Hvorfor er han slik?

[Anonym bruker]

Har mer eller mindre bestemt meg for å gå fra samboeren min.. Jeg har pratet med han, men har i håp forventet meg at han skulle gjøre noe for å få meg til å bli. Overbevise meg om hvorfor jeg skulle velge oss.

Han vil ikke at vi skal bryte opp..

Er ingen tillitt i foorholdet da han har løyet mye til meg, og jeg trodde at det var det eneste problemet; at vi kunne ha det bra sammen så lenge han var ærlig.

 

Nå, de siste mnd, så tror jeg han har vært ærlig, MEN: Jeg BRYR MEG IKKE!

 

Skjønner ikke hva som har skjedd med meg.. Selv samboeren min sier at jeg har endret meg.

 

De siste mnd har jeg blitt mer og mer obs på hvordan han egentlig er mot meg..

Er jo ikke bare lyvingen som er problemet har jeg skjønt..

 

Han er respektløs. Han er ikke interessert i å prate med meg, og sier minst mulig. Når vi har barnefri en kveld, og jeg spør om VI kan finne på noe, så viser han aldri noen interesse, og vil helst ligge i sofan foran TV'n.

Hvis jeg kommer å legger meg sammen med han i sofaen, så viser han tydelig at han vil ligge alene...

 

Han steller seg ikke. Han kan gå rett fra sofan og til senga om kvelden. Jeg er ganske sikker på at han ikke har pusset tenner denne uka..

Han er ekstremt dårlig (nesten skummel) med økonomi, og han har for ei uke siden tatt ut noen tusen fra min konto uten å si noe til meg.. Dette har han ikke beklaget engang.

 

Alt er så rart!

Må bare få det ut, selv om det ble rotete...

 

Det som enda ligger fremst i tankene mine er gårdagen da vi hadde barnefri kveld..

 

Jeg spurte om vi to skulle kose oss og finne på noe nå som vi var alene, og han sier bare hele tiden: "Hva da liksom?".

Da gadd jeg ikke mer..Er ikke jeg som hele tiden skal ordne ting mens han bare får alt servert i fanget. Han skjønner jo ikke at et forhold må jobbes med. Han tror at jeg er like interessert i å være med han år ut og år inn, selv om han bare "er" der.

 

Jeg prøvde meg da (igår altså) å legge meg sammen med han i sofaen. Da sa han rett ut om jeg ikke kunne legge meg i den andre..

 

Etter en stund, når kvelden ble natt, så spurte jeg om han ble med til sengs. Nei det ble han ikke, han var ikke trøtt.

 

5 minutter etterpå sov han på sofaen. Jeg gikk å slo av lysene og TV'n, og sa at han kunne komme sammen med meg i senga.

Da ble han dritsur for at jeg hadde skrudd av TV'n som han så på, og trampet ut av stua, rett inn på soverommet, kastet av seg klær, og la seg ned og snorket i vei.

Ikke gadd han å stelle seg engang, og jeg trodde jeg skulle brekke meg av cheesedoodle-lukt da jeg la meg!!!

 

Jeg ble såå lei meg, at jeg gikk på toalettet, satt meg på gulvet, og bare gråt.

Det er ikke ofte det skjer..Er vel noe som har bygd seg opp over tid tenker jeg...

 

Han gir meg absolutt ingenting mer. Jeg har ingenting å hente ut av dette forholdet. Jeg er bare...trist. Trist for at det ikke fungerer, trist for at vi kommer til å bryte opp, men mest av alt: Trist for at han ikke SER meg... ;-(

 

[Anonym bruker]

Det første som slo meg da jeg leste dette, var at han er inne i en heftig depresjon. Om du ikke kommer igjennom til han, ved å snakke med han, og han ikke vil søke hjelp, så hadde jeg dratt. Men om du bruker litt tid på dette, og han får hjelp, så kan det hende dere har det så godt som aldri før, innen 1år.

 

her kommer det mye ann på hvor mye du elsker han, og hvor mye mer du orker.

 

Jeg var i et slikt forhold en gang, og til slutt så endte det med at jeg gikk. Han ønsket at jeg skulle bli, men han klarte bare ikke å søke hjelp.

