samværsrett

[Anonym bruker]

Jeg lurte på ett par ting ang samværsrett.

 

Sønnen min er 3,5 år. Har hatt vanlig samværsrett med far fra 7 mnd, da vi skilte lag. Har ALDRI hatt noen problemer med å levere han til far, han har gledet seg hver gang. For noen mnd siden kranglet far med sin nye samboer, en helg de hadde barnet. Far ringte meg og gråt i tlf, mens barnet var der med han. Og far forklarte alt om kjefting og krangling til meg, foran barnet. Og han kom hjem med barnet til meg, dette var da dagen etter han hadde reist dit på ferie. Ble en kort og uhyggelig ferie. Etter denne helgen har sønnen min hatt noen problemer med å dra dit igjen. Noen ganger drar han med ett smil, mens andre ganger, så nekter han. Han kan våkne tidlig bare for å si at han vet det er pappadag, for å si at han ikke orker til pappa. dette viser jo at han tenker mye på det, at han gruer seg. jg har oppfordret han til å dra, men når jg ser han virkelig har vondt for å dra, så har jeg sagt at han kan dra en annen dag. fordi jeg ikke vil tvinge han til å dra til et uhyggelig hjem. er dette galt av meg? å gi han valget?

 

Samværsrett, er det slik at jeg kan si til far at han kan tilbringe tiden med barnet hjemme hos oss? har far rett til å tvinge med seg barnet?

[Anonym bruker]

siden barnet føler det sånn, så tenker jeg at det kan ødelegge forholdet mellom meg og barnet fremover, og forverre forholdet mellom far og barnet, om jeg tvinger han til å dra...?

[2 hjertegull :)]

Jeg er veldig enig med deg i tankegangen din, og synes det er riktig av deg å oppfordre han til å dra til pappa.

Jeg har aldri hatt dette problemet, da jeg er sammen med barnefar. Men jeg har en venninne som gikk fra mannen da barnet var 1 år. Og har fulgt deres situasjon ganske tett.

 

Dersom dere har en samværsavtale, så kan ikke denne endres uten at begge er enig. Men dersom du har en oppegående mann, så skjønner han jo dette, og vil være enig med deg, og villig til å gjøre en ny avtale. Kanskje kortere perioder, kanskje ikke overnattinger i begynnelsen. Man må jo bare se det ann.

 

Dersom far ikke er så oppegående at han ser dette, og kanskje setter seg på bakbeina, så annbefaler jeg deg å ta kontakt med familievern kontoret. Jeg TROR at dersom du mener det kan være skadelig for barnet, så har du rett til å stoppe samværet for en periode, men jeg er veldig usikker på dette. Men alt dette kan de på familievernkontoret hjelpe deg med.

 

Masse lykke til videre, håper det ordner seg til det beste for sønnen din

[Anonym bruker]

takk for svar Jeg skal ta kontakt med de, jeg har alt vært der en gang pga dette. de mente da at jeg hadde all rett på min side. Men usikker på hva det innebærer. Skulle hørt litt ang julaften også. Jeg vil ikke tvinge han til å dra den dagen, om han ikke ønsker selv. Men jeg godtar at far kommer hit den dagen. hva tenker du om dette da?

 

Drar til familievernkontoret uansett, men ålreit å høre hva andre syns

[2 hjertegull :)]

All rett på din side, ja, hva innebærer egentlig det? For du kan jo ikke gjøre akkurat hva du vil uansett.. Man er jo to om det

 

Jula er jo et sårt punkt hos mange! Sommer, påske og nyttår er ikke like sensitive høytider som jula.. *grøss*

Jeg tenker vel at det er lite sannsynlig at din X vil komme dit å feire jul med dere, ettersom han har ny familie. Men å komme på besøk på formiddagen f.eks, det må jo gå ann! Eller hvis din X har tradisjoner som å besøke foreldrene, gå i kirka, tenne lys på kirkegården eller andre slike ting, så kan jo gutten få være med på det, og så komme tilbake til deg etterpå. Men jeg er enig i at han kan, bør og skal ikke tvinges til å dra til pappan hvis han ikke vil, når det er julaften!

