Trenger litt råd...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er pappa til to flotte gutter på hhv 6 og 4 år. Jeg har hatt mine "nede-perioder", og synes selvsagt ikke alt er så bra hele tiden, men er stort sett lykkelig og fornøyd med livet slik jeg har det nå. Jeg og kona ble for en tid tilbake enige om å ikke få flere barn, dvs det var vel egentlig jeg som satte ned foten og sa jeg ikke ville ha flere. Hun ville ha flere, men sa hun aksepterte mitt valg, og at hun ville innstille seg på å leve med det. Jeg vet ikke helt hvordan hun tenker nå, det er noen år siden vi snakket om det sist, hun syntes det var så sårt at hun har bedt meg om å ikke nevne det mer. Så jeg lever litt i uvisshet hva angår hennes ønsker, for alt jeg vet kan hun fortsatt gå rundt å lengte etter flere barn, eller hun kan ha lagt det helt fra seg. Jeg mistenker at hun fremdeles har lyst på flere barn.

 

Som sagt syntes hun det var sårt når jeg sa jeg ikke ville ha flere, og pga det presset hun meg mer eller mindre til å si at min avgjørelse var endelig, og at jeg aldri noensinne kom til å skifte mening. Hun ville at jeg skulle si det slik at hun slapp å gå og håpe på noe annet, og så senere bli skuffet. Hun sa til og med at det ville vært fint for henne om jeg steriliserte meg, slik at jeg viste klart og tydelig at jeg mente alvor...

 

Og jeg mente jo alvor, og følte meg sikker på at jeg ikke kom til å skifte mening (men steriliserte meg ikke). Men nå har det gått noen år, ungene er større og mindre krevende, og jeg har faktisk begynt å lukte litt på dette med flere barn...... Hvilket jeg altså aldri trodde jeg noengang kom til å gjøre......

 

Men dette kan jeg jo selvsagt ikke snakke med kona om. Hun vil som sagt ikke snakke om dette mer, og i hvert fall vil hun ikke at jeg skal gi henne falske forhåpninger på noen som helst måte. Det er jo ikke slik at jeg vil ha barn, bare at jeg har begynt å vurdere det seriøst igjen. Det kan godt hende at jeg ender opp med å ikke ville ha flere likevel, og derfor kan jeg ikke ta opp dette med henne før jeg er 100% sikker på hva jeg vil. Da kan det jo hende hun ikke vil lenger, men det skal jeg nok klare å leve med.

 

Jeg synes det er litt tungt å gå med disse tankene alene (er jo mann, og som menn flest har jeg ingen andre nære venner jeg pleier å dele slikt med enn kona mi), derfor tenkte jeg det kunne være godt å få luftet seg litt her.

 

Hva tenker dere om denne situasjonen? Synes dere jeg bare bør stå ved det jeg har sagt tidligere, altså at vi ikke skal ha flere barn, og så fortrenge enhver baby-tanke som måtte dukke opp? Eller synes dere jeg aktivt skal jobbe med disse tankene, og kanskje til og med gå inn for å øke min egen lyst til å få barn?

 

[Anonym bruker]

Hmmm, dette var ikke lett... jeg er i utgangspunktet alltid for at man skal snakke med partneren sin om ting som opptar en, og særlig sånne viktige ting som berører dere begge. Samtidig skjønner jeg at du ikke vil gi henne falske forhåpninger, siden du ikke er helt sikker selv på hva du ønsker. Men på den andre siden; kommer du til å bli helt sikker bare ved å tenke på det selv, uten å få drøftet det med henne? Jeg synes i alle fall ikke det høres ut som noen god løsning, hverken for deg eller henne, at du bare skal fortrenge disse tankene. Særlig ikke dersom hun også går og ønsker seg flere barn, da er dere jo bare litt ulykkelige på hver deres kant da... Har altså ikke egentlig noen gode råd å komme med... men om jeg og min mann hadde vært i samme situasjon som dere, ville jeg ha ønsket at han skulle dele disse tankene med meg, selv om det kanskje førte til at man bestemte seg for å avstå fra å få flere barn likevel... Men alle par er forskjellige da... her må du nesten bare kjenne på hva som føles mest riktig for deg/ dere å gjøre. Så enkelt, og så komplisert som det Lykke til, håper at det blir bra for dere begge uansett hva du velger

[Gjest tilda med to små <3]

Jeg ble faktisk skjelven av å lese innlegget ditt ... for det er som å lese om meg selv. Hadde det ikke vært for at mine barn er yngre, og at det ikke er rukket å gå noen år enda.

Jeg har sagt omtrent ordrett det din kone sa til deg da hun fortalte at det ble lettere om du steriliserte deg! Min humret for noen mnd siden av "hmmmja, jeg kan jo se litt på det", og etter det har det ikke vært nevnt med et ord ;-)

 

Når det kommer til problemet ditt.

Dersom du nå hadde vært min mann, så ville jeg helst ikke ha hørt noe om din tvil. Rett og slett fordi jeg ikke vil utsettes for den skuffelsen det vil bli å få opp håpet igjen for så å få det knust enda en gang! Å godta at det ikke blir flere er noe jeg jobber med hver dag, og det går "greit". Om min kjære hadde kommet og sagt at han hadde revurdert dette med flere tror jeg nesten jeg hadde blitt sinna! Først i alle fall, også hadde jeg blitt utrolig glad. Om han da hadde endt opp med at nei, det blir ikke noe likevel, da hadde jeg nok blitt alldeles knust. Jeg er av sorten som tenker mye, og om du hadde gitt meg håp ville jeg nok ha startet planleggingen i hodet, tenkt på navn, vognvalg, søskenforhold osv.

 

Jeg synes ikke du bør stå bastant på det du har sagt, du bør absolutt jobbe aktivt med disse tankene og gjøre deg opp en mening du kan stå helt og fullt for. Dersom du da fremdeles ender på et nei så synes jeg du skal holde all denne tenkingen for deg selv. Men dersom du ender på et ja, så bør du jo absolutt fortelle henne det. Vær ærlig og si at du har sett hennes savn, og at du har revurdert dine ønsker og behov og at dersom hun ønsker det vil du gjerne få et barn til med henne.

 

Og du ... om du går for det, så ikke bli overrasket om hun ikke blir hoppende glad med en gang. Dersom min hadde kommet nå og gitt klarsignal måtte jeg først "komme over" at han lot meg gå igjennom en slik sorg til "ingen nytte". I hvertfall siden det i vårt tilfelle er såpass kort tid siden min sa blankt nei ;-)

 

Nå her jeg svart ut fra hvordan jeg ville ønsket at du gikk frem om du var "min". Din kone kan jo være veldig forskjellig fra meg (selv om vi høres veldig like ut) så du må jo bare vurdere svarene du får her også komme frem til en fremgangsmåte du tror vil passe dere!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vil du ha mange svar så post på skravle eller anonym i stedet!

 

Forøvrig er jeg enig med første som svarer, en bør kunne snakke med kona si om alt, også ting som er leie!