[Anonym bruker]

HI

 

Det kan høres ut som depresjon ja..Men etter å ha tenkt igjennom, så tror jeg det bare er slik han er.

 

I begynnelsen, da vi var i bli-kjent-fasen, så gjør jo de fleste alt for å virke fin for partnere; steller seg, er interessert osv..

Dette gjorde han også. Og når jeg tenker meg om, så ble dette liksom litt mindre viktig for han etterhvert som vi ble kjærester, samboere og ble ordentlig kjent med hverandre. Det er slik han ER! Han synes ikke at det er noe feil i å ikke pusse tenner hver dag, stelle seg, vaske seg..

 

Og han har vel alltid vært den typen som vil gjøre minst mulig, for å få/ha mest mulig. Enkleste løsningen på alt.

Og det er vel akkurat det som skjer i forholdet nå. Vi har slitt etter hans tillitsbrudd og utroskap (la an på andre jenter, sendte meldinger til andre jenter) i snart 2 år nå.

Jeg lurer på når han selv vil innse at HAN faktisk må gjøre noe. Kanskje ikke søke hjelp, men i det minste engasjere seg litt i meg og oss..

 

Jeg er ikke slik at jeg trenger komplimenter hele tiden, men det hadde faktisk vært hyggelig at han i det minste hadde sagt noe etter at jeg har pyntet meg.

(nå blir det mye jeg,jeg,jeg..men men. Er jo mine tanker,)

Er faktisk blitt slik at jeg begynner å begjære komplimentene jeg får når vi er ute på byen. Er jeg virkelig slik som de sier? Hvorfor sier ikke han noe?

Selv så passer jeg på at jeg gir han ros og komplimenter av og til.

 

Hvis det er slik at han er deprimert, så må han faktisk bare gjøre noe. jeg har spurt han rett ut om det er slik det er, men han svarer nei. Det er ikke mer jeg kan gjøre da.. Og hvor mange år til skal det være slik?

 

Jeg vet at man skal kjempe i et forhold, spesielt når man har barn.

Men hvor lenge skal man kjempe, alene, før man kan med stolthet legge det fra seg?

Man skal også støtte partneren sin, i gode og dårlige tider. Og det prøver jeg å gjøre. Kanskje jeg ikke har gjort det godt nok, kanskje han synes noe helt annet enn meg...Hva vet vel jeg?

Men jeg har faktisk også hatt det tungt. Det er jo hans løyner og hans utroskap..Det er hans feiler som har ført oss hit, i grove trekk.

 

Det er liksom jeg som er den ene søyla som holder oss begge oppe. Når jeg har dager hvor jeg bare vil legge meg ned, være trist og lei, så kan jeg ikke det..Hvem skal da ta vare på oss, ta vare på meg?

Det hadde vært så godt å kunne vært den "svake" for en gangs skyld. Den som ble vartet opp, den som kunne bare ligge der å få alt servert foran seg, den som ikke jobber for å få noe i livet til å fungere. Helt og totalt ansvarløs.

Skal ha en kjæreste som jeg må bære på skuldrene resten av livet?

 

Så nå, når jeg får skrevet dette ned, så ser jeg at det virker jo helt absurd at jeg sitter her enda!

 

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker her at denne mannen er veldig deprimert!

Klassiske tegn som om: ikke engasjere seg, ikke stelle seg/hygiene generellt og tiltaksløs er alle tegn på depresjon.

Be han søke hjelp eller si det som det er, du flytter! du må si sannheten, si alvoret og at du har fått nok!!

 

En ting er sikkert, det er IKKE deg det er noe galt med, kun han.

Han sliter med seg selv, det er jeg sikker på.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Mannen din høres ut som exen min .. desverre.. Bare at han hadde rus problemer i tillegg . Men trekker du fra det så har du mannen din. Bare at han aldri ville sitte hjemme da. Men ville ut og fly hele tiden da.. Men det med å være treg og lat og mangle noe form for ansvarsfølelse. og alltid bare forvente at andre skal ordne opp for seg! Rett og slett totalt umoden og ansvarsløs. Og med tanke på nærhet og støtte og var han totalt fraværende..

