Et barn til? Hun vil gjerne, jeg vil ikke

[Daddy DJ]

Min kone ønsker et vi skal ha et barn til. Jeg er mentalt ferdig med småbarnsperioden, og mener vi skal fokusere på oppveksten for de 2 vi allerede har.

 

Hva gjør vi? Vi krangler ikke, men det gnager. Henne fordi hun alltid har ønsket 3, meg fordi jeg føler meg så egoistisk overfor henne. Men likevel har jeg ikke noe lyst å gi etter. Skal jeg gjøre det for hennes del liksom?

[Gjest mphs]

Jeg syns du skal forklare henne hvorfor du ikke vil ha flere og at dere allerede har to flotte barn.

Du bør ikke la deg presse til enda ett barn om du absolutt ikke vil ha flere.

 

Sterilisering er en fin ting.

[Daddy DJ]

Vi har snakket mye om det, men kommer liksom ikke lengre enn at vi likevel ikke er enige.

[Vossafår]

Har erfaring på området!

 

Jeg ønsket meg veldig et barn til, mens mannen ikke ville ha. Det gjorde meg rett og slett ulykkelig og gjorde at jeg vurderte å skille meg. Ja, jeg vet det høres drastisk ut, men det rev i meg døgnet rundt at jeg ikke var ferdig med å få barn.

 

Vi kom nesten til et veiskille der han kom å sa at han skjønte hva dette gjorde med meg å at hvis det betydde så mye for meg så skulle han være med på en til og gå fullt inn for det.

 

Nå har vi en baby som har snudd opp ned på både meg og han, helt vanvittig herlig for hele familien

 

Kanskje du kan gå en ekstra runde med deg selv å kjenne på om dette ikke er noe du kan fire på? Hvis ikke må du bare stå på ditt og kjemp for din egen valgfrihet, og for guds skyld, sjekk at hun bruker prevansjon til en hver tid, hehe.. Kvinner kan lure menn som kjent.. haha!

[tvkrus]

Hva med avlastingsbarn/fosterbarn ... det er mange som hjelp ... vis det er småbarnsperioden som du er ferdig med ,men ikke ser svart på et barn ekstra en helg eller to i månden ...

[Espoir]

Hos oss var dte faktisk omvendt. Vi hadde to flotte barn, og jeg var fornøyd med det, men mannen min ville ha flere.

Han fikk, etter mye sleip og ganske lur påvirkning, tilo slutt overbevist meg om at vi skulle ha en siste baby - da var de to eldste 6 og 10.

Og da vi først fikk den siste, var jeg utrolig glad for at han hadde overtalt meg. Babytiden er helt annerledes og mye enklere når babyen har storesøsken som vil hjelpe til med passing, kosing, trilling osv.

 

 

[Lemonia]

Jeg synes ingen skal "tvinges" til å få barn de ikke vil ha og jeg er også av den formening at i en sak hvor man er uenige er den beste løsningen å beholde status quo. Det er selvfølgelig leit at ikke begge parter i et forhold kan få det akkurat slik de ønsker, men det er ikke din plikt å gi henne det hun vil ha på bekostning av deg selv (det samme gjelder selvsagt andre veien) og du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke ønsker flere barn. Dere kan ikke gå rundt og begge kjenne at noe gnager i lange tider, dere må sette dere ned og bli enige om en løsning og så la livet gå videre.

[FanteGuri]

Hvis det er så viktig for din kone å få barn nr. 3, så må dere snakke ut om dette, slik at dere blir enige, og ingen går og gnager på det mer. Det er jo synd, om du skal gå rundt å ha dårlig samvittighet og hun skal gå rundt å lengte, på grunn av at hun ikke får deg med på å lage et barn til.

Hvor gamle er de to barna dere har da? Hvis det er slik at de begynner å bli store, siden du sier deg ferdig med småbarnsperioden, så vil jeg tro de kommer til å avlaste dere som foreldre mye.

Flere jeg kjenner, som har fått nr. 3, når de to andre barna begynte å bli store; dvs, ferdig med bleier, begynt på skolen, sier at da de fikk nr. 3, så var det ikke noe problem! De fikk så mye hjelp av storesøsken, at det var stort sett bare kos i heimen.

Ja, det kan bli nattevåk og babyskrik, men den tiden går jo som du vet, veldig fort! Før du vet ordet av det så er jo nr. 3 blitt stor også.

 

På den andre side så forstår jeg deg godt! Jeg har ingen planer om å få nr. 3 og det har heller ikke min mann.

