Ulemper med aa faa flere barn (er mann)

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en mann i 30-aara, har en kone jeg elsker, to flotte gutter, og er stort sett godt fornoeyd med livet og familiesituasjonen slik den er naa. Kona mi sa for noen aar siden at hun ville ha flere barn, jeg sa nei, men har i det siste begynt aa kjenne en liten spire av lyst likevel.

Foreloepig er det bare en spire, og listen av argumenter mot flere barn er foreloepig ca fire ganger lenger enn listen av argumenter for, men jeg har i det minste lyst til aa forfoelge disse tankene, og se om lysten til aa faa barn kanskje kan vokse, eller om den kommer til aa visne bort igjen. Som en del av dette har jeg satt opp lister med fordeler og ulemper. Her er de viktigste argumentene mot aa faa flere barn, slik jeg ser det, i rimelig tilfeldig rekkefoelge:

De foerste fire punktene gaar paa forholdet til kona:

1. Jeg og kona faar mindre tid sammen. Naar vi fikk vaare foerste barn, mistet vi vel omtrent 70-80% av "kjaereste-tiden" vaar. Faar vi en tredjemann forsvinner nok mesteparten av de gjenvaerende 20-30%, tenker jeg.

2. Det blir mindre overskudd til sex, mindre lyst til sex, og den sexen vi har kommer til aa vaere daarligere.

3. Kona mi er en kjempesuperflink mamma, jeg synes jeg fungerer fint som pappa ogsaa, men det er definitivt hun som gjoer mest i forhold til barna. Jeg tror ikke hun er misfornoeyd med meg egentlig, men jeg har alltid litt daarlig samvittighet fordi jeg foeler at jeg ikke strekker helt til. Med ekstra barn vil vi selvsagt maatte bidra enda mer begge to, men jeg frykter at hun kommer til aa klare aa moenstre mer krefter enn meg, slik at forholdet blir enda skjevere.

4. Jeg er en person som droemmer meg mye bort, spesielt i litt slitsomme og/eller kjedelige perioder, som spebarnsperioden gjerne er. Da droemmer jeg om frihet, at jeg er alene, f.eks. paa tur ett eller annet sted i verden e.l. Det er vel ikke noe galt i aa ha slike droemmer kanskje, men det jeg misliker er at etter at vi fikk barn har disse droemmene som regel ikke involvert min kone. Altsaa, jeg droemmer om aa komme meg vekk, ikke bare fra barna, men ogsaa fra henne. Jeg synes det er ubehagelig, men vet at det kommer til aa bli mye slik droemming om vi faar flere barn.

5. Familien fungerer veldig bra i dag. De to guttene er gode lekekamerater, og jeg er redd for at et nytt barn kan forstyrre balansen i familien paa en eller annen maate. Jeg tenker at saa lenge de to guttene bare har hverandre, er sjansen stor for at de kommer til aa knytte seg ekstra sterkt til hverandre, men hvis det er flere aa spille paa i soeskenflokken, vil det riktig nok knyttes flere baand, men ikke saa sterke. Jeg har selv flere soesken, og har i dag god kontakt med alle, men ingen spesielt sterke baand. Jeg oensker at barna mine skal danne varige, naere vennskap med hverandre. Dessuten tror jeg vi slipper mye intriger og konflikter naar de bare er to, det blir ingen skiftende alianser etc.

6. Vi kjefter veldig lite paa barna vaare, jeg tror en veldig viktig grunn til at vi klarer det er at vi har overskudd. Flere barn = mindre overskudd = mer kjefting og krangling. Og det er jo ikke bra for noen parter.

7. Alt vi gjoer som familie i dag, gjoer vi alle fire sammen. Det barna vaare opplever i familien, opplever de stort sett alltid sammen med begge oss foreldrene. Med tre barn maa jeg og kona noedvendigvis maatte dele oss mer, f.eks. hun tar minstemann med paa en ting, mens jeg tar med de to eldste gutta paa noe annet. Kanskje ikke noe stort problem, men jeg synes det er veldig trivelig at hele familien kan faa saa mange av opplevelsene sine i fellesskap.