Kan tenke meg at det blir sårt for deg å være uten han på julaften, men jeg syns likevel du skal oppfordre han til å dra til pappan. Hvis han nekter, så skal ikke han få jula si ødelagt av den grunn!

Jula er for barna, jeg får gåsehud av å tenke på at noen skal forbinde denne høytiden med tvang!

 

Jeg håper så virkelig det går seg til, og du virker veldig oppegående og reflektert, håper X'en din også er det

[Anonym bruker]

Jeg oppfordrer han til å dra til far ja. det har jg gjort hele veien. det har feks skjedd mange ganger som far lover at de skal sånn og sånn, masse morsomme ting, når barnet skal til far. Men det skjer aldri, med dumme grunner. Så barnet har blitt skuffa ofte av far. selvom dette har skjedd flere ganger, så oppfordrer jeg enda å dra dit. MEN, jeg prøver å fortelle på ett barne nivå, at pappa ikke alltid klarer å holde på alt han sier, men at han ikke mener noe vondt med det. jg prøver å forklare holdningene til far for barnet, og forklare hvorfor pappa gjør sånn og sånn, på en ordentlig måte. ikke på en måte som gjør at barnet forstår at jeg hater denne "mannen". men på en måte som gjør det enklere for barnet å godta alle skuffelsene.

 

jeg har også en ny familie, vi har også ett nytt barn sammen. jeg syns at om han ikke kan hive seg over det, for barnet sin skyld, så kan det være. jeg vil ikke tvinge noen på julaften. som du sier, det er sårt for mange. så jeg vil det skal være en perfekt julaften for barna mine. uansett hvor de feirer. han var hos far på julekvelden for 2 år siden. det gikk greit, selvfølgelig er det sårt å være uten han den kvelden for meg. men jeg har aldri gitt han valget, jeg oppfordrer han til fars dager osv. og prater bare fint om det foran barnet. det er når barnet begynner å prate om at han ikke vil, og jeg ser at han blir lei seg når jeg sier at det er pappas tur. det er da jeg begynner å tvile, pleier å gå litt lenger, så gir jeg valget. det er ikke hver gang han har valgt å bli hjemme, han har ombestemt seg og reist til far å. men på julaften vil jg ikke tvinge, om han begynner sånn da, så vil jg ha retten til å si at han kan være her.. og far, og evt nye samboer, kan komme hit feks når nissen kommer....? og åpne pakker med han feks.

[2 hjertegull :)]

Det høres ut som en god plan! )

 

Du sier du aldri har gitt han valget før, og det er jo helt ok. Han er jo ennå liten, og det er sikkert mange som mener at han ennå ikke bør få valget. Men han blir bare større å større, så for ikke å skade forholdet mellom far og sønn ytterligere, bør han ikke tvinges. Det er min mening.

 

Så synes jeg det er veldig flott av deg også, at du ikke prates nedlatende om far, for det er faktisk mange som gjør akkurat det, selv om de vet de ikke burde.. Så er det jo noen som er så skrudde at de forsøker å sette barnet opp mot den andre, evt ny partner prøver å sette barnet opp mot sin biologiske forelder..

Huff, det er så mye grusomt som skjer rundt i verden..

 

Skuffelsene vil nok ikke bli lettere å godta uansett hvor mye man prøver, desverre, men det er bra du gjør et ærlig forsøk!

 

[123SOL]

Et barn i så ung alder kan ikke få velge. Selv barn som bor med både mor og far har mamma og pappa dager og det varierer.

 

Du burde gå sammen med pappaen alene uten barnet en dag og ta et møte (han virker jo oppegående nok iom at han ringer deg når han krangler med sin samboer) og legge en plan for hva de bør gjøre når de er sammen. Eks: Far og sønn tid alene uten søsken og stemor. Dra på hoppeloppeland, ut i skogen å grille, se på biler. Gjøre ting som sønnen synes er gøy som han ikke gjør sammen med mamma.

 

Jeg er stemor selv og vi settet alltid av tid innimellom hvor får og sønn har alene/gutte tid. Det være kino, slalom osv.(han er litt større nå enn din)

 

Hvis ikke dette fungerer, og du må gi det litt tid, først da kan du be om familiemekling.

 

Håper alt ordner seg, men ikke gjør gutten din til en mammadalt, det kan slå tilbake på deg senere...