Ønsker meg veeeldig barn nr 5.....:(

[Anonym bruker]

Men ser ut til at det ikke kommer til å gå....Saken er at de to siste barna er snart 4 og 5 år, men de to eldste er 16 og 19 og jeg ser jo at de går mer og mer sine egne veier så vi sitter snart igjen som en familie på 4....

Mannen synes det er nok og at vi er for gamle. Det siste er jeg til dels enig i, det blir ikke aktuellt med fler etter det året jeg er 40, altså jeg må evt få det siste barnet innen jeg er 41, har da 1 1/2 år på meg......mannen er 45...

Ønsker meg såååå veldig en liten atpåklatt(det blir jo nesten det)

 

For eller i mot??? Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men....

[Anonym bruker]

Forstår du gjerne vil ha en til, men dette blir bare trist lesning for de som ikke klarer å få til 1 barn engang. Nyt tiden med de du har er mitt råd.

[Anonym bruker]

Jeg kunne også tenke meg nummer fem, mine er 2, 4, 7 og 10 år gamle.

 

Men jeg innser at hjertet får vike for fornuften, vi har travle dager som det er med kjøring henting osv med fire stykker

Økonomien er jo også en ting, det koster med mange barn, mat og klesbudsjettet er høøøøøøyt, og det koster med fritidsaktiviteter osv. Ønsker heller ikke å "bruke meg opp" helt, men glede meg til å følge opp barnebarn, og spare opp litt penger så jeg kan glede barn og barnebarn med små og store gaver i hverdagen når den tid kommer..

 

Så jeg har innsett at mitt behov for å gå gravid, føde igjen, amme og oppleve den hærlige babytiden får vike for fornuften, vi har nok jobb som det er. Det er jo ikke barnehagetiden det er mest jobb med, det er når de begynner på skolen hele døgnet begynner gå til oppfølging av lekser, vennebesøk, trening, kamper osv osv.

 

Men gleder meg veldig til å bli bestemor da

[lillespirenmin]

Eeeh 13:01 så fordi noen ikke kan/sliter med å få barn skal ikke hi få lov til å lufte sine tanker her?

Det blir for dumt.

 

Jeg skjønner deg godt hi, og egentlig er det jo bare dere to som kan bestemme hva som er riktig. Alderen er vel egentlig ingen hindring enda, så hvis dere er klare for å ta i mot en baby til er det jo bare å sette i gang:)

 

Jeg hadde ikke orket det da. "teller" dager til barna blir store nok til å klare seg litt mer selv:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Imot!

 

Hva er det du vil med det femte barnet? Er det vertdt å kjempe for? Hvis mannen din ikke vil så blir det vel ikke god stemning av at du insisterer?

 

Hvis du har lyst til å omgi deg med barn og ønsker å få mange, da kan du kanskje være besøkshjem/fosterforelder istedenfor?

 

Høres på meg ut som om du klamrer deg litt til det å være mamma. Er du redd for å bli alene?

[Anonym bruker]

eh...nei, jeg er ikke redd for å bli alene, det skal vel vanskelig gjøres med den flokken vi allerede har, min mann har også ei jente på 21 så vi har jo huset fullt ofte med barn og deres kjærester og mest sansynlig så rekker vi å bli besteforeldre også før de minste flytter ut, men vi blir liksom oftere og oftere "bare 4" og kunne tenke meg at vi hadde 3 små. Hadde vi truffet hverandre tidligere i livet så hadde vi nok fått både 3 og 4 sammen.

 

Neida, er jo ikke noen stor sorg jeg bærer på akkurat, for jeg har jo allerede 4 friske, men de begynner å bli så store da...

[Anonym bruker]

Jeg og har det sånn, er på samme alder som deg. Vet ikke hva jeg skal gjøre, vanskelig å gi slipp på det å ha små barn, synest jeg

[Anonym bruker]

Er 36 uker høygravid med barn nr 6. Vi har 3 store barn 14, 16 og 18 år så blir det 3 små 5 år, 3,5 år og baby. Gleder oss kjempe mye, Er jo slitsomt til tider , men gleder meg til å kose med den siste lille babyen vår. Var mye stress og jobbing med de 3 eldste, nr4 skulle være kos, men 17 med etter henne kom nr 5. Nå går de 2 minste i bhg og jeg skal virkelig nyte baby tiden med 6 baby. De store kan være barnevakt og vi har ikke noen ekstre problemer med å få så mange barn. Er snart 39 år

 

Hvis du har så lyst , må du jo prate med mannen din, kan jo tenkes at han er klar for en til nå Lykke til

[Anonym bruker]

Dere må jo egentlig bare vurdere hva som er riktigst for dere, og så gå for det. Jeg skjønner jo ønsket deres, da jeg selv er høygravid med nr. 2, som jeg var helt sikker på ble den siste, men nå har både jeg og mannen tenkt at det kanskje er koselig med 3 likevel...

 

Det er egentlig litt utenkelig å aldri skulle gå igjennom dette en gang til, men det er ikke i seg selv det som avgjør. Vi er midt i 30-åra, så har fortsatt litt tid, så avgjørelsen vår kommer nok til å handle om i hvilken grad vi vil klare å følge opp barna i den grad vi ønsker det, sammenlignet med hva jobb og de to andre vil kreve av oss. Bare dere kan vite hva som er det rette for dere!

[Anonym bruker]

Dette måtte jeg bare kommentere siden jeg faktisk går med noen av de samme tankene om dagen. Min situasjon er litt annerledes da. Jeg har to barn fra før, de er ti og tolv. Traff en mann som har to, på åtte og ti. Hadde egentlig ikke planlagt felles, men nå er jeg gravid. Tenker en del på at de andre barna har helsøsken, som de er veldig knyttet til. Og når de drar til sine respektive, så blir felles sittende som "enebarn". Stor aldersforkjell blir det også. Har egentlig ikke, pr nå iallfall, så veldig lyst til å slenge meg på en ny graviditet etter denne (er 36), men har litt lyst likevel - for det kommende barnets skyld.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt:) Fikk nr 6 for 8mnd siden som 44-åring og har 3 små. Har også 3 store:) Tror jammen vi går for en nr 7:) Jeg vil da være 45år:) Lykke til!

[Anonym bruker]

Du er jo ung enda! under 40..så hvorfor ikke:))

Jeg ser opp til dere som har såå mange barn, for meg holder det med max 2:)