Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #1 Del Skrevet 4. oktober 2011 Jeg har egentlig et veldig fint liv, men føler ofte at jeg er en "tjener" for mannen her hjemme. Han jobber mye og jeg tar meg av barna våre etter arbeidstid til leggetid flere dager i uka, lager middag, vasker, ordner alt i hus og hjem. Kjører og henter i barnehage hver dag. Kjenner at det tærer på å føle seg ganske alene om ting. Han er ofte sur og trøtt når han kommer hjem. Han er glad og blid med barna, men han ser ikke meg her jeg står. Setter seg på sofaen og ser TV til han legger seg. Ikke er han noe god samtalepartner heller. Føler alt skal handle om han. Hvor fælt han har det på jobb.. hvor mye det er å gjøre på jobb... bla bla bla...Hva med her hjemme da? Lurer du på hvordan jeg har det? Føler meg som en skugge. Usynlig nesten... men god å ha her. Er gravid med vår 3.gutt med termin i slutten av januar. Dette er også blitt en uting. Egentlig er jeg en ganske glad person som lever livet i nuet, og gleder meg stort til å få et lite liv til i livet mitt, uansett kjønn. Men nå har jeg fått NOK av teite kommentarer fra alle på at det er "enda en gutt ja!", "Da blir det vel nr 4 også?"..." Åhhh, jajja" Til og med venner er "skuffet" på mine vegne at jeg aldri får en datter, og det er gjerne dem som har jenter som påpeker dette. Hvor fantastisk det er med ei jente. Av samme kjønn som meg selv. Før gav jeg faen, men nå spurte tilog med svigermor om vi ikke skulle ha 4 barn nå da? Vi måtte jo få en jente! ARGH, blir helt matt! Og nå tenker jeg mer og mer på dette, og kjenner at jeg er missunnelig på dem med jenter. Før tenkte jeg ikke så mye over det. Men kjønnsfokuset har NESTEN tatt over gleden over å få et nytt lite liv. Uansett hvem jeg møter må jeg forklare meg til at det BLIR jo gøy med en gutt til da!!!! Også er alle venninnene mine gifte, og ikke jeg. JEG som står på alt jeg kan for samboeren min. Nei, jeg er ikke god nok å gå til alters med, men å "utnytte" meg for å ha den jobben han vil ha. DET er jeg god nok for..(altså gjøre ALT som trengs i et hus/barn) Skulle bare ønske jeg var lykkelig jeg... Var en person som var livlig og glad for alt som skjedde med meg, men nå... huff... en tom person? Skal sies at jeg tar veldig godt vare på barna mine, de er mine øyenstener, og aldri i livet om jeg ville vært foruten dem. Noen ganger skulle jeg ønske jeg starta på nytt. 16 år og nye muligheter, nye veier.... Huff, bare litt tanker på en tirsdagskveld... Mette Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #2 Del Skrevet 4. oktober 2011 Men det kunne ha vært så mye, mye verre.. Du kunne ha vært alene, uten barn, uten familie, uten alle materielle goder.. Sett deg ned og tenk litt på hva du har i stedet for å fokusere på hva du ikke har:)' Og snakk med mannen din.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #3 Del Skrevet 4. oktober 2011 vær glad du har (snart) 3 friske barn, ikke tenk på kjønn! og mannen din bør du absolutt gi et spark i ræva, familieterapi?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #4 Del Skrevet 4. oktober 2011 Ja, må snakke med samboeren min. Jeg tenkte ikke så mye på kjønn, og gjør det ikke egentlig, men blir påminnet om kjønnet til barnet hver dag. Kommer alltid i en situasjon der jeg må forklare at JA, det blir en gutt til, men jeg gleder meg stort! Ting kunne vært mye verre ja, jeg vet. Men noen ganger lurer jeg på hva jeg holder på med. Kunne jeg vært lykkelig alene? men en annen mann? Et annet sted? En annen jobb? Mette Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #5 Del Skrevet 4. oktober 2011 Jeg forstår deg veldig godt Hi. Ville bare sende deg en klem <3 Og håper ting ordner seg rundt deg og din familie, livet er jammen ikke så enkelt som man hadde håpet på .... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #6 Del Skrevet 4. oktober 2011 Av og til er det godt å bare få ut det man går og tenker på... Husk at du er hormonell for tiden og alt blir forsterket av følelser, kanskje det blir litt lettere når du minner deg selv på det innimellom. Snakk med mannen din og fortell ham hvordan du har det og hva du trenger fra ham. Ikke kritiser ham, for er han mye sliten pga jobben, går han bare i selvforsvar. Fortell ham hva du trenger, og vær konkret slik at til og med han som mann kan forstå det Menn er ofte glade i konkrete oppgaver de kan løse... Du har så mye i livet ditt, tror det blir bedre når nestemann har sett verdens lys! Bare et lite ps... håper du og din kjære har samboerkontrakt! Ellers må du snakke med ham om det også siden dere ikke er gift. Det er kjempeviktig at du får i orden!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #7 Del Skrevet 4. oktober 2011 Før i tida var det stor status å være en sjuende sønns sjuende sønn.. tenk på det du :-) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå