Er dette noe å bli lei seg for? Hadde dere blitt det?

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er jeg som er overfølsom, derfor spør jeg her.

 

Jeg har en mor som jevnt over er ei allright dame. Hun had alltid støttet meg i veivalg, osv.

Men: Hun har gjennom årene gitt inntrykk av å være kritisk til utseendet mitt.

Jeg er ikke av typen som trengs å jekkes ned på dette området, for å si det sånn. Selvtilliten er ikke på topp der.

 

Anyway: Den første episoden som satte seg fast i meg, var da jeg var femten år og himmelfallen fortalte at det var en gutt som hadde sagt at jeg var pen. Dette var virkelig big og sjokkerende news for meg. Mammas reaksjon var en fnysende latter og et hånlig blikk. Så ble det ikke sagt mer om den saken.

 

Hvis hun skulle kjøpe klær til meg i tenårene, sørget hun alltid for å få hjelp av butikkpersonale med følgende kommentar rett foran ørene mine: "Hun er jo litt rund da, så...". Jeg var forøvrig 1.60 høy og veide 49-50 kilo.

 

Hun har aldri gitt oppmuntring når det gjelder hvordan jeg ser ut, kun kritikk: "Pannelugg kler du virkelig ikke. For å være ærlig ser det helt for jævlig ut på deg". "Den buksa der satt helt feil. Hadde forresten en samtale med Turid (venninne) her om dagen. Hun kommenterte at du kunne trengt å se litt fiksere ut".

Eller hvis jeg kommer fra frisøren og føler meg fin: Taushet. Null kommentar.

Hvis hun selv har vært hos frisøren: "Flott, eller? Er så glad for at jeg har funnet den frisørdama der!".

I fjor, da jeg hadde fikset på noen tenner og bleket dem: "Det var lurt. Det gamle smilet ditt var, unnskyld at jeg sier det, ikke pent". Isteden for bare å si "Så fin du ble", eller noe i den duren.

 

Jeg har alltid hatt angst for å snakke i forsamlinger, derfor meldte jeg meg på et "snakke i forsamlinger" kurs i håp om å få bukt med problemet. Øvelsene våre ble tatt opp på dvd, som jeg hadde liggende i en skuff i tv-benken hjemme.

En gang hun satt barnevakt, hadde hun funnet opptaket og sett på den. Hun hadde kun en kommentar: "Jeg hørte at du var nervøs, for du hadde sånn høy, pipete stemme".

 

Dette er bare noen av episodene. Som kontrast har hun alltid overlesset søsteren min med komplimenter.

 

Vel. Grunnen til at enkelte episoder dukker opp igjen akkurat i dag, er at jeg var med på et par minutters tv innslag i en nyhetsforbindelse. Man blir jo litt forfengelig og selvbevisst i slike situasjoner. Det var så vidt jeg orket å se på det.

Venner og bekjente var uansett snille nok til å sende sms'er a la: "Fint innslag, du ordla deg så bra!".

Moren min? Kun en kommentar: " Ja, nå har jeg sett det, da. Hehehe. Måtte le litt av deg helt på slutten, da du endte setningen din med 'jah". Er det noe som alltid har irritert meg, så er det sånne kjerringer som alltid avslutter sine egne utsagn med 'jah!". Og det var det.

Det hører med til historien at det var reporteren som kommenterte setningen min min med 'jah'. Noe jeg også fortalte mamma, men "den kjøper jeg ikke", som hun sa.

 

Så nå sitter jeg her og er lei meg, uten helt å forstå om det er berettiget. For mamma er jo ikke ond ellers, det er bare på dette punktet hun stadig sårer meg.

 

Jeg er jo forøvrig et voksent menneske som bearbeider ting på egenhånd, så jeg vet heller ikke om dette er noe jeg bør ta opp med henne? Hva tenker dere?

 

Tusen takk for svar.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde kommet med et bitende svar så snart jeg fikk sjansen, og fått stoppet kjeften på henne, en gang for alle.

 

Spør hvorfor i alle dager hun rakker ned på deg, neste gang det skjer.. Hadde fortsett med; Du har gjort det klinkende klart, i alle år at du ikke er så begeistret for hverken stemmen min, tennene mine, kroppen min, utseendet mitt - Er det slik en god og omsorgsfull mor skal te seg?

