Trenger litt råd fra dere damer...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er pappa til to flotte gutter på hhv 6 og 4 år. Jeg har hatt mine "nede-perioder", og synes selvsagt ikke alt er så bra hele tiden, men er stort sett lykkelig og fornøyd med livet slik jeg har det nå. Jeg og kona ble for en tid tilbake enige om å ikke få flere barn, dvs det var vel egentlig jeg som satte ned foten og sa jeg ikke ville ha flere. Hun ville ha flere, men sa hun aksepterte mitt valg, og at hun ville innstille seg på å leve med det. Jeg vet ikke helt hvordan hun tenker nå, det er noen år siden vi snakket om det sist, hun syntes det var så sårt at hun har bedt meg om å ikke nevne det mer. Så jeg lever litt i uvisshet hva angår hennes ønsker, for alt jeg vet kan hun fortsatt gå rundt å lengte etter flere barn, eller hun kan ha lagt det helt fra seg. Jeg mistenker at hun fremdeles har lyst på flere barn.

 

Som sagt syntes hun det var sårt når jeg sa jeg ikke ville ha flere, og pga det presset hun meg mer eller mindre til å si at min avgjørelse var endelig, og at jeg aldri noensinne kom til å skifte mening. Hun ville at jeg skulle si det slik at hun slapp å gå og håpe på noe annet, og så senere bli skuffet. Hun sa til og med at det ville vært fint for henne om jeg steriliserte meg, slik at jeg viste klart og tydelig at jeg mente alvor...

 

Og jeg mente jo alvor, og følte meg sikker på at jeg ikke kom til å skifte mening (men steriliserte meg ikke). Men nå har det gått noen år, ungene er større og mindre krevende, og jeg har faktisk begynt å lukte litt på dette med flere barn...... Hvilket jeg altså aldri trodde jeg noengang kom til å gjøre......

 

Men dette kan jeg jo selvsagt ikke snakke med kona om. Hun vil som sagt ikke snakke om dette mer, og i hvert fall vil hun ikke at jeg skal gi henne falske forhåpninger på noen som helst måte. Det er jo ikke slik at jeg vil ha barn, bare at jeg har begynt å vurdere det seriøst igjen. Det kan godt hende at jeg ender opp med å ikke ville ha flere likevel, og derfor kan jeg ikke ta opp dette med henne før jeg er 100% sikker på hva jeg vil. Da kan det jo hende hun ikke vil lenger, men det skal jeg nok klare å leve med.

 

Jeg synes det er litt tungt å gå med disse tankene alene (er jo mann, og som menn flest har jeg ingen andre nære venner jeg pleier å dele slikt med enn kona mi), derfor tenkte jeg det kunne være godt å få luftet seg litt her.

 

Hva tenker dere om denne situasjonen? Synes dere jeg bare bør stå ved det jeg har sagt tidligere, altså at vi ikke skal ha flere barn, og så fortrenge enhver baby-tanke som måtte dukke opp? Eller synes dere jeg aktivt skal jobbe med disse tankene, og kanskje til og med gå inn for å øke min egen lyst til å få barn?

 

[Anonym bruker]

Tenk hardt og lenge på det og hvis du er 100% sikker på at du vil ha barn så er det jo bare å fortelle kona den gode nyheten:)

 

 

[Anonym bruker]

Så lenge dette vil bli godtatt som en gla'nyhet av kona di, så ville jeg gått noen runder med meg selv og fortalt henne det når du er 100% sikker på at du ønsker flere barn

 

Jeg har aldri selv følt på dette med savn etter barn, for jeg har 100 av dem selv (føles det ut som.. hehe), men det aner meg at om en kvinne VIRKELIG ønsker seg flere barn så forsvinner aldri lengselen. De kan finne en måte å forsone seg med tanken om å ikke få flere, men jeg tviler ihvertfall på at ønsket forsvinner helt... Men hva vet jeg ..

[Anonym bruker]

Hadde du vært min mann så hadde jeg villet at du skulle snakket med meg om det. Du er ikke 100% sikker på hva du vil, men du virker åpen for mulgheten og den praten vil helt sikkert kona di være med på. Hun igjen må skjønne at selv om du nå står mindre bastant enn for noen år siden så betyr ikke det at nå skal dere lage en baby med en gang, men at dere skal prate om det.

 

Du som mann må snakke ed henne og hun som kvinne må lytte til deg, så må dere som par lytte til hverandre og så kan det jo hende at dere finner ut at begge vil ha eller at ingen av dere vil ha flere etter ei stund, men å gå rundt å ikke snakke om det og bare lure på hvor den andre står er bare dumt.

[Anonym bruker]

Synes det er fint at du ikke sier det til kona di, før du er helt sikker. I -og med at du har snust på tanken en stund, og skriver dette innlegget her, er jeg rimelig sikker på at hun kanskje får seg en god nyhet i kort fremtid:) Barna er jo heller ikke så gamle, så det blir ikke et alt for stort alderssprang mellom dem.

