Ikke kontakt med pappa, litt lang, men trenger synspunkter!

[Anonym bruker]

For noen år siden døde mammaen min, etter den tid hadde pappa endel kjærester og meg og broren min ble veldig fort invollvert i alle sammen!

Vi sa aldri noe da, men vi har jo åpnet oss for endel følelsesmessig og feire høytider med endel forskjellige!

 

Men nå har han vært sammen med samme damen i 2 år, men jeg liker henne absolutt IKKE!! Jeg er ganske sikker på at hun har et alkoholproblem og dette gjelder jo også pappa da, hun er ikke typen som pappa har falt for tidligere, og de krangler ofte, når også vi er der!!

 

Og nå er jeg jo gravid og det virker ikke som han bryr seg i det hele tatt, eneste som han bryr seg om er jobben sin og hun heksa! Jeg har prøvd å prate med han, men alt må skje mellom hun heksa, så nå orker jeg ikke mer!!

 

Har prata med broren min om dette idag for det stresser meg veldig og det trenger ikke jeg og babyen nå, så jeg vurderer å bryte kontakten!!

 

Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Det er avgjort ikke imponerende hvis en mann plutselig høres ut som en "båndspiller" som gjentar det den nye kjæresten hans har sagt. Da er han jo ikke seg selv lenger...

 

Samtidig er det vanskelig å bryte kontakten. Du kan jo gjøre en mellomting, og møte dem til jul og nyttår, og si at du har veldig dårlig helse under graviditeten så du orker ikke noe kontakt før fødselen.

[Anonym bruker]

Men det det begynte med nå var at vi vil gjerne feire jul med søstra til mamma, og hun er ganske lei av alle kjærestene til pappa, men pappa er jo selvsagt velkommen, men vi sa ifra til han at dama hans fikk være med sin familie.. Men det likte de ikke, så da valgte han å være med familien hennes til jul, og da gidder ikke jeg føye meg til neste år når babyen er her!!

 

Og han hadde ikke kontakt med sin egenfar (min bestefar) pga samme problemene (damer og alkohol)! Så skjønner ikke at han ser at han går i samme fella!!

[Anonym bruker]

jeg hadde rett og slett sluttet og kontakte han og ventet og sett hvor lang tid det tok før han tok opp kontakten med meg..

 

Jeg har tidligere kuttet kontakten med min far, fra jeg var 13 til jeg var 17 snakket jeg ikke med han i det hele tatt. Nå er jeg 20 og har dårlig kontakt med han. Men dette er en annen situasjon da jeg synes måten han lever livet på er helt på jordet, greit nok at det er hannes valg, men JEG bestemmer over meg og hva han får lov til i mitt hus. Respekterer han ikke dette så får han lide av det.

 

Synes selvfølgelig synd på barna mine som ikke får sett bestefaren sin så ofte, men trøster meg med at det nok er til det beste for de.

 

Vil iallefall bare si, tenk deg om før du lager et stort oppstyr av en "liten" ting.. Kan heller gå litt varsomt frem.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Dette har vært oppe før, meg og broren min spurte pappa om dama hans hadde et alkoholproblem, og da sa han serførgelig nei, men ble litt for sinna til at vi trodde på han!

 

Det er ALLTID jeg som tar kontakt, jeg har sendt meld rett før jeg skal ta UL i håp om at han skal ringe eller besøke oss etter undersøkelsen, men det ender med at jeg må ringe han for å fortelle!

 

Han har alltid sagt at han gleder seg veldig til å bli bestefar og at han kommer til å ta litt av, men det virker jo absolutt ikke slik nå!

 

Dama hans er bestemor til 3 unger og hun kaller han bestefaren til barnebarna hennes, da er det rett før det klikker for meg!

[Anonym bruker]

Hans valg om å være sammen med henne i jula er helt naturlig. De er et parr.

Hva mente du egentlig med at du ikke gidder å føye deg til neste år. Hadde du en tanke om å feire jul med din far, men uten kann/kjæreste eller barn?

[Anonym bruker]

På hvilken måte forventer du at han skal engasjere seg i graviditeten?

[Anonym bruker]

Hvorfor "klikker det for deg" fordi han er bonusbestefar til hennes barnebarn, det er da helt naturlig når de er et par.

 

Min mamma er også sammen med en mann som har barnebarn, hun er "mimmi" til disse barna og fungerer som en bestemor. Selvfølgelig vil jeg si, jeg er helt imot forskjellsbehandling av barn så at hun koser med, lager vafler til, kjøper julegaver, er barnevakt osv til hans barnebarn mener jeg er et godt trekk ved min mor og absolutt ikke noe jeg klikker over.

 

Jeg skjønner også veldig godt at mamma vil være sammen med sin nye mann i jula, så de er sammen med hennes og hans barn annenhvert år. Dette er da helt naturlig.

