Nå har det rabla for meg....

[Anonym bruker]

Jeg er alene i huset med ettåringen, 6 åringen er på høstferie hos sin pappa.

 

Jeg var stuptrøtt igår og klarte å sovne av på sofaen. Hørte at ettåringen våknet midt på natta og dro selvfølgelig ned til henne. Skulle til å ta henne i min egen seng da jeg oppdaget at 6 åringen ikke er hjemme. Fikk rett og slett helt panikk og løp rundt omkring i hele huset for å se etter henne. Til og med vaskerom ble besøkt av meg midt på natta. Åpnet ytterdøra for å se om hun var på trappa. Tenkte hun hadde våknet pga. ettåringens skrik og ønsket å dra bort. Sjekket om skoene hennes var i gangen, og det var de selvfølgelig ikke... DA fikk jeg ganske så panikk, vurderte å ta en telefon til min mor som ikke bor så langt unna for å høre om seksåringen tok veien dit midt på natta.

 

Etter å ha undersøkt hver krik og krok i huset to ganger ga jeg opp. Hun var ikke i huset, det var helt garantert.. Må ha vært ganske så trøtt for jeg tok ettåring ved siden av meg og slik sovnet vi. Sovnet uten å ha hjertet på plass, og når vi våknet husket jeg liksom alt igjen.. Husket hvor 6 åringen egentlig er, og da følte jeg meg rimelig dum som hadde lett over hele huset:-) Og imorgen kommer jenta mi hjem, og jeg gleder meg så mye! Har ikke sett henne på nesten en uke nå.

 

Har du opplevd lignende? Hva skyldes dette?

 

Og et lite (lavt) spørsmål... Er jeg helt gal??

[Anonym bruker]

Ja, jeg vil si at du er helt gal hvis du trodde at seksåringen din var borte og så får deg til å legge deg ned, til å sove uten å vite hvor barnet ditt er. Uansvarlig er kanskje et bedre ord.

[Anonym bruker]

Om du gikk å la deg uten å huske hvor barnet ditt var så ja, da har det rablet for deg!

[Anonym bruker]

Enig med de to over her!

[Anonym bruker]

Enig med de to over! Når du trodde fullt og helt at 6-åringen var forduftet mitt på natten, så legger du deg ikke igjen. Rett og slett.

[Anonym bruker]

høres mer ut som du har vært delvis i søvntilstand..og ikke helt klar over hva du driver med..og at underbevistheten din likevel viste at 6 åringen var trygg..

 

Tror ikke du er gal...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg tror også at underbevistheten din viste at datteren din var trygg, derfor gikk du og la deg.

 

Nei, du er ikke gal.

[Anonym bruker]

Min første tanke var det samme som 13:57 og mamma'n til will og ailo

[Anonym bruker]

Enig med de siste svarene:) Ikke bekymre deg;)

[Anonym bruker]

Takk dere tre... Har slitt med samvittigheten og lurt og hvilket mor gjør noe sånt... Jeg vil jo kun det beste for begge to, så jeg overrasket virkelig meg selv inatt. Ettåringen glodde bare rart på meg mens jeg gjennomsøkte huset, hun lo sikkert av den dumme mora si:-) Håper jeg...

 

Håper virkelig ikke jeg er på vei til å bli sinnsyk... De siste årene har jeg vært igjennom mye tungt..

 

HI

[Anonym bruker]

Underbevisstheten eller ikke, man legger seg ikke før man VET at barnet er trygt. Fins da ingen unnskyldning.

[Anonym bruker]

hjelpes meg 14.21...Om man er delvis sovende..så vet man vel ikke hva man gjør eller?

 

 

[Anonym bruker]

Du er ikke gal. Underbevistheten din visste at 6 åringen var trygg, derfor tillot den deg å gå å legge deg igjen.

[Anonym bruker]

Man er da ikke delvis sovende hvis man har løpt rundt hele huset og lett etter barnet sitt. Da er man oppe, og da legger man seg ikke ned for å sove, uten å vite hvor barnet sitt er. Det er jo helt sykt.

