Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #1 Skrevet 4. oktober 2011 Jeg har en 2åring som har gjort utrolig mye ut av seg siden han ble født. Veldig aktiv, urolig og krevende baby. Først når han ble 2 år at han roet seg endel. Så fikk vi et barn til og de fleste rundt oss sa at det yngste barnet garantert ville bli roligere.. Men denne ungen er jo enda et hakk værre en eldstemann. Hun begynte å gå når hun var 9 mnd, gråter om jeg er lenger en 1 meter i fra ho, leker sjeldent med leker, skal bare klenge , og hater å sitte i vogn.. Nå blir hun snart 1 år og dagene hjemme med henne er alt annet en koselig... Kunne ønske det gikk ann å knipse ungene noen år eldre Flere som kjenner seg igjen ?
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #2 Skrevet 4. oktober 2011 Kjenner meg igjen i alt unntatt å sitte i vogn, begge mine elsket/ elsker å sitte i vogn. Det er slitsomt ja! Sutring og klenging.... det som hjelper her er å gå ut og leke, spise riskaker eller rosiner eller hva som helst, og å rydde i leken o.l. Da blir de veldig opptatte og stille :-)
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #3 Skrevet 4. oktober 2011 Så heldig du er som kan ha de i vogn.. Minste hylskriker og prøver febrilsk å komme seg ut av selene i vogna så det nytter ikke, og jeg som alltid har gått masse turer tidligere...Savner det kjempe masse... Eldste trives ute, minste hater det og gråter enda mer Det blir mye rosiner og riskaker her også :) Men det er så tøft, jeg begynner å bli kjempe sliten...
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #4 Skrevet 4. oktober 2011 Begge jentene mine er ganske turbo, og har vært det siden de ble født. Men de har ikke vært særlig sutrete av seg, ikke mer enn normalt iallefall. Eldste er hakket verre enn lillesøster Når de setter igang med aktiv lek og heiamegrundt, da blir det liv Lurer veldig på hvordan lille i magen blir...
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #6 Skrevet 4. oktober 2011 Jeg har den beco butterfly 2 og hun tåler kanskje 5 -10 min oppi der, men da må det skje noe gøy rundt oss for å si det sånn Hi
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 4. oktober 2011 #7 Skrevet 4. oktober 2011 Har 4 barn, og fått litt av hvert her ;-) Eldstemann var ganske rolig som baby og smårolling, kunne leke med biler i evigheter, eller sitte pent i sandkassen. Ganske behagelig egentlig, hehe... Ikke visste jeg helt å verdsette det heller ;-) Etterhvert som han ble eldre ble han også mer aktiv, og nå som 9 åring er han veldig aktiv og har skikkelig lopper i blodet. Klarer ikke sitte stille så mange minuttene av gangen. Mellomstegutten var en aktiv liten sak som gikk (løp) da han var 10 mnd gammel, og krevde betydelig mer pass utendørs. Men han kunne fokusere lenge på samme leke, aktiviserte seg selv hele tiden, og det ble aldri slitsomt heller med ham. Men han måtte liksom bevege seg hele tiden. F.eks da han var rundt 2-2,5 år elsket han å pusle, men han krøp/gikk hele tiden rundt puslespillet mens han puslet, klarte ikke å sitte i ro på bare ett sted. Nå er han blitt 7 år og er kjemperolig. Kan sitte i evigheter å bygge lego, tegne, perle osv. Men er også aktiv innimellom altså. Minstegutten vår var omtrent helt slik som du beskriver din yngste. Tidlig motoris, ekstremt klengete, avskydde vognen, ville ikke sitte i bæresele/meis heller osv. Han kjedet seg rett og slett hjemme (ja, jeg vet noen påstår at barn under 1 år ikke kan kjede seg, men det er bare bullshit, de kan absolutt kjede seg!), var (er) hypersosial og var rett og slett et barn som krevde ekstremt mye av oss fram til vi lot ham begynne deltid i bhg da han var 10 mnd gammel. Vi fikk en ny gutt som var mye roligere og mer tilfreds fordi han nå omsider fikk tilfredsstilt sitt enorme sosiale behov. Men han har aldri vært aktiv som i måtte løpe etter over alt. Nå er han 4 år og en veldig rolig og utrolig enkel gutt så lenge han bare får ha masse mennesker rundt seg. En hel helg hjemme med bare oss i huset (selv om vi finner på mye) gjør ham grinete, og som han en søndag ettermiddag utbrøt i frustrasjon: "Jeg vil ikke være med dere, jeg vil være med...med... alle andre!" Hehe... Vesla på 2 år er slik som du beskriver din eldste. Hun har vært ekstremt aktiv, og er det eneste av våres barn vi faktisk har måtte fotfølge rundt i huset hele tiden fra hun var 6-7 mnd til hun ble ca 22 mnd gammel. Dette til tross for at vi har et ganske så barnesikkert hus. Alt skulle klatres på, hun skulle hive seg utfor alt, alle skuffer åpnes og tømmes, gulvene vaskes med dokosten osv. Heeeeeeele tiden ett eller annet, og i tillegg et temperament som ikke er klokt. I bhg fikk vi beskjed om at hun alene var like krevende som de 8 andre barna på avdelingen tilsammen... Men, litt før hun fylte 2 år roet hun seg, og nå som hun er 2 år og 1,5 mnd, så er hun faktisk blitt ganske rolig. Kan leke lenge alene, sitter i ro for å se barne-tv, klatrer ikke på alt mulig lenger osv. Må innrømme at det er ekstremt deilig at hun har roet seg, ble rett og slett litt utslitt slik hun var før ;-)
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #8 Skrevet 4. oktober 2011 Jepp! Har ei turbojente på straks 14 mnd Hun sitter ALDRI i ro.. Reiste seg opp når hun var 5 mnd.. Gikk når hun var 7 mnd.. Å nå løper hun.. Hun sitter faktisk ikke i ro når hun spiser mat heller.. Spiser som en hest, og legger på seg dårlig! Men jenta er i fin form hun.. Tilogmed helsesøster og barnehage har begynt å lure litt på adhd.. Jeg som mor har jo diagnosen adhd, og det er jo arvelig.. Så en vet jo aldri..
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #9 Skrevet 4. oktober 2011 Dette sat "alle" til oss også. Samme ang søvn, man får bare ett barn som ikke sover (eeehh...det viste seg at det kunne bli enda verre). Nå er de større, og ting har normalisert seg.
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #10 Skrevet 4. oktober 2011 Takk for godt svar Alva "Kjenner " litt til gjengen din ettersom vi gikk gravide samtidig med august 2009 barn Mulig en liten bhg plass hadde vært løsningen her også.. Vi har et stort hus og en jungel av leker så jeg blir så frustrert av at hun kan kjede seg så mye her hjemme. Hun er faktisk litt bedre når storebror er her hjemme sammen med henne så hun liker selskap.. Panen er egentlig å ha henne hjemme til august neste år, men jeg blir nesten deppa av å tenke på å ha det sånn som dette i så lang tid fremover.. Jeg drar nesten alltid "ut" med henne. Drar i en park, på kjøpesenter, eller drar på besøk. Hun er like urolig rundt omkring, men jeg blir hvertfall litt bedre humør av det...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå