Kvir meg fryktelig til tredje fødsel...

[Anonym bruker]

Har hatt to fine fødsler før, så burde ikke kvi meg... Men det gjør jeg - tenker på det både natt og dag. Hva gjør man?

[Anonym bruker]

Du holder fokuset på alt det som skjer etter fødselen, og minner deg selv samtidig på at det er bare noen få timer med fødsel det er snakk om, ikke et helt liv i smerter.

[Anonym bruker]

Du skræver og lar det stå til! Bare tenk at du klarer det like bra som de to første gangene:-) Lykke til!

[Anonym bruker]

Så snille dere er :-) måtte bare smile her.

[Anonym bruker]

Du tenker at dette må jeg gjennom uansett. Det er ingen vei utenom, og at det kommer til å gå helt fint. For det gjør det. Når riene kommer, tenker du atfor hver rie er ejg nærmere målet. Når det begynner å gjøre ordentlig vondt tenker du at nå er vi snart ferdig. Jeg fikk se riemåleren, og da kunne jeg fokusere på når rien var på toppen og når den begynte å gi seg. Det synes jeg var en lettelse..

 

Når barnet skal ut, tenker du at du og kroppen jobber sammen om dette, at dette er siste innspurt, og før du vet ordet av det er det over. Og så lurer du på om det VIRKELIG er siste gang du holder en helt nyfødt i armene dine!!

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

[Anonym bruker]

Tenk på hvor godt det blir å få ungen.

[Anonym bruker]

Tenk på de to flotte barna du har og at du gjerne hadde gått igjennom den smerten igjen for deres del og du blir like glad i den nye.

 

Jeg syns fødsler generelt er helt pyton og prøve å fortrenge at jeg skal igjennom det igjen før riene er der og det er ingen vei tilbake :-)