Det sosiale livet?? - førstegangsmamma

[Anonym bruker]

Jeg har blitt mamma for første gang og har en baby på litt over 2 måneder nå. Hvor sosiale var dere andre etter at dere fikk barn? Føler jo at hele livet mitt dreier seg rundt babyen nå, dagene går i et og det er veldig travelt rett og slett, lite søvn, mye amming osv osv. Prøver å møte venner en gang imellom likevel, og har møtt dem flere ganger siden jeg fødte, men ikke like mye som før. Likevel får jeg høre at jeg har "trukket meg unna" og at ei venninne er skuffet over meg osv..er det ikke vanlig når man nettopp har fått barn at man blir litt oppslukt av familielivet? Jeg tenker jo at jeg kommer til å greie å være mer sosial etterhvert, men akkurat nå må jeg innrømme at jeg er mest interessert i å være sammen med babyen og samboeren min.

 

Hvor mye bør jeg pleie venner, hva er forventet og hva er ikke greit? Vil jo ikke ha mistet alle vennene mine når jeg endelig er klar for å være mer sosial..men samtidig så er jeg også skuffet over at de kan si dette til meg så raskt.. tenker også at enn om de kunne foreslått å komme på besøk til meg istedet for bare kafè, fester(ja faktisk blir jeg bedt på fest og de blir skuffet når jeg takker nei) osv. Det er tiltak akkurat nå og mye planlegging bare å komme seg ut av huset med baby, det er så mye nytt og jeg blir ganske raskt stressa av å ta henne mye med ut, er dette unormalt?? Hva gjør dere andre?

 

Må bare poengtere igjen at jeg har møtt vennene mine minst 6-7 ganger på disse to månedene, så det har jo vært noe.

[Anonym bruker]

Synes du har vært super sosial jeg... Da jeg fikk mitt første barn dreide alt seg om barnet. Var ikke sosial i det hele tatt. De første 6 mnd kan være krevende, ihvertfall hvis du har et kolikk barn eller barn som ikke sover hele natta. Da vil man bruke hvert eneste minutt og timer på søvn, ihvertfall gjaldt det meg.... Har mistet mye av venner pga at jeg ikke hadde tid til de, men greit nok. Vi har på en måte vokst i fra hverandre.

 

Har du ikke noen i familie, venner eller barnefar som kan hjelper deg litt så du kan være litt sosial?

[Anonym bruker]

Det går seg til, men det er en omstillingsprosess, og noen venner forsvinner faktisk på veien mens andre kommer til.

 

Jeg har fire barn og det er rett og slett sånn at i småbarnsperioden av livet er det familielivet som prioriteres. I babyfasen trenger man ro for å venne seg til livet med barn, det er ofte lite søvn, mye amming osv osv. Så kommer småbarnsperioden hvor man er borte fra barna hele dagen mens man er på jobb og de i barnehage, da er kvelder og helger veldig hellig og klar familietid. Så kommer tiden med skolebarn, oppfølging av lekser, kjøring til fotballtrening, ballett, vennebesøk osv.

 

Det sier seg selv av denne fasen av livet kan man ikke møte venner mange ganger i uker og feste i helgene lenger, det er sånt man gjør av og til for å "komme seg ut av huset" litt, men ikke hver uke. Det er i denne fasen av livet man danner syklubber, så man har faste datoer å møte venner på (siste onsdagen i måneden osv) for ellers bare koker det vekk og det går altfor lang tid mellom hver gang...

 

Men så er plutselig ungene tenåringer og gidder overhodet ikke være sammen med foreldrene sine lenger, og da har du så mye fritid du bare gidder til kino, cafe, weekendturer osv. Da ser du hvilke venner som har klart følge deg gjennom livets faser og hvem som har forsvunnet underveis.

 

Det kommer også til nye venner, kanskje noen i barselgruppa, eller noen andre mammaer i barnehagen som du fikk spesielt god kjemi med, eller henne du stadig møter på lekeplassen og prater mer og mer med.

 

Jeg ser for meg at du er forholdsvis ung, og at vennene dine enda er barnløse? Mye løser seg når dere havner på samme sted igjen, når de også får barn. Men et tips er å inkludere venner i ting du uansett ville gjort, tren sammen for eksempel, da ser dere hverandre uten at det trenger være så mye stress eller skje så mye.

