Jeg skal ALDRI handle klær mer!!!!!!!

[Anonym bruker]

Før jeg ble gravid hadde jeg str 38-40. I går skulle jeg kjøpe dress... og måtte på BiB avd på HM, der måtte jeg ha str 48 i bukse og 46 i dressjakke. Jeg er ikke kjukk i mine øyne, så jeg mener ikke vondt mot de som er den størrelsen, men fy faen for et nederlag å ha gått opp så mange størrelser..

 

hilsen en som er lei av vekt.

[Anonym bruker]

ps. dattern min er nå 7 mnd.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen... Var også en str 38 før graviditet. Var ikke noe kraftig da, men hadde veldig brede skulder og tykke armer og det var vanskelig for meg å finne jakker etc som passet. Nå er jeg en 42. Hverken mer eller mindre... Vil gjerne tilbake til 38!!!

 

Og ja, jenta mi er 1,5 år gammel nå... *en smule pinlig*

[Anonym bruker]

Jeg var 38 (stor 36) før siste svangerskap.. Har to barn fra før, så har jo gått relativt kjapt tilbake etter de to første barna.

 

Skulle kjøpe ny bukse i helga,, fikk såvidt skviset meg inn i 44... Så regner jo med at str har blitt mye mindre de siste årene

 

Mini er nå 3 år...

[Anonym bruker]

Jeg brukte tre år på og gå fra 46 til 38/40. Så det er så absolutt mulig., Man må ikke gi opp og trene og leve sundt selv om man ikke får kroppen somd en var før...Det ER vits og leve sundt, selv om man ikke SER supersunn ut....

 

Jeg holdt på og gi opp, da mannen min minnet meg på alle fordelene med og trene regelmessig og skjære ned på usunn mat..Og nå så synes jeg det høres teit ut når folk slutter og trene og tenke på hva de puttet i munnen fordi de gikk ikke nok ned i vekt uansett.......SÅ blir man ikke slank, er det ikke vits i og være frisk heller??

 

Så bare stå på, lev sundt, tren reglemessig, men for helse sin del.:Ikke for buksestørrelsen......

[Anonym bruker]

For 2 år siden kunne jeg få på meg en str 42 i bukser, nå er jeg heldig om 52 passer.... Tar på å ese ut ja

[Anonym bruker]

hva er kjukk?

[Anonym bruker]

Ai da, den er lei:-( Kan ikke annet enn å oppfordre deg til å trene og øke aktivitetsnivået i hverdagen, og kutte ned på junk og snop, eneste som funker(og det vet du jo sikkert selv også) Kanskje en slik traumatisk opplevelse kan være starten på en livsstilsomlegging. Ma nge får plutselig bare NOK av seg selv og alle de ekstra kiloene og så setter de igang. Ønsker deg ihvertfall lykke til, du trenger ikke ha det slik du har det nå. Det kommer til å bli hardt, men det er faen meg verdt det!