"Mamma, vi liker ikke de svarte", sier fireåringen min.

[Gjest Gul stjerne]

Han er akkurat blitt fire. Vi bor i Oslo og han går i en barnehage hvor ca 40 prosent av barna er fra Pakistan, Somalia, Tyrkia etc.

 

Han snakker om hvem han og kompisene liker og leke med, jenter er ikke så populære (det er vel alderen).

 

Nå har han to ganger gjentatt at "vi" liker ikke de svarte, og minst av alt de svarte jentene, de vil ikke leke med dem.

 

Jeg blir ganske rystet av dette, og lurer på hvor i all verden dette kommer fra?

Er dette uskyldig barnelek, eller er dette dårlige holdninger min sønn lærer fra andre unger?

 

Selv synes jeg dette er svært betenkelig, og kommer trolig til å nevne dette for ledelsen i barnehagen, samt å slå hardt ned på slike ytringer fra sønnen min.

 

Hva tenker dere?

[2søtesmåh]

Skummelt. SYnes jeg..

 

Jenta mi på 8 har så vidt "Oppdaget" at en gutt i klassen er 50% fra Filipinene....Var i forbindelse med sommer og sydentur, hvor hun ble KJEMPEbrun, og da hun begynte på skolen så var hun mørkere enn ham,- men han er jo like brun hele året,- for han er fra det landet....var liksom konklusjonen til klassen.Må legge til at vi bor på landet da, og er ikke så mange mørkhudete her,men vi har noen kommunale boliger og det er ALLTID noen "utlendinger" som bor der og derfor alltdi "Mørke" barn på skolen og i barnehagen, og nærmeste by er 10 min unna og der er det en god del flere..Men ikke 40% i en klasse, men 4-5 i hver klasse minst....Men heller ikke de barna jeg kjenner som går der tenker på annen hudfarge...Ikke før et stykke oppi skolen.... Og ofte så er det andre klær (jenter alltid i skjørt og etterhvert ikke med i svømming) som gjør at de tenker annerledes om disse barna, ikke utseende,- men hvordan de oppfører seg m.a.o....

 

Gutten på 4 kunne vel ikke brydd seg mindre om hverken farge elelr kjønn...Han påstår rosa er jentefarge og barbiedokker er jenteleker, men ut over det er barn, barn.....Uansett kjønn, farge, klær, briller/ikke briller osv osv.Og han har forskjellig "bestevenn" fra dag til dag,- selv om han ikke egentlig vet hva det er tror jeg.:For ikke alltid han har lekt med "bestevennen" den dagen )

[Espoir]

Jeg har en gutt på 7. Vi har hatt asiatiske au pairer siden han var 3. Han tenker ikke ove rom noen er asiater, men det som er rart er at det er tre jenter, én i barnehagen og to i klassen, som han har likt spesielt godt og vært litt "kjærester", og de er alle sammen adoptert fra asiatiske land.

 

Til deg, Hi, så bør du si fra til de ansatte og høre litt om hvordan miljøet generel er i barnehagen. Fireåringen din kommer sikkert ikke til å bli rasist til tross for at han sier disse tingene nå.

[*Lissi*]

Kan de være helt uskyldig? At han feks. ikke kommer helt overens med denne personen/ene, og derfor har blandet inn hudfargen?

Gutten min er 5 år og liker absolutt ikke jenter lenger, hehe!

[Gjest Gul stjerne]

Joda, mulig det er helt uskyldig, jeg har tenkt tanken.

 

Men jeg reagerer på at han omtaler dem som svarte. Jeg tror dette er holdninger som kan komme fra foreldre, og at ungene har plukket det opp....

[Mockanin]

Jeg bor også i Oslo. Og har hatt begge mine i barnehage og på skolen sammen med utlendinger. Det er veldig mange av dem her vi bor, flere enn hvite.

Heldigvis har ingen av mine barn noen motforestillinger til hudfarver. Eldste min mente i en alder av 2 år at de "brune" barna var møkkete.

 

Desverre vet jeg om andre barn som bor på samme sted som oss som desverre nekter å ha noe med de utenlandske barna og gjøre. Har hørt dem si litt av hvert som er mindre pent. Desverre er dette holdninger som kommer fra foreldrene. Veldig veldig synd, for dette er jo også barn med tanker og følelser.

 

[..snøklokke..]

Trolig nevne det?? Du bør ABSOLUTT ta det opp. Med en gang. Det er jo helt forferdelig.

[Ronja80.mor til 2]

Fint at du er bevist og tror nok det kan være lurt å ta opp i BHG for å få klarhet i hvorfor det blir sagt. Er det slik at barn av annen etnisitet enn norsk blir holdt utenfor må jo det bli tatt fatt i.

 

Men veldig godt mulig at det bare er en måte å beskrive barn på. Altså, jeg liker ikke han svarte, jeg liker hun med rødt hår, mens han med fregner er ganske kul..

[lille sprelle]

Jeg hadde spurt hvorfor. Det kan være en uskyldig forklaring. Men når han bruker vi-begrepet (og hvis han er stødig på dette), så er det jo grunn til bekymring. Sørg for å finne ut hvem/hvorfor osv. Ta det opp med barnehagen.

[Scapa_c]

Jeg synes absolutt du skal ta det opp med barnehagen. I en slik multikulturell barnehage er det viktig at de er klar over hva som evt blir sagt og foregår mellom barna.

 

Og jeg synes også du skal snakke ordentlig med sønnen din (noe du sikkert gjør), så du får vite hvorfor han sier det han sier. Er det noe han har plukket opp fra andre, eller er det noe han har opplevd som får ham til å si sånt?

 

Selvsagt skal du slå ned på rasistiske uttalelser, men samtidig ha i bakhodet at det er ikke sikkert han er klar over hva det er han egentlig sier. Kanskje har han en eller annen grunn, at noen av de "svarte" har fornærmet han på noe vis, eller noe annet skjedd i krangel/ordveksling barna imellom. Det er lett for barn å generalisere, og det er lett for barn å "ikke like".

 

Jeg jobber med barn, og har opplevd fra tid til annen at barn kan opptre rasistisk/diskriminerende uten at det er den egentlige hensikten, og uten at de er klar over at en slik problemstilling egentlig eksisterer. Husker et par jenter (4-5 år) som plutselig begynte å snakke veldig nedsettende om en tredje jente; de kunne si sånt som "æsj, der er hun som ikke kan snakke ordentlig, kom vi går!". Denne andre jenta snakket da veldig dårlig norsk, hadde nettopp begynt i barnehagen.

 

For oss voksne var det litt rart at disse to jentene plutselig var så negative til den tredje, fordi de tre hadde hatt veldig fine stunder sammen så langt vi kunne se. Men etter litt undersøkning og samtaler med jentene, så kom det fram at ved et par tilfeller hadde de blitt uenige om leken (regler og slikt), og hun som snakket dårlig norsk hadde da lugget og slått (fordi hun ble frustrert over ikke å gjøre seg forstått).

 

Dermed ble de to andre jentene litt skremt og veldig fornærmet, hadde ikke lenger lyst til å være sammen med henne og tok igjen ved å skulle holde henne utenfor. Og en måte å gjøre det på, var å ikke bruke navnet hennes, men finne en annen og veldig negativ måte å omtale henne på: "hun som ikke kan snakke ordentlig".

 

Poenget mitt med denne historien, er å vise at jentenes motiv ikke var å holde den tredje utenfor_fordi hun ikke var norsk og snakket dårlig_; men fordi hun hadde gjort noe "slemt" mot dem. Nå var selvsagt språket grunnen til den "slemme" oppførselen, men det er sånt voksne ser og som vi må lære barna.

 

Barn er gjerne litt mer konkrete og her-og-nå- fokuserte: "han gjør sånn mot meg, det er ikke lov!". Og særlig hvis de blir såret på noe vis, så vil de jo gjerne unngå lignende opplevelse igjen, og holder seg da unna personen som såret. Og så lager de seg kanskje en regel (for barn liker og er gode på regler): "vi liker ikke de svarte".

 

Så snakk med barnehagen du! Dess bedre kommunikasjon dess lettere å få gjort noe med det, tror jeg. Lykke til!