Ønsker å gå fra han

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å gå fra mannen min, men føler meg helt låst i en vanskelig situasjon. Vi har 2 gutter sammen, hvorav den ene har 3 forskjellige diagnoser. Vi har slitt veldig den siste tiden, mye p.g.a alle tiltak og adferds problemer vi gjennomfører med den eldste sønnen. Den økonomiske situasjonen er veldig vanskelig, og vi har mye gjeld på huset.

Vi har ikke hatt et godt samliv på det jeg kan huske, og vi har allerede vært i noen samtaler hos terapeut på familievernkontoret for dette.

Jeg må da også tilføye at mannen min er fra USA, og at mye av min bekymring ligger der, kommer han til å ønske å flytte hjem? Hva med gutta våres, hvordan vil de takle alt dette?

Vi krangler veldig mye i det siste, og det er for det meste jeg som setter i gang. Han er som en robot, som bare går og går uten grunn. Han ønsker ikke skillsmisse, og skjønner ikke bæret av hvorfor jeg føler som jeg føler. Han har store depresjoner, og drar alle med i dragsuget av sin negative holdning. Forrige helg var han hjemme i USA, og wow så deilig det var. Huset var helt rolig og harmonisk, ingen som maste eller var innpåsliten. Jeg har slitt med disse negative følelsene i mange år nå, og nå har det toppet seg helt. Føler konstant en knyttneve i brystet hver gang jeg må forholde meg til han lenge av gangen.

 

Jeg tittet litt på leiligheter rundt her jeg bor, men vet jo at jeg ikke har økonomi til å leie eller betale depositum. Hva gjør jeg?

Føler meg som fanget i bur...

 

 

[Anonym bruker]

Har ikke mange konkrete råd, men det finnes alltid en løsning. kan du kontakte familievernkontoret igjen? Si at du ønsker å gå, kanskje kan dem hjelpe med økonomi osv.

 

Det vanskelige er jo de første mnd. men det går.

 

Du får jo noe støtte som alenemor, sosialen kan hjelpe osv. Så tak over hodet og mat ordner seg.

 

Dere eier hus? Har det steget noe i verdi? Ved salg vil du jo få noe der.

 

Hovedproblemet ditt er jo at han nok? hvertfall vil tenke på å flytte hjem. Dette skaper jo en del problemer med tanke på samvær og hvis du skal fortsette å ha barna må du regne med at det blir lite avlastning på deg mtp helger osv. Da vil det jo bli sommerferie og jul.

 

Ønsker deg lykke til. Du greier dette-!

 

Men har dere noe tid til å være kjærester i hverdagen? Avlastning og alenetid uten barn er alfa omega for å få et samliv til å fungere. Spesielt i en hverdag med ekstra krevende barn som skal følges opp på den måten de fortjener.