 

Det virker ikke som du vil inkludere henne i det hele tatt og da skjønner jeg godt at pappaen din holder litt avstand, han har tross alt valgt denne damen og er nok lei seg over at du ikke aksepterer det.

 

Jeg sier ikke at du må like henne, ikke at du må være sammen med henne i tide og utide heller, men du må rett og slett akseptere at det er dama til pappaen din! Å kutte kontakten helt virker veldig drastisk, men om det plager seg sånn at han er sammen med henne kan du jo holde en viss avstand? Holder at dere ser hverandre noen ganger i året, men trenger ikke kutte kontakten helt, det tror jeg du vil angre på den dagen han plutselig ikke er mer...

[Anonym bruker]

Jeg forventer ingenting, men hadde håpet slik han har pratet tidligere at han ville være mer engasjert..

 

Men problemet er hvordan han har forandret seg, er sikkert ikke bare meg i hele verden som har opplevd det, men man føler seg litt alene, så da tenkte jeg at man kan spørre her..

[Anonym bruker]

Når hun etter 2 mnd`s forhold kaller han bestefar for sine barnebarn syntes jeg er mer uansvarlig ovenfor de barna enn at det er hyggelig, dersom han hadde vært endel av livet demmes siden de var små hadde det vært noe helt annet!

 

Men nå er jo det egentlige problemet at han har forandret seg så utrolig, han sier ikke lengere hva han mener for han må vente til hun har sagt sin mening og han får ikke ta kontakt med oss uten at hun er med eller overhører samtaler!

 

Jeg skjønner også at det er hyggelig å feire jul sammen med den man er glad i, men når vi har feiret jul med 4 andre damer på en periode på 6 år synts jeg vi har rett til å sette foten ned..

 

Feiret 2.juledag med de i fjor og det endte med at hun grein for hun var for full og at de kranglet! jeg ønsker ikke en slik jul, kall meg gjerne sær!

[Anonym bruker]

Jeg synes du kan ha en alvorlig prat med din far. Fortell ham hva du håpet på/forventet av ham, og nevn at du synes han går i samme fella som sin egen far. Så ser du hva han gjør etterpå.

 

Og til anonym oppi her som mener HI skal respektere faren og dama som et par; det er enkelt nok første gang. Andre gang også. Når det blir tredje dama på kort tid begynner det å røyne på. Fjerde og femte skal han være glad noen gidder å huske navnet på engang.. Så vanskelig å respektere valgene til en mann som åpenbart ikke tar seg tid til å finne et skikkelig forhold. Dette VET jeg, dessverre.

[Anonym bruker]

Tuuusen takk for svaret!! Jeg er mega glad i pappa og har i lang tid gått og trodd det er meg det er noe galt med, og etter noen av de svarene er så måtte jeg sette meg ned å tenke igjen!

 

Men dette her er noe man må oppleve for å forstå!

 

Jeg er samtidig så redd for å såre pappa og sammenligningen med han egen far vet jeg blir vanskelig for han å svelge, men vi har som sagt godtatt alt for mye på disse årene, så han er voksen og trenger sannheten!

 

Igjen, takk

[Anonym bruker]

Nå må jeg nesten grine, for jeg vet så godt hva du snakker om og det er så fortvilt! Jeg er også vanvittig, utrolig glad i min pappa, tross alt tullet hans..

Du må ikke på noen måte gå til angrep på han når du prater med ham. La ham fortelle hvorfor han har valgt som han har gjort. Det er nok vondt og vanskelig å bli enkemann. Hva var rollen hans i ekteskapet, i foreldreskapet? Prøv å forstå ham, det gjør det lettere for deg selv.

 

Jeg er ferdig med barn og har gått noen runder med min far gjennom disse årene, så jeg ligger litt foran deg i løypa. Men alt er iallefall mye, mye bedre nå. Og ingen damer! Håper han etter hvert finner seg en stødig, snill og ordentlig dame som blir værende..

 

[Anonym bruker]

Jeg var altså 22.02...

[Anonym bruker]

Åh, jeg blir så glad over slike svar selv om jeg jeg bare gråter her!!

 

Jeg klarer ikke å prate med han nå, for jeg er for sinna til det, så jeg får vente (ikke minst til han tar kontakt) og til ting har roet seg ned!

 

Broren min ringte han nå for å be dama til pappa slutte å sende meldinger til meg, formen min er ikke slik at den takler det nå! Og da satt pappa bare å forsvarte seg selv med at han har hjulpet oss mye og at vi var veldig selvopptatte.. Men han tenker ikke selv på vi som er barna hans har hentet han drita full på barer, sitti hos han på psyk og hørt på alle problemene hans!

 

Men håper ting endrer seg, men tviler..