Foreldre som bare hilser i garderoben i bhg, og behandler deg som luft ellers...

[Anonym bruker]

Ikke bra. Kjenner jeg blir skikkelig irritert. Flere som opplever det samme? Føler de synes de er bedre enn meg.

[Anonym bruker]

Kansje de bare ikke kjenner deg igjen? Hilser du når dere møtes ellers?

[Anonym bruker]

Hmm, kunne vært meg...

Jeg sier hei til de andre foreldrene i bhg om vi møter de i levering/henting. Men ikke noe mer enn det! Er for sjenert... Lurer på om de tenker det samme om meg som du hadde gjort?!

[Anonym bruker]

Bryr meg fint lite om de andre foreldrene i barnehagen. Hun ene moren i bhg er naboen min og vi er kun på hils eller småprater om ungene leker på fritiden. Hvorfor ta seg nær av det?

[Anonym bruker]

Jøss, så det er ikke bare i vår bhg det foregår..

 

Ja, jeg opplever dette, men vi har også en barnefar som ikke hilser i det hele tatt- ikke på noen av de andre foreldrene,verken i bhg eller privat.

Han bare stikker nesen i været og det virker som om han tror han er veldig mye bedre enn alle de andre foreldrene.

 

Synest det er slitsomt med sånne mennesker og særlig da mitt barn er bestevenn med denne mannen sin datter:-(

 

 

 

 

[Anonym bruker]

De kjenner meg igjen. Har snakket med dem flere ganger i garderoben, men har nå funnet ut at det er fordi de må fordi ungene våre snakker sammen..

[Anonym bruker]

hehe...kan godt hende at jeg er sånn forelder selv. Jeg hilser selvsagt på alle jeg gjenkjenner som foreldre, men det er så utrolig mange foreldre å bli kjent med og vi går på en fritidsaktivitet også, så jeg går helt i surr og det skjer sikkert ofte at jeg ikke hilser på foreldre i butikken fordi jeg ikke kjenner dem igjen.

[Anonym bruker]

Men dette er jo noe annet. De har snakket med meg flere ganger i bhg, men overser meg på fritiden. Kanskje jeg tilfeldigvis ikke har sett dem en gang og ikke hilst en gang, så tror de at jeg er overlegen? Aner ikke jeg, men synes det er utrolig kjedelig...

[Anonym bruker]

Hadde barnet mitt i en privat bhg en gang i tiden, der var det kun 10 barn. Der var det sånn med de ansatte. De hilste i bhg , men møtte man de på fritiden, så hilste de ikke i det hele tatt, selv om jeg og også barnet mitt sa hei, så fikk vi ikke noe hei tilbake. Husker barnet mitt reagerte veldig på dette, jeg også for den del...

[Anonym bruker]

Hånden på hjertet - jeg kjenner ikke igjen folk når de er tatt ut av vanlig kontekst. Mulig jeg har en liten hjerneskade eller noe... Beklager hvis det er meg du siktet til!

[Anonym bruker]

Jobber du i bhg 00.26? Eller er du en forelder?

[Anonym bruker]

Forelder. Og det gjelder alle situasjoner, ikke bare barnehage.. 00:26

[Anonym bruker]

Jeg har samme problem som hun over, jeg kjenner ikke igjen folk ut av de vante omgivelsene. Da skal vi være godt kjent. Jeg har tre foreldregrupper å forholde meg til i skole og barnehage. 5 foreldregrupper på trening, og jobber på forskjellige trinn på en skole med 250 elever. Jeg snakker med alle jeg møter, hilser i garderober, på trening og i skolen. Skravler med alle som åpner for det. Men møter jeg disse menneskene på gata er det slettes ikke sikkert jeg husker hvem de er eller hvor vi kjenner hverandre fra. Selv om vi snakkes daglig eller ukentlig. Kanskje er det noe galt med meg.

