Når foreldre ikke aksepterer valg av livspartner..

[Anonym bruker]

Jeg er 25år, og har en datter på snart 4år. Jeg har vært alene med henne fra hun var et par måneder gammel, og har ikke så mye som sett på en mann siden.

Jeg fullførte utdanning, fikk fast jobb, kjøpte leilighet og bil da jeg var 22. Med andre ord, har jeg orden på livet mitt. Jeg har alltid satt datteren min først, og har av i grunn kun hatt øyne på henne, i hennes leveår.

Da jeg begynte i jobb for 2,5år siden, møtte jeg en mann. Det begynte i grunn, som i de fleste tilfeller med et godt vennskap, vi kunne prate om alt, fikk hverandre til å le, og hadde en fantastisk kjemi. I fjor høst ble vi offisielt kjærester. Han har jobb, orden på livet sitt, ansvarsfull, en fantastisk kjæreste og utrolig flink med min datter. Hun har likt han fra første stund. I sommer var vi 3uker sammen i syden vi tre. Og siden har han overnattet mer og mer.

"Problemet" er at han er 10år eldre enn meg. Det merker hverken jeg, eller han noe til, ingen rundt oss kommenterer det heller.

Men mamma har satt seg på bak bena, hun mener han er for gammel for meg, og har ikke møtt han enda(!!), ei heller tatt iniativ til det. Istedet har hun kuttet mer og mer kontakt med meg, og er regelrett sur på meg. I sommer var vi tre på ferie med min søster og samboer, de synes han er fantastisk.

Jeg er 110% sikker på at det er han jeg vil være med, og det samme sier han. Men det tynger mer og mer på meg at jeg mister kontakt med mamma. Skal sies at pappaen min var 10år eldre enn mamma. Han døde i bilulykke for 6år siden, og jeg har svært lite familie. Er bare mamma, og min søster jeg har, og en syk bestemor. Det sårer meg sånn, at hun ikke kan akseptere det. Hun ser jo at jeg er lykkelig, og at datteren min trives med han.

Til helgen har datteren min bursdag, jeg har invitert til besøk. Da er spørsmålet; skal han komme, eller ikke?

Blir helt merkelig å ikke ha han der, og jeg vet at datteren min kommer til å spørre etter han. Men jeg vet ikke hvordan mamma kommer til å reagere om han er der,stemmingen mellom oss to er trykket nok fra før..

[Anonym bruker]

Han skal selvfølgelig komme!!! Er det vanskelig for din mamma, som jeg mener er utrolig vanskelig og ikke minst slem om jeg kan si det sånn, så får hun holde seg unna. Du har vært kjempe flink, fått orden på livet ditt, møtt en mann du har blitt glad i og som både er glad i deg og datteren din. Skal du da ta hensyn til din mamma? NEI.

 

Du er en voksen dame, du tar dine valg. Han er et kjempe naturlig brikke i både ditt og din datters liv. Er det tungt å svelge for din mor, ja så får hun holde seg unna.

[Anonym bruker]

Du kan velge om du vil utforske sammen med din mor, hvorfor hun er imot dette forholdet. Hva er det hun er redd for? Eller du kan late som ingenting, ignorere hennes kommentarer og la de to bli kjent. DU er en voksen kvinne og velger egne venner og kjærester.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det er det jeg og mener, innerst inne.

Hvis hun er utilpass med det, så er det hennes problem.

Hvis han ikke kommer, så fremstår det gjerne som om forholdet ikke er så seriøst likevel?

Jeg synes det er utrolig pinlig at han ikke har møtt henne enda, og til foreldrene hans har vi måtte "lyge" om at han har møtt henne, fordi de synes det var merkelig. Det er så pinlig, at jeg ikke har ord. Jeg og datteren min inviteres på alt i deres familie, besøker osv. Per dags dato har jeg et bedre forhold til moren hans, enn jeg har til min egen mor. Jeg har så lite kontakt med henne at det er nesten så jeg lurer på om jeg blir invitert hjem til jul.. Det er sårende.

Mamma har alltid hatt et godt forhold til datteren min. Nå pleier sender hun tekstmelding og spør om hun kan hente henne i barnehagen, og levere henne igjen dagen etter. På den måten ser hun ikke meg. Jeg har ikke sett henne siden i sommer..

Hun har sagt til min søster at hun er lei seg fordi hun føler at jeg ikke trenger henne lengre, da jeg var alene spurte jeg en sjelden gang om hun kanskje kunne passe datteren min noen timer, hvis jeg jobbet overtid, nå hjelper naturlig nok kjæresten min meg.

Jeg kunne godt ha spurt om "hjelp" til noe nå, men da ville det nesten føltes som jeg sank et par hakk i hennes øyne.

 

HI

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal han komme :-)

Så heldig du er som har funnet deg en så flott mann!!

 

Moren din kommer sikkert til å like ham, hun er bare redd... for at du skal bli såret, eller alene eller noe...

[Anonym bruker]

Dette er overhodet ikke din mors sak, dette er din og kjærestens sak. Hvis mor ikke "godtar" mannen i ditt liv, så har hun et problem. Og tro du meg: Det går over! Bare gi henne litt tid, men vis henne at du står på ditt - du er voksen og bestemmer selv over livet ditt.

 

I mellomtiden så kan du jo bare dyrke og utvikle forholdet til din kommende svigermor!

[Anonym bruker]

Kanskje det faktum at han er ti år eldre enn deg, minner henne alt for mye på din far? Kanskje hun ikke vil du skal oppleve sorg lenge før du trenger osv.

 

Min mann er selv 10 år eldre enn meg, og her tok det tre mnd. så kom han inn i varmen:)