 

Nå er d gått et år siden jeg kastet han på dør og han er fortsatt den samme! Sånne folk forandrer seg ikke! For de er egoister! Og egoister elsker desverre alltid seg selv høyest :/..

 

Kan jo ikke garantere at din mann er samme ulla men.. er stygt redd for det :/.. Så pass på at du ikke kaster vekk for mye tid på han i hvertfall! For DU er verdt så mye mer! Og fortjener bedre:)

 

Lykke til..

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg tror han mer eller mindre hele livet sitt kun har vært opptatt av seg selv, og at han har det bra. Han virker så empati- og sympati-løs..

 

Jeg har selv flere ganger overhørt samtaler med familien hans og hvor han lyver så det renner av han til dem. Det koster han ingenting å gjøre det. Han har liksom ikke slik moral at det byr han noe i mot..

Han har mye inkasso som han ikke gidder å ofre en tanke engang! Og når han først har penger mellom hendene, så bruker han det på unødvenidge ting.

 

Jeg hadde til og med ordnet en nedbetalingsplan med han, og sett over alle hans regninger. Trodde han skulle bli takknemlig for det, men neida..Han gadd ikke følge den engang, så inkassoselskapene godkjenner ikke flere slike nedbetalingsplaner fra han..

 

Avtaler han gjør med folk, og spesielt med meg, det er ikke så nøye for han å holde dem eller ikke. Han bryr seg ikke. Rett og slett.

Det er spesielt slikt med meg; vi kan avtale noe. Og der, i siste liten, har han lagt andre planer med andre, og ser ingen feil i at han avlyser med meg, og ikke holder det han lover. Nei, da er det MEG det er feil med, sier han..

 

Kan veldig godt hende at han er deprimert, men hvorfor har han vært slik så lenge jeg kan huske da?

 

Et eller annet sted på veien i livet hans, så mistet han all virkelighetssjekk og evnen til å tenke på andre..

 

Tro hvor forferdelig det må være å plutselig våkne en dag og innse at ting skjer ikke, ting forbedres ikke, og ting varer ikke mens du ligger på sofaen foran TV'en..?

[Anonym bruker]

Nå når du nevner det med sympati/empati, økonomi, lyging og det med og holde avtaler lurer jeg nesten på om det ER exen min . Selv om jeg vet at d ikke er det .. Men seriøst. Been there, done that! Han blir ALDRI bedre! Slike folk gir rett og slett faen. Han har rett og slett ikke evnen til og se hva galt han gjør. Han ser kun dine "feil".

Kom deg vekk! Du fortjener bedre!!! Jeg trodde aldri jeg skulle komme meg ut av mitt forhold og bli lykkelig igjen. Men nå er jeg såååå gla for at jeg kom meg vekk! For JEG fortjener bedre! Det vet jeg nå..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært deprimert av og på i iallefall 15 år, virker som HI har litt feil inntrykk av hva depresjon er...?

Uansett bør du gi han en sjanse til å få hjelp før du bryter opp med han. Er det en depresjon så er det jo faktisk synd på fyren. Mener IKKE at du skal finne deg i alt det rare altså, men krev at han snakker med noen om dette.

[Anonym bruker]

HI

 

Hehe.

Ja, jeg får vel mote meg opp..

 

[Anonym bruker]

Han er ikke deprimert! Bare egoistisk!

[Anonym bruker]

Flere som har slike menn?

[Anonym bruker]

HI

 

Råd? Nei, har ikke bedre å ta meg til på en lørdagskveld..

[Anonym bruker]

Dette er rådet mitt: Du skal gå fra denne mannen. Du skal gjøre det fort, helst i morgen. Og du kommer til å bli så uendelig lykkelig etterhvert for at du gjorde det.

 

Jeg tror ikke mannen din er deprimert. Det er ikke helt uvanlig for enkelte menn at de begynner å gi blaffen et sted ute i forholdet og tar partneren sin for gitt.

Men dette er en ekstra lat og egoistisk mann uten stort vett i skallen.

GÅ. NÅ. Ha tillit til at livet gir deg noe bedre, for det kommer det til å gjøre!