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg blitt lei meg for. Mødre skal jo støtte barna sine ikke rakke ned på dem

[Anonym bruker]

20.26: Takk for støtten! Det betyr mer enn du aner. Jeg vet jo at man bare får en subjektiv versjon når man leser innlegg her inne, men jeg har forsøkt å gjengi det så objektivt korrekt som mulig.

Jeg har mange ganger vært fristet til å 'ta igjen' med henne, men er konfliktsky og redd for å skape dårlig stemning. I tillegg er moren min av den autoritære typen, hvis du skjønner.

Skal prøve å manne meg litt opp! Takk!

[Anonym bruker]

Du tar feil i en ting: Moren din ER ond. Skikkelig drittkjerring, spør du meg. Hadde jeg vært deg, ville jeg begynt å ta til motmæle, ikke en dag for tidlig! Neste gang hun sier noe så stygt, og du kjenner inni deg at du blir såret, spør henne:" Hvorfor sier du sånn til meg? Du sårer meg!"

 

Hvis hun ikke skjønner, og synes du er overfølsom (jeg mistenker at hun kommer til å si noe slikt, dama virker jo ikke direkte empatisk), vis henne de svarene du kommer til å få her....regner med jeg ikke er den eneste som synes moren din er direkte slem.

[Anonym bruker]

Godt å høre at jeg ikke er helt på jordet, selv om jeg passer meg for å dyrke offerrollen.

[Anonym bruker]

Oi, oi, ikke akkurat en veldig empatisk mor du har!

For meg høres det ut som om hun er misunnelig på deg! Hva med å ta igjen? Det er kanskje barnslig, men er det noen som er barnslig, så er det moren din!

 

Jeg har forøvrig en litt lik mor som deg. Men jeg har sagt ifra til henne, at hun er så negativ, og satt henne ut med å spørre; er det noe som faktisk er bra med meg?

 

Jeg ville ha tatt det opp med henne. Si at hun sårer deg. Hun er moren din og hennes oppgave er ikke å tråkke selvtillitten din i gjørma!

 

For å svare på spørsmålet ditt, så skjønner jeg VELDIG godt at du blir såret over det moren din sier til deg. Hun er utrolig ufølsom overfor deg og burde selv skjønne at hun sårer deg med de kommentarene.

[Anonym bruker]

Dette høres ut som en fryktelig bitter og misunnelig mor.

Føler virkelig med deg og får vondt av deg når jeg leser dette!!

Du bør snakke med henne, hun må ikke få lov å tråkke på deg mer.

[Anonym bruker]

Det vanskelige er at hun ikke er slem ellers. Og hun er veldig støttende i forhold til andre ting, og andre mennesker...

Men jeg jobber absolutt med å ta til motmæle, har bare ikke landet på hvordan jeg skal gjøre det for å få henne til å forstå. Tusen takk for at dere svarer, det hjelper : )

[Anonym bruker]

Har du noen gang sagt fra til moren din? Det virker nesten som om hun ikke er klar over hva hun gjør! Men det er hvertfall IKKE greit, og jeg syns du har all grunn til å være lei det for det.

 

Cudos til deg som melder deg på kurs for å snakke i forsamlinger, jeg leste tittelen og begynte å grøsse med en gang:S

 

Si fra til moren din du, ikke finn deg i sånt tull!

[Anonym bruker]

Gå å bit henne hardt i armen, det høres ut som hun fortjener det!!!

 

 

 

Sånn, da har hormonene roet seg. Du må enten være voksen å fortelle henne at du blir såret av kommentarene hennes.

Eller du kan være ørlite mindre voksen å slå tilbake med samme mynt!

[Anonym bruker]

Møkkakjærring.

Beklager å si det, men mora di er ei møkkakjærring. ;-)

 

Hvsi du har barn så pass på at hun ikke ødelegger selvtillitten deres også. Det skal IKKE være sånn!

[Anonym bruker]

Det har aldri slått meg at hun er misunnelig. Bare at hun gjerne skulle hatt en "fiksere" datter. Hmmm... skal gå litt dypere inn i dette. Hvis jeg finner grunnen til at hun holder på sånn, er det lettere å finne en "cure".

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt utrolig lei meg. Ekstra lei meg hvis det var min egen mor. Din mor hørest egentlig ut til å være missunnelig på deg. Hvorfor skulle hun ellers sagt sånt?

[Anonym bruker]

Takk for mye respons!