 

Det kan hende det blir lettere med dette barnet i familien, på grunn av at de andre barna mest sannsynlig har sluttet med bleie, og ikke trenger hjelp til alt.

 

Lykke til med tankegangen. Tror jo ikke akkurat du vil angre, når du får et nurk i armene:)

[Anonym bruker]

En ting har du i alle fall rett i: Du kan ikke nevne dette med et ord før du har bestemt deg for at du vil ha barn. Hvis du sier at du muligens kunne tenke detg det, sårer du henne bare på nytt.

[Anonym bruker]

OK, takk for alle svar saa langt!

Naa har jeg grublet noen dager, og tror vel egentlig det er ca 80% sannsynlig at jeg snart kommer til aa bli 100% paa at jeg vil ha et barn til... Noen dager mere grubling naa, saa er jeg nok der.

Og da blir i saa fall det store spoersmaalet: Hva gjoer jeg da? Jeg maa jo selvsagt bare snakke med henne om det, men jeg maa inroemme at det ikke er noe jeg gleder meg saa veldig til. Regner med at hun kommer til aa bli temmelig sint og/eller frustertert. Med rette, selvsagt, jeg har jo tross alt oedelagt mye for oss ved aa forsinke barneprosessen paa denne maaten.

Det kan jo ogsaa hende hun har snudd, dvs vent seg til tanken om aa ikke faa flere barn, og at hun naa ikke er innstilt paa aa sette i gang paa nytt igjen, med ny graviditet, ny foedsel, nye vaakenetter osv.

Saa damer, hvis jeg naa ender opp paa at jeg har lyst paa flere barn: Har dere noen tips til hvordan jeg, paa en forsiktig maate, kan overbringe dette oensket til min kone..? Helst paa en maate som baade minimerer risikoen for at hun blir sint, og som maksimerer sjansen for at hun er med paa aa lage flere barn?

HI

[Anonym bruker]

Tror du må si det som det er, at du bestemte deg for å få flere barn. Men du må ikke bli overrasket hvis hun nå ikke vil lenger. Og for guds skyld, ikke begynn å fortelle henne at du kanskje vil ha barn, så lenge du ikke er 100% sikker, det blir rett og slett råttent gjort. Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

uansett hvordan du velger å fortelle det til henne så tror jeg du må presisere ganske tydelig at at du faktisk har vært 100% sikker på at du ikke vil ha flere barn hele tiden. Slik at hun ikke føler seg snytt og kanskje mener at dere da burde ha fått flere barn tidligere.

 

Fortell at du har forandret deg med årene og at du kunne tenke deg et barn til.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste du kan gjøre, er å være ærlig om at du har gått og tenkt på det en stund, men at du ikke har villet ta det opp før du har vært 100% sikker på hva du vil. Rett og slett fordi ville skåne henne for skuffelsen, hvis det skulle vise seg at du bare lekte litt med tanken, og ikke var sikker allikevel.

Jeg var litt i samme situasjon som deg etter at vi hadde fått vårt andre barn. Jeg var veldig bastant på at jeg overhodet ikke ville ha flere barn, men så gikk tiden, og av en eller annen merkelig grunn så var ikke det å ha to barn så krevende som jeg tydeligvis hadde fått det for meg at det ville komme til å bli (jeg er enebarn selv...), og jeg fant ut at jeg ville ha et barn til. Mannen min hadde på mange måter innfunnet seg med det faktum at vi bare skulle ha to barn, og lagt fra seg ideen om tre, så jeg skal vel ikke akkurat påstå at han hoppet i taket av glede... Men med tid og stunder så ble vi enige. Så jeg var jo litt på den siden som du er nå. Men; i dag har vi tre flotte barn med 5 års mellomrom! :-)

[Anonym bruker]

Nei da, sier ingenting foer jeg er 100%. Er ikke helt der ennaa, men kanskje om noen dager?

Naa haaper jeg bare at det ikke gaar for langt for min del. Altsaa at jeg ikke bare blir 100% sikker paa at jeg kunne tenke meg et barn til, men at jeg faktisk skal tippe saa langt som til aa faa et intenst oenske om et barn til. For da blir det jo trist hvis hun ikke vil mer (men for saa vidt til pass for meg... Alt ville vaert som foer, bare med rollene byttet om)

[Anonym bruker]

Bare si det rett ut at du nå har bestemt deg for at du ønsker at dere forsøker å få et barn til. Ser ser ikke helt den at hun skal bli sint på deg, hvis det er det hun ønsker, som jeg tror hun gjør, selv om hun har innfunnet seg med at det ikke blir flere barn. Jeg tror hun kommer til å bli glad. Si at du nå, etter det har gått noen år, ser det at det kan være fint med et barn til.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gå noen runder til med deg selv og dersom du er helt sikker på at du vil ha fler, tar du det opp med din kone. Ta opp spørsmålet på åpen basis (ingen absolutter) med din kone.

 

Ihvertfall jeg og min mann har en såpass åpen dialog at det ikke ville vært noe problem.