det handler også om langt mer. Om demokrati, trygghet, trygge eller utrygge systemer, rettsstat, jus, trusselen i at ett menneske kan være i stand til å ødelegge så mye, etc, etc.

 

[Anonym bruker]

tror dere misoppfatter hva man er lei av... jeg kan uten problem lese om ofrene, men er gørrlei mediatullet

[Super-Mish]

Det er sikkert noen foreldre som føler det sånn som deg, 21:13, at de ikke vil vite. Også er det kanskje noen som gjerne vil vite alt.

 

Jeg mente ikke med hovedinnlegget at vi alle trenger å sitte å terpe på hvor på øya hver enkelt ble skutt og hvem som tenkte og følte hva til enhver tid.

 

Og jeg skjønner veldig godt den følelsen av å bli lei, har følt på den selv, også har jeg følt meg kald som har følt det sånn; derav inspirasjonen til å skrive innlegget. Fordi jeg tror alle "tullesakene" rundt bidrar til at folk distanserer seg, og det er veldig synd, hvis inntrykket vi skal sitte igjen med er "det jævla Utøya-maset". Da mener jeg det er viktig å prøve å nærme seg saken fra de direkte berørtes perspektiver, for å forstå.

 

Medienes håndtering av saken er en egen diskusjon.

 

Og jeg mente ikke å sette meg til doms over noen i den siste setningen, det var en talemåte...