Nei, jeg har aldri sagt fra til moren min. Never ever. Hun er også av typen som går kjapt i forsvarsposisjon hvis noen går imot henne eller tar igjen.

Derfor tenker jeg at det baste kanskje er å ta en seriøs prat med henne om akkurat dette, uten å virke som en sippunge.

 

Gjett om jeg er obs på å ikke gjøre det samme til datteren min. Roser henne så ofte jeg kan, samtidig som det sitter en liten jæval på skulderen min og sier "pass på at hun ikke ender opp som blærete".

 

[Anonym bruker]

Du får svare henne igjen og si at du skulle ønske du hadde arvet mer fra pappaen din når det gjelder utseende og ikke så mye fra henne...hehe...

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det kan du spørre om, 20.43. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor hun opptrer slik. Det er i hvert fall ikke for å jekke meg ned. Som sagt har det aldri slått meg at det kan være misunnelse. Jeg klarer ikke å se at jeg har noe som skulle gjøre henne misunnelig.

Bortsett fra at jeg er yngre enn henne. Kan det være det?

[Anonym bruker]

Good one, 20.50 : )

[Anonym bruker]

Oj, hun moren din må slite litt med sitt eget utseende! Fy flate så ekle ting hun får seg til å si!! Lurer på hvordan hennes egen mot var.. Begynn å si i fra om små ting. Velg noe hun ofte kommenterer, og øv inn en replikk. Neste gang puster du dypt og sier det. Ikke tenk, bare si det. Har prøvd det selv, og med museskritt er jeg blitt bedre til å si i fra uten å skjelve av skrekk

[Anonym bruker]

Takk, etterhvert som jeg leser tråden blir jeg mer og mer sikker på at jeg skal ta det opp eller ta igjen på ett eller annet vis. Rett og slett for å få henne til å slutte.

Har begynt å grue meg til å besøke henne, og sånn skal det jo ikke være.

Det er godt mulig at hun sliter med seg selv / sitt eget utseendet. Hun er ganske overvektig. Karrieremessig har hun vært lærer, noe hun mistrivdes med inntil hun førtidspensjonerte seg.

 

Det jeg ikke skjønner, er at søsteren min går "fri". Hvorfor går ikke gørra utover henne også, hvis det bunner i mammas lave selvbildet e.l?

[Anonym bruker]

Kanskje hun egentlig innerst inne er bitter over livet sitt, og du er yngre og kan gjøre ting annerledes enn det hun gjorde, ta andre valg. Den muligheten har ikke hun lenger. Hvorfor det bare går ut over deg? Ikke godt å si. Kanskje hun bare trenger en "hoggestabbe".. En hun kan få ut gruff på, istedet for å stenge alt inne i seg. Egentlig har hun det vondt, og må få det ut på et eller annet vis, og da er det deg det går ut over? Fordi du er enkel å hogge på fordi du bare tar i mot..

Nei jeg vet ikke jeg, dette ble bare noen tanker

 

Men det er bedre at du holder deg unna henne, enn å la henne ødelegge selvtilliten din. Du er god og mer enn bra nok akkurat som du er

[Anonym bruker]

21.30: Det du sier "makes sense". Akkurat nå gikk det opp for meg hvorfor det ikke går utover søsteren min: Hun biter fra seg!

Selv mamma har påpekt at jeg aldri var i trassalderen, verken som liten eller som tenåring. Og det er sant! Jeg har vært altfor konsenusorientert; alltid vært opptatt av enighet og harmoni.

Mens søsteren driter i om folk blir sinte av meningene hennes.

WOW - du satte meg faktisk på sporet av et personlig, mentalt gjennombrudd!

 

 

[Anonym bruker]

konsensusorientert, skulle det stå, ble ivrig her : ) HI.

[Anonym bruker]

Huff, har lyst til å gi deg en god klem HI

Mødre skal IKKE oppføre seg slik Syns du bør ta en prat med henne, dette er jo ikke normalt. Jeg er sikker på at du er nydelig, og at du ikke skal ta det hun sier så tungt, men på samme tid så er det jo moren din! Hun skal støtte deg, ikke rakke ned på deg.

[Anonym bruker]

Moren din høres ut som min. Men helt andre kommentarer da.

 

DU får si til din mor neste gang. Og da før hun får såret deg: "nei nei den buksen må du bare kaste. Du som har lagt deg sånn ut, kler ikke sånne bukser. Beklager men dette må jeg si!"