Er det noen som har noen tanker rundt disse tingene? Jeg ville blitt veldig glad hvis noen kunne gi meg noen gode motargumenter, eller hjelpe meg aa se hvordan disse ulempene kan vaere til aa leve med.

[Anonym bruker]

Tja, jeg synes du høres lite moden/voksen ut, og kanskje ikke burde få flere barn. Hva er det som har fått deg til å tenke på det da? hvor er din "for"-liste?

[Anonym bruker]

Jeg kan gi deg en kvinnes synspunkter:

1. Kjærestetid: det blir litt mindre kjæresteliv i en periode. Det er det ingen tvil om, men jeg må si at når vi har fått nr 3, så er jeg faktisk mer opptatt av å få til små stunder med mannen i hverdagen. Nettopp fordi jeg vet at barn tærer på et forhold, og jeg vil beholde mitt.

 

2.Har ikke mindre overskudd enn før selv om vi har 3 barn. De to eldste leker veldig fint sammen, og dermed får jeg en ro som jeg ikke hadde før. Nå passer jeg på minsten som sover en del, og de andre to leker fint i nærheten. (Under graviditeten er en annen sak, men etterpå er det helt fint!!) Vi har mer sex enn før.

 

3. Som oftest er det slik at kvinnene gjør mest i forhold til barna, Sånn er det her også, men det er helt grit for meg. Jeg koser meg sammen med barna mine og tar gjerne planleggingen fordi da vet jeg hva som skjer (kontrollfreak?? ME??)

 

4. Drømmene dine vet jegikke noe særlig om, der må noen andre hjelpe deg..

 

5. Jeg har bare en søster, men vi er ikke spesielt tett knyttet. Jeg tror at alle våre 3 små kommer til å knytte tette bånd. Vi ser tendenser til det allerede, og det er kjempekoselig.

 

6. Kjefter ikke mer på barna nå enn før. Lite kjefting her også. Et bevisst valg, og det fungerer like bra med 3.

 

7. Det blir mer deling! Det er det ingen tvil om, men hvis man bestemmer seg for å ha familietid er ikke det noe problem. Den minste tåler godt å være med på det de største gjør og omvent. Så lenge alle blir sett og hørt i hverdagen, tror jeg det skaper tilpasningsdyktige barn når de får være med på aktiviteter som ikke nødvendigvis er tilpasset sin egen alder..

 

Lykke til med valget. Vi har ikke angret en dag!!

[Anonym bruker]

Du virker moden og veloverveid. Har du presentert denne listen for din kone? Skriftelig, altså? Tror det kan være et godt utgangspunkt.

 

Som kvinne ser jeg løsninger på alle andre punkter enn akkurat på det at du drømmer deg bort fra familien, noe som jeg tror er ganske vanlig blant småbarnsfedre, men dog et kraftig faresignal, og det skulle være det punktet som fikk meg til å overveie på nytt om jeg VIRKELIG ville risikere forholdet mitt for enda ett barn.

 

Det kunne få MEG til å ombestemme meg, eller i hvert fall vente med nummer tre.

 

Husk at når man får nummer tre, så er det ikke som den første: Man har mer erfaring og ro. (normalt) så det går ikke an å sammenligne akkurat. Barn kan man heller ikke sammenligne: Alle er ulike, og man vet ikke hva man får.

 

Snakk med henne, og lykke til.

 

Kanskje du kan komme inn hit og fortelle hva dere ble enige om?

[Anonym bruker]

Tja, så sex er så viktig at det går foran det å få flere? Jeg undres ikke, det er en typisk mannlig ensidig umoden tanke syns jeg.. Litt fjortis, men sånn er menn bygd opp!

