1 års trass

[Anonym bruker]

Flere med 1 åringer med ekstremt sterk vilje?

 

Her slenger han seg bakover, dunker hodet i gulvet, spenner seg i bue, skriker skikkelig høyt (uten tårer) etc.

 

Det som utløser det kan feks være at han ikke får tygge på fjernkontrollen, må ha ny bleie, kle på klær, ja rett og slett de tingene han ikke vil og farlige ting jeg fjerner han fra.

 

I tillegg er han som en drøm for andre å holde på med, men så snart han ser meg, så strekker han seg mot meg og så starter surkingen, hylingen osv. Kan ikke gå et skritt uten at han klamrer seg til beinet mitt, så feks å lage middag er en utfordring.

 

Så det jeg lurer på er, hvordan håndterer dere denne tidlige "trass" alderen? Ignorerer dere den masehylingen, eller løfter dere opp babyen med en gang den begynner med masingen?

Jeg pleier selv å forsøke med avledning og det fungerer til en viss grad.

Han er ikke den beste til å leke selv for tiden og vil helst at vi voksne sitter på gulvet dagen lang.

 

Han går forresten selv, så det er nok ikke derfor han trasser

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 13mnd (går) og hun er absolutt klar over hva hun vil, og ikke minst hva hun ikke vil. Hun legger seg ned på gulvet og gråter. Årsaken kan være hvis hun ikke får til ting akkurat som hun hadde tenkt og skifting av klær og bleie. Hun kan også være "verre" når hun er sammen med meg.

 

Vi lar henne ligge på gulvet og sier med rolig/bestemt stemme at det går bra vennen og at vi kan gjøre det sammen. Noen hun forstår hva betyr, også gjør vi det sammen etterpå. Blir hun bare liggende snakker jeg litt mer (rolig/bestemt) til henne, for så å avlede ved å finne på noe sammen. Gjør det samme hvis hun legger seg ned, når hun ikke får viljen sin også.

 

Angående skifting av klær og bleie så forteller jeg henne alt hva vi skal gjøre og prøver å gjøre det litt moro. For eksempel: Hvor ble det av hånden? Titt-titt-der var den!! Hvis hun bare skriker, så fortsetter jeg med påkledningen allikevell og sier med rolig stemme at vi bare skal ha på bukse og at vi snart er ferdig.

 

Vi har også problemer når jeg skal lage middag. Pappan leker med henne og gjerne i et egent rom, men ofte skal hun til meg. Da sitter hun på gulvet, strekker armene opp og lager misfornøyde lyder/hyl. Det vi har gjort i det siste er at hun får sitte i stolen sin å være med på matlagingen (småspise agurk, lage musikk ved å tromme på plastbokser, osv.). Hun har også vært i fanget til pappa, mens vi snakket sammen alle tre. Da klager hun litt mer, men det går greit.

 

For noen mnd siden slett vi med at hun ikke ville sitte i ro å spise. Ble bare gråt og hun reiste seg opp i stolen. Jeg begynte å spørre om hun skulle ha mer mat (peker på maten, mens jeg spør). Hvis hun ville ha mer satt hun seg ned og hvis ikke sto hun bare å strekte opp armene sine. Hun fikk da komme ned. Etter jeg begynte med det så har hun roet seg og vi koser oss igjen ved måltidene. Jeg ser ikke noe poeng i å tvinge henne til å sitte ved matbordet. Det er ofte så mye som frister på gulvet at hun glemmer at hun er sulten og da trenger hun å bli spurt om hun virkelig er ferdig med å spise. Hvis hun peker på noe, bruker jeg også å si: Det kan vi leke med etterpå. Etterpå. Da kan hun protestere kort, for så å spise videre!

 

Angående "farlige ting" og ting hun ikke får leke med: Da hun var rundt 9mnd lekte vi mye takk-værsegod-leken. Hun ga og jeg sa takk, jeg ga og hun sa takk. Så hvis hun finner noe som ikke er egnet, sier jeg: skal mamma få den? TakkTakk. Så gir hun den til meg og er stor fornøyd!

 

Jeg syns hun må lære seg at hun ikke alltid kan bestemme over meg, ved å skrike. Da hun var 10-11mnd var hun mer bestemt, men nå merker jeg at hun har godtatt mer hvordan ting skal være.

 

Dette ble langt og rotete, men kanskje du finner noe fornuftig her en plass! Lykke til med trassen!!

[Anonym bruker]

du er ikke alene! Har samme problemet her. Hun skaller seg i veggen, hyyyler etter meg, lugger seg selv osv.....

og hun har det skarpeste hylet jeg noen gang har hørt så det er ikke bare å overse, men prøver. Tar henne så absolutt ikke opp når hun holder på slik.....men hun holder meg fast i beina, skal opp på fanget osv...jeg leker masse med henne og er ute og leker, men med en gang jeg setter meg ned i stolen hvis vi er inne så begynner hun å dra i meg og vil ha meg på gulvet...

 

hun er et mareritt å ha med på butikken også...jeg MÅ ha smokken med om vi skal handle ellers så blir det skrikekonsert:P

sukk....tror det er normalt:P

 

kunne ha skrevet mye mere, men nå er a våken etter 10 minutters hvilen sin, som er den eneste idag:P hehe....det er en herlig tid!

[Anonym bruker]

takk for svar jenter, på en måte er det godt å vite at det ikke er bare her vi sliter med en tass med mye stahet

 

Gode råd dere kommer med også, skal testes ut