Jeg har en fast avtale med ei av mine venninner, hver torsdag jogger/går vi tur samen i 1,5 time etter at barna er lagt.

[Anonym bruker]

Har ikke kollikkbarn så er heldig sånn, men hun skal ha mat hver tredje time natt som dag, så er jo sliten generelt. Vi bor dessverre langt unna alt av familie så har bare oss selv og vennene våre, desto viktigere for meg å ikke miste dem. Skal sies at dette ikke gjelder alle vennene mine, men spesielt ei (kanskje to) av dem og at hun ikke har noen barn selv og er singel så skjønner jo at det er vanskelig for henne å sette seg inn i, men litt forståelse hadde jeg ventet, føler meg faktisk litt såret over å få høre at jeg har "trukket meg unna" for jeg føler ikke at jeg har det, jeg har "bare" fått baby. Joda barnefar kan jo hjelpe til, men føler nesten at jeg må ha med babyen overalt for hun spiser fortsatt uregelmessig og ville da ikke greid å slappe av hvis jeg dro avsted uten henne, hun er jo så lita enda også :/ uff hater å få dårlig samvittighet over noe som jeg egentlig føler at jeg ikke har gjort noe galt! Men så blir jeg usikker også, jeg bør kanskje strekke meg enda mer.

[Anonym bruker]

Gjetter på at dine venner ikke har barn selv.

Jeg var "sist" ut og fikk aldri slike reaksjoner.

 

Er det virkelige vennskap, tåler de at du ikke er så mye tilstede akkurat nå.

[Anonym bruker]

Hun venninna di høres jo ikke helt sympatisk ut.. Hvis det er noen trøst, så nektet jeg til og med de fleste vennene mine å komme på besøk og se på babyen før det var gått tre uker. Noe sosialt liv klarte jeg ikke av før det var gått fire måneder.

[Anonym bruker]

Har et brukbart sosialt liv. Har ikke fått slike reaksjoner jeg

 

Men så var jeg ute på vift nesten siden jeg kom hjem, og jeg har sakt at jeg er med på ting på dagen, men da MÅ lille få være med. Men mindre sosial med venner har jeg blitt og mer sosial på ting for lille

[Anonym bruker]

Godt forslag å invitere venner med på f.eks trening eller andre ting som jeg uansett skal, men vennene jobber på dagtid og kan nesten bare møtes på kveldstid, på kveldene er jeg så sliten og fokuserer på å legge babyen til samme tidspunkt og å holde rutinene vi har fått inn med kveldsstell osv så er litt vanskelig akkurat nå, men det går seg kanskje til etterhvert og blir bedre når pappaen kan gi flaske f.eks. Hadde bare håpet på litt mer forståelse, akkurat nå føles det ikke som jeg skal greie både familieliv og sosialt liv, men andre folk gjør det jo så håper jeg skal få det til etterhvert jeg også!

 

HI

[Anonym bruker]

Var veldig lite sosial... De eneste menneskene jeg traff ofte var min mor og stefar.

 

Og når jeg traff mine venninner (de fleste er barnløse, jeg var bare 18 da jeg fikk min datter) hadde vi meget lite å snakke om. Følte liksom at de kjedet seg fordi jeg kun pratet om babyen, men hadde pent lite lyst til å snakke om noe annet. Og deres snakk om uteliv, forskjellige gutter og andre vanlige "tenåringsting" ble dødskjedelig for meg. Når babyen nærmet seg ett år ble jeg mer sosial. Da brydde jeg meg mer om hva mine venninner hadde å snakke om.

 

Ta den tiden du trenger til å bli ordentlig kjent med ditt barn. Dine venner må bare finne seg i at du er blitt mor og ikke har like god tid og overskudd til å dra ut med de. Og om de ikke gjør det, ja så drit i de "vennene". Jeg likte meg godt sammen med andre mødre. Kunne sitte timesvis og snakke med andre mødre uten å kjede meg et sekund. Lærte masse også

[Anonym bruker]

Søk opp sånne babygrupper som drar på kafe, så har du jo åpen barnehage. Er litt kjekt og bli kjent med flere med barn og

 

Venner ser jeg somregel på ettermiddagen og i helgene, ellers så ser jeg lite av de. Men har som mål om å ikke sitte hjemme en dag