Hva er det som frister din kone med å få nr. 3 da? Er det "kikket" ved å få en liten baby, eller er det alt det herlige ved et større barn, som spør om alt, forguder deg som forelder.. Er det tanken på den flotte storfamilien?

Hvis du ønsker å imøtekomme din kone i dette ønsket, så råder jeg deg til å få henne til å utdype det hele litt mer.. Kanskje vil du da snu tankegangen og ombestemme deg, eller du vil bli i bedre stand til å få henne til å forstå at du synes dere har nok med 2 barn.

 

[3småtroll♥]

Min mann og jeg var også uenige om vi ville ha nr. 3 eller ikke.

Vi fikk de to eldste med 13 mnd mellomrom og begge (særlig den ene) var veldig mye syke de 3 første årene. Nr. 2 sov ikke en natt før hun var 2 år og vi var stadig innlagt på sykehus med henne...

I denne perioden var vi begge klare på at vi ALDRI skulle ha flere barn;)

...Men så ble jo disse jentene eldre da..(og friske). Vennene våre startet med familieforøkelse og jeg begynte å kjenne på lysten av et barn til likevel. Min mann hadde ikke de samme følelsene da han syns at vi 4 hadde det bra. Etter mange samtaler og prøve å overtale han, lot jeg saken ligge,for selv om jeg hadde lyst på en til, ville jeg ikke ha det uten at vi var sammen om det!

Nå husker jeg ikke helt hvordan vi ble enige, men hvertfall så ombestemte mannen min seg;) Tror nok han fikk tenkt litt på det uten at jeg drev og maste:)

Så hos oss ble det en baby til da de eldste var 4,5 og 5,5 år gamle:)

Nå er de 3 år, snart 8 og snart 9 og vi har det veldig bra!

Nå er vi også heeeelt ferdige og min mann har kappet strengen:)

Men selv om det gikk slik for oss, betyr ikke det at jeg mener at du skal gi deg! For som sagt så ville jeg aldri ha lurt min mann for å få nr.3- planlegging av barn krever at begge ønsker det mener jeg!

Jeg syns også at ideen om å være avlastningshjem feks var god:)

Lykke til uansett!

[Gjest tilda med to små <3]

Jeg må som lengtende småbarnsmor kommentere dette med besøkshjem ... vi har samme konflikten hjemme hos oss, hvor jeg vil ha flere og ikke mannen.

 

Jeg må si at å foreslå avlastningshjem er noe en kanskje skal være litt forsiktig med i en slik "konflikt". Om min mann hadde foreslått noe slikt ville jeg blitt innmari lei meg! Ikke fordi jeg absolutt ikke vil være besøkshjem, men fordi jeg ville blitt lei meg av at mannen gjerne ville ta ansvaret og arbeidet med noen annens barn, men ikke med et eget.

(Og ja, man kan si at det er mye mindre arbeid, men det er nå både jobb og ansvar med en slik rolle.)

[Ugl@]

Ingen fasit her. Vi har selv 3 barn, jeg har et fra før vel å merke, men mannen har vært i fars sted fra vi flyttet sammen så han sier at han har 3barn på lik linje som jeg gjør. Men han ønsker seg et fjerde barn, delvis fordi han føler han har gått glipp av mye pga jobbing med de vi har. Jeg har sagt at man gjør ikke opp for det tapte ved å få enda fler, vi får heller bruke tiden godt med de vi har, ikke gjøre noe som fører til enda mindre tid og overskudd til de vi allerede har.

 

Siden jeg sitter på rugekassa så er det nok min vilje som trumfes igjennom uansett her, men jeg har i det minste vurdert alle argumentene til mannen, han har lyttet til mine og vi har nå lagt det på is foreløpig uansett. Hvis og om situasjonen endres innen rimelig alder så får vi heller ta diskusjonen da, men foreløpig ingen flere på oss.

 

Vi krangler heller ikke, det var en liten verkebyll som lå å gnagde her også en periode, men etter vi renska lufta så har det bedre seg. her er det uansett klin umulig å få en unge til med alt vi har å gjøre med huset og eiendommen, det er mer enn fullt nok i kåken her som det er, ikke går det fort i svingene med snekring og oppussing, så den dagen vi er ferdige så har vel jeg kommet i overgangsladeren..hehe,...case closed!

 

[Gjest mphs]

Å være avlastningshjem en helg hver 14.dag kan ikke sammenlignes med å få ett eget barn.

Du ser vel at det blir mye mer jobb med en baby 100% av tiden?

[chrisallic]

En klok dame sa til meg,en angrer ikke på de barna man får men de man ikke fikk.

har 3 barn selv og kunne aldri forestillt meg å være uten sistesnuppa.