 

Det du bør tenke mer på er at du kommer til å ha mange år som "gammel". Om ti år har du kjørt noen mil i dama di. Ikke like moro som da du var ung og nyforelsket. Jeg har absolutt tro på at de parene som har det "travelt", ikke får sjansen til å gå like fort lei som de som er sammen hele døgnet. Litt spenning hele livet pirrer. Men litt tid i ny og ne klarer man å få til.

 

Du får enda mer glede i livet enn du har nå. Du får også flere barnebarn og oldebarn. Så lenge man takler det økonomisk og står sterkt som et par klarer jeg ikke se hvorfor dere ikke skal få et barn til.

[Anonym bruker]

Har 4 barn, og vet at alle punktene dine stemmer. Er selvfølgelig like glad i alle barna våre, men ikke tvil om at familien var mest harmonisk da det bare var far, mor, og de to guttene.

[Anonym bruker]

Hei du,

nei, sex gaar jo ikke foran, det var jo ikke det jeg mente. Jeg nevnte det bare som en ulempe.

Forresten, ja, vi menn kan vaere ganske opptatt av sex, men i dette tilfellet handler det faktisk mest om kona, om hennes foelelser og selvtillit. For aa si det rett ut: Sex blir daarligere, saann rent fysisk, etter en foedsel. Dessuten forandrer damas kropp seg. Dette vet vel alle som er her inne en hel del om, sikkert. Kona mi vet det ogsaa. Problemet er bare at jeg tror ikke hun helt klarer aa akseptere det. Hun forventer paa en maate at alt skal vaere som foer, at jeg skal synes hun er deilig paa noeyaktig samme maate som foer, osv. Og jeg proever saa godt jeg kan, og synes jo for all del hun fortsatt er deilig, men tenningen er bare ikke den samme. Og det er veldig tungt for meg.

Kombinasjonen av det at jeg er redd for aa saare kona ved aa ikke faa nok lyst paa henne, og det at jeg sannsynligvis kommer til aa faa redusert lyst hvis vi faar flere barn, gjoer at dette med sex totalt sett blir en (litt) viktig ulempe.

Men de fleste av de andre punktene jeg nevnte er viktigere.

HI

[Anonym bruker]

Har også 4 barn og er helt uenig i at alle punktene stemmer, noen ja, men de fleste ikke. Ikke for oss. Og det siste med at alt man gjør må alle gjøre sammen, synes jeg egentlig er like greit at ikke alltid stemmer. Både mannen og jeg synes det er deilig å kunne dele litt på oss innimellom også, og det gjorde vi da vi bare hadde to barn og. Vi er veldig mye sammen alle sammen som en familie, men litt pauser fra hverandre i ny og ne tror jeg bare er sunt. For alle. Føler vi er en veldig harmonisk familie, og alle fire barna har utrolig mye glede av hverandre. De er veldig flink til å leke sammen på tvers av alder og kjønn, og vi får svært mye skryt fra andre om at barna våres er så inkluderende og harmoniske. Jeg tror at så lenge foreldrene har energi og ressurser til det, så har barn godt av å vokse opp i en stor søskenflokk.

 

Ellers er sexlivet svært bra, vi har kjærestetid mange timer hver kveld og barnevakt 6-7 ganger i året, mer jo eldre barna blir og det er enklere å få tak i barnevakter som orker å passe alle. Jeg har dager jeg drømmer meg langt bort fra alt og alle, men de fleste dager er jeg inderlig takknemlig for den flotte familien jeg har. Dersom man ønsker seg mange barn, så klarer man det vel som regel også veldig fint.

[Anonym bruker]

Det er ulemper med det meste, når det gjelder barn veier så og si alltid godene og gledene opp for ulempene. Dessuten går småbarnstiden så fort. Om noen år vil du tenke tilbake på en travel og slitsom, men sannsynligvis lykkelig tid. Det sies at dette er perioden i livet hvor en er mest lykkelig. Og tenk så kjekt det er for alle parter å ha en stor familie når ungene vokser til. Da får du heller ofre litt sex og romantikk med din kone, og drømme deg vekk når du har tid. Du invisterer i fremtiden og gjør din familie fornøyd.