Om eg ber om hjelp, hva sjer da?

[Anonym bruker]

Om eg ringer legen og forteller hvordan eg har det hva er vanlig prossedyre da? Mest sannsynleg snakk om depresjon grunnet ein fødsel for 4 år siden. Har etter d født to barn, sisst var alt rosenrødt. Eg var aleina i 6 mnd grunnet mi samboer var i Afghanistan. Dette var ingen problem. Men nå er alt galt. Søv problemer, meget krevende baby,sliter med vonde tanker og ei datter på 2 år som er veldig traseen. Er så sliten at kroppen er tom. Fekk brystbetennelse i går så knakk heilt sammen. Føler meg bedre idag siden eg fekk medisiner for betennelsen igår, men har innsett at eg kansje trenger litt hjelp. Er det da psykolog og medisiner? Må samboer bli hjemme? Kjenner at eg ikkje heilt vil innrømme at eg ikkje strekker til her nå. Men vil bli "normal" ijen og føle den gleden det er å ha ein flott familie.

[Anonym bruker]

Ring helsestasjonen og snakk med helsesøster! Hun vet hva som blir veien videre.

[Anonym bruker]

Samboer kan evt sykemeldes for å hjelpe deg hjemme, ellers trur jeg at du kan få avlastning noen timer eller dager i mnd (avlastningshjem).

[Anonym bruker]

Mannen kan absolutt ikke sykemeldes for å være hjemme med deg, det er helt ulovlig og du skal lete lege etter en lege som er villig til å gjøre det (oppdages det vil legen miste rettighetene sine).

 

Men du kan sykemeldes, er du i permisjon enda kan du sykemeldes og mannen ta over permisjonen.

 

Jeg opplevde noe av det samme selv, og jeg ble sykemeldt. Legen trodde først jeg var deprimert, men etterhvert viste det seg at jeg hadde betennelse på skjoldbruskkjertelen så hormonene var i ubalanse, insulin-nivået var helt bananas så blodsukkersvingninger ga masse ubehag også var jeg for lav på B12-vitamin, jern og selen.

 

Etter å ha lagt om kostholdet litt for å regulere blodsukkeret, fått tilskudd av det jeg manglet, hvile, osv ble jeg mye mye bedre. Er nå mer bevisst egentid til hvile, lese en bok, gå tur i skogen e.l. mens mannen tar helt ansvar for ungene så jeg også har et liv utenom mammarollen. En kveld i uka er nok for meg, hva du trenger må du finne ut av selv.

 

Jeg gikk også til en naprapat og fikk knekt og knadd opp en stiv nakke og rygg, pluss til en akupunktør som satte nåler for å balansere kroppen litt.

 

Resultatet er at jeg for første gang på lenge føler meg glad, gleder meg til ting igjen og alt er ikke et ork lenger.

[Anonym bruker]

Helsesøsteren her er veldig grei så ho skal eg ringe, herregud det tenkte eg ikkje på. Har vert så låst på at d er legen ein ringer om noe er galt. Å han eg har er ein gammel mann som bare liker å skrive ut piller. Sliter også med rygg og nakke så går til kiropraktor.

 

Det at samboer kan overta permisjonen høres bra ut i ein liten periode. Berre til ein føler at ein kommer ovenpå ijenn. Eller om han tar ut fri så slipper eg å gå sykemeldt. Skal ringe helsesøster, må bare mote meg litt opp først.

Takk for svarene damer!!!

[Anonym bruker]

Hei, 10:49!

 

Var meg som skrev at mannen kunne sykemeldes; var fremdeles halvveis i tåka her; er jo så klart MOR som kan sykemeldes og far overtar permisjonen for en periode. Flott at du leste det og rettet på meg, hehe

 

Lykke til HI, dette ordner seg! *klem*

[Anonym bruker]

To ting:

- snakk med helsestasjonen. Bor du på en større plass, kan det være at de har et tilbud til deg. De kan eventuelt henvise deg til psykisk helsetjenesete i kommunen. (psykiatrisk sykepleier e.l.).

 

Hvis dette ikke fører frem - snakk med fastlegen.

 

Et alternativ er å ta kontakt med barnevernet for å få litt hjelp i en fase. De aller fleste henvendelser til barnevernet kommer fra foreldrene selv.

 

Jeg synes det vitner om god selvinnsikt at du ser problemene i stedet for å kjøre deg helt i grøfta.

 

Flott gjort og lykke til!