 

Men jeg vet ikke helt hva du snakker om "stikke nesa i være og tror man er bedre". Kjenner ikke noen som er slik. Dersom de faktisk gjør dette (dvs at nesa settes i været og deres tanker og følelser handler om at de er bedre enn deg, så er det vel ikke hyggelig med kontakt likevel.

[Anonym bruker]

I min barnehage er det mange foreldre som ikke hilser i garderoben engang.

[Anonym bruker]

En dame i vår barnehage hilser aldri på meg, selv om jeg hilser på henne og barna hilser på hverandre. Hun ser bare rett forbi meg. Både i barnehagen og utenfor. Hun hilser på og prater med andre, aner ikke hvorfor hun oppfører som hun gjør mot meg.

[Anonym bruker]

vet du jeg snakker med folk i bhg og synest alle virker kjempe hyggelige. Men foreldrene ser sikkert på meg som kjempeoverlegen for jeg er ikke noe god på og kjenne igjen annsikter. Så jeg har sikkert godt forbi mange og behandlet de som luft.

[Anonym bruker]

Hva er problemet?

 

Hva mener du de skal gjøre?

 

Jeg nikker eller smiler eller sier "hei" om jeg møter et kjent fjes utenfor kjente situasjoner, men antageligvis aner jeg ikke om den jeg hilser på tilhører barnehagen, skolen, fritidsaktiviteter eller er en kunde fra jobben. Og det er minst like mange jeg helt sikkert overser.

 

Jeg visste ikke at det er noen lov som sier at man må gi oppmerksomhet til alle man har sett en eller annen plass i "fritiden".

 

Sorry, jeg tror det er DU som har et problem her.

[Anonym bruker]

Virker som du er litt paranoid sien du føler de synes de er bedre enn deg....

 

Jeg hilser på alle voksne jeg ser i barnehagen når vi henter eller leverer. Kan gjerne snakke om "vær og vind" med folk i garderoben i barnehagen, på skolen, på fotballtrening osv. Det betyr jo ikek at jeg kjenner disse menneskene. Jeg vet ikke hva 10% av de heter og vet ikke hvem halvparten er foreldre til. Men man smalltalker jo når man er i samme situasjon (f.eks i garderoben).

 

DET betyr ikke at jeg kjenner de igjen om jeg hadde møtte de på butikken, og det ville ikke vært naturlig for meg å stoppe å snakke med de om jeg måtte de i gågata f.eks

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å kjenne igjen alle foreldre utenom..Kjenner igjen de som er samme kull som sønnen min, utenom det har jeg ikke snøring :-D

[Anonym bruker]

Sån har jeg det også. Selv om jeg har pratet med en person mange ganger kjenner jeg ikke vedkommende igjen hvis jeg møter vedkommende i en annen sammenheng. Jeg har lest at dette er noe som plager mellom 2 og 20 % av befolkningen i ganske stor grad. Det kalles ansiktsblindhet.

[Anonym bruker]

Må bare beklage hvis noen opplever meg som hoven, kanskje jeg burde informere foreldrene til barna i klassen og på avdelingen, om at jeg er syk-selv om det ikke synes. Og at denne sykdommen gjør at jeg ikke har kapasitet til å huske og gjenkjenne foreldrene til alle 70 barna... For meg er det en stor bragd at jeg husker tilsammen 5 "nye" foreldre,skjønt jeg aner ikke hva de heter, eller hvem de er foreldre til enda.(kjente 5 fra tidligere)

[Anonym bruker]

Jeg prater ikke til noen av foreldrene i bhg jeg. De prater ikke til meg heller. Jeg kjenner dem ikke, aner ikke hva de fleste heter eller hva barna deres heter. Samme gjelder foreldrene i klassen til datteren min...

 

Så klart jeg kan smalltalke litt av og til, men vanligvis bare smiler og nikker jeg. Ser ingen grunn til at jeg skal prate med en haug fremmede folk, uten at jeg på noen som helst måte føler meg bedre enn dem! Alenemor, student, leier og eier ingenting, joda...