[Anonym bruker]

Mange som kan rave rundt i en mellomting mellom søvn og våkenhet. Broren min står ofte opp på natta, om man møter han i gangen i underbuksa og svarene han gir på spørsmål er litt rare, er det bare å gi opp.

 

Neste dag spør han hva vi pratet om på natta, han husker vagt å ha vært oppe, men kan ikke gjøre helt rede for hvorfor....

[Anonym bruker]

Du kan ikke være særlig opplyst 14.30..

 

Selfølgelig kan man gå rundt i huset og lete etter noe og være delsvis sovende.. har du aldri hørt om søvngjengeri? De kan opptre som om de skulle vært helt våkne.. og flere av dem har minner om hva de har gjort..

 

Les litt før du uttaler deg...

 

Og vær forsiktig med hva du skriver.. å kalle noe sykt er ganske sterkt...

[Anonym bruker]

Hun har ikke gått i søvne hvis hun har så klare minner om alt hun tenkte og gjøre, hun skriver også selv at hun våknet og fant ut at seksåringen ikke var der, og vurderte å ringe hennes mor. Sjekket gangen og alt for sko. Da tenker man ganske klart, og da synes jeg det er rimelig spesielt å ikke gjøre mer med saken, når man sikker ut at seksåringen mangler.

 

Ja, men jeg mener faktisk at det er sykt og uansvarlig å ikke finne ut hvor barnet er i en slik situasjon. Man kan finne unnskyldninger til alt idiotisk man gjør, det er fortsatt like idiotisk.

[Anonym bruker]

Vil si det motsatte, egentlig. Man tenker ikke særlig klart når man leter etter et barn man vet er bortreist hele uka!

[Anonym bruker]

14.51

Jeg synes du skal lese deg opp på søvn før du skriver at folk er syke og uansvarlige.

[B-real]

Neimen herrejemini da...du er absolutt ikke gal! Jeg har gjort nøyaktig det samme med min 2 år gamle gutt som var på helgebesøk hos far. Lette høyt og lavt, ja til og med i lampeskjermen, og i skuffer, før jeg gikk å la meg igjen og sovnet. Vet jo det at hadde det vært reelt hadde jeg da blitt hysterisk!

[Anonym bruker]

Nei, for det er ingen unnskylding. Hvis jeg (rent hypotetisk) hadde funnet barnet mitt helt blå om natten, hadde det da vært greit at jeg bare gikk og la meg, fordi jeg var i en slags transe? Nei. Har man vært oppe og tenkt så klart, er man ikke så dypt nede i en transe.

[Anonym bruker]

Jeg har vært ganske klar i toppen da jeg husker alt klart ja... Husker til og med når jeg sjekket etter skoene hennes, og at min ettåring smilte til meg mens vi gikk rundt omkring... Kanskje er jeg virkelig blitt gal og uansvarlig.. Det er da ihvertfall rake motsetningen til hva jeg tidligere har vært...

 

HI

[Anonym bruker]

altså... jeg har til nå prøvd å forsvare deg.. og sagt i mot hun som kaller deg syk osv..

 

Men det virker jo som du vil bli fremstilt som gal?

 

Du får ringe noen om du er bekymret for egen tilstand..

[Anonym bruker]

Nei, ønsker selvfølgelig ikke å bli fremstilt som gal. Men føler meg rimelig dum som leter etter en person som jeg vet ikke er i huset.

Likevel føltes det jo så ekte.. Vet ikke hva jeg skal tro mer skal jeg være helt ærlig, vurderer å ta det opp med fastlegen min i tilfelle det blir til et større problem (muligens slik at det ikke blir et større problem).

 

Men takk 16.33! Syntes mange av de som mente jeg var uansvarlig og gal var litt vel kvasse i uttalelsene... Så jeg setter pris på ditt svar:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Det finnes en tilstand mellom våken og søvn (husker ikke den faglige termen) der man kan gjøre og si mye rart, som man etterpå husker. Underbevisstheten har likevel lagret informasjon om realitetene.

Det er nok dette som har skjedd deg.