mannen vil ikke beholde nr 3

[Anonym bruker]

Hei

 

Sitter i ett dilemma akkurat nå. Tror jeg er gravid med nr 3, noe som ikke var planlagt. Jeg har alltid ønsket meg 3 barn, men mannen har sagt stopp etter at vi fikk nr 2. Fikk to tette som nå er 4 og 5 år gamle og det har vært hektisk i perioder. Syns det begynner å lette litt nå siden de er mer selvstendige.Mener også at det egentlig passer bra men en nr 3 til sommeren siden eldste mann begynner på skolen neste år. Men vi blir absolutt ikke enige. Mannen min mener jeg er egoistisk om jeg vil beholde, og at jeg ikke da tenker på han og de to barna vi har. Og siden jeg jobber hver tredje helg blir han sittende hjemme med 3 barn og ikke kan finne på noen ting siden han må drasse på en baby. Han sier han kan ramse opp 20 ting som veier i mot å få en baby nå, og hvis jeg velger å beholde så blir det slutt mellom oss. Hadde egentlig slått meg til ro med å få bare 2, men det blir fort vanskeligere å ta abort når jeg nå først har blitt gravid.. Klarer egentlig ikke tanken på å skulle gjøre noe sånt...

Hva ville dere gjort i en slik situasjon???

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en test og funnet ut om jeg var gravid før jeg spekulerte rundt alt annet.

[Anonym bruker]

Hadde heller flytta fra mannen enn å ta abort i din situasjon!! Fikk også nr 3, veldig uplanlagt, men det gikk veldig veldig bra! Mannen min har sittet hjemme mange helger alene med baby, og to små barn! så hjelpløs din høres ut! Du er vel hjemme i permisjon, og når den er over er jo babyen nesten kke baby lenger..

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri tatt abort, hadde mannen min smelt meg på tjukka måtte han pent ta imot barnet som kom!

 

Ble selv uplanlagt gravid med nummer fire mens mannen ventet på time for sterilisering. Vi tok imot barnet, noe annet hadde vært helt uaktuelt selv om vi faktisk var enige om at vi ikke ville ha flere barn kunne vi ikke avvise det barnet som kom "helt av seg selv".

 

Nå er steriliseringen gjennomført så vi får ikke flere overraskelser, men jeg ville heller blitt alenemor enn å "drepe" et lite foster. Det er et lite mennesker der inne, minst like nydelig som de man har fra før...

 

Jeg dømmer ingen altså, er helt for selvbestemt abort, og er ikke barnet velkomment er det kanskje det beste å ta det vekk. Men det er forskjell på uvelkommen og uplanlagt, barnet vårt ble velkomment det, når vi bare fikk vent oss til tanken.

 

Lykke til med et vanskelig valg.

[Anonym bruker]

Hvis en nr3 var SÅ uaktuell kunne han ha sterilisert seg! Du må ikke la deg presse til noe. Velg hellert barna forran mannen, mener nå jeg.

[Anonym bruker]

Skulle det vise seg at du er gravid, så får du si til mannen din at det bare er å flytte. Da blir han sittende med tre barn alene annenhver helg istedenfor tredjehver helg...

[Anonym bruker]

hei uff, så fælt jeg har ikke vert i akkurat samme situasjon, men nesten. når jeg vart gravid med første barnet sa samboeren til meg at han håpet jeg tok abort, for han ville ikke ha barn nå, å viss jeg beholdt ville ikke han vere der, sa han håpet jeg valgte ham framfor barnet.. jeg sleit noe voldsomt med dette pga jeg tok en abort når jeg var 14 å siden da fram til jeg var 20 hadde jeg hatt 7 spontanaborter...

jeg ville jo ha samboeren min, men jeg tenkte de at fjernet jeg kom jeg ikke til å vere med ham heller siden han ga meg ultimtumet, men beholdt jeg hadde jeg vertfall ungen. knyttet meg raskt til babyen i magen.. samboeren min flyttet ut å vi snakket ikke i lag på 2 mnd, jeg var såret, ØDELAGT..men jeg hadde familie rundt meg, venner som er ubeskrivelige, så de gikk bra, fikk tankene vekk fra min ex... magen kom fort, å siden vi bur i ei bygd møtte jeg ofte på ham...jeg fikk hetetokter når jeg så ham, var rett å slett redd for å møte ham, for at han skulle se meg...

 

så begynte jeg å få meldinger av ham, om hvordan de gikk osv, jeg svarte enkle meldinger, å svarte kun på de han spurte om, jeg var sur på ham...tenk han hadde jeg bodd ilag med, elsket å stolte på ham, å so sviktet han sånn...ubeskriveli hva følelser som var inni bilde. men jeg ville jo at han skulle ver pappaen til babyen uansett... så jeg satte til side mine følelser å snakte med ham, vi hadde visst fortsatt di samme flelsene for hverandre, men han sleit med de å bli pappa, viste ikke hva han kunne forvente osv. jeg var 20 å han var 36.. men vi holdt på vennskapet, dagen kom då jeg skulle føde, jeg tok med min mor å min besteveninne, når babyen var komt kom han å siiden den gang har alt vore bra... bodde hjemme med min mor i 3 mnd etterfødselsiden jeg tok keisersnitt å barnefaren har sitt eget firm trengte jeg litt mer hjelp... så flyttet jeg hjem å nå er jo denne lille gutten de viktigeste i livet hans..

 

men finn ut om du er gravid først å fremst, men du kan ikke l deg presse til å gjøre noe du ikke vil gjøre, de vil slite mer på deg. masse lykke til, å en ting til ( selv om mannen din mener de er nuk med 2, burde han høre på hva du sier å ikke komme med ultimatum, de er rett å slett slemt)!! jeg har sagt klart i fra til min samboer at om han gjør noe som helst slik igjen kan han ryke å reise, for jeg var helt knust den perioden..!

 

mange varme klemmer til deg

[Anonym bruker]

Her er vi begge enige om at 2 barn holder, og mannen planlegger å sterilisere seg en tid etter nr 2 melder sin ankomst.

Men jeg har gitt klar beskjed om at jeg tar de barna jeg får, og at abort er helt uaktuelt, og hvis han noen gang så mye som tenker på å nevne det for meg- om jeg så skulle være gravid med trillinger-, så kan han bare flytte langt vekk. Jeg tar IKKE livet av det som kan bli et lite menneske!

 

Og gudskjelov har jeg en mann som er såpass oppegående at han er nig med meg i det. Han er jo dessuten også med på å ha sex, da får han jammen være forberedt på eventuelle konsekvenser.

 

Det som er egoistisk, er det å prøve å presse noen til å ta et lite liv!

[Anonym bruker]

18.30 her, hva føler du da , hi? hadde du greid å fjernet om du er gravid? du må vertfall føle de er riktig for deg og, viss ikke kan de ødelegge mer enn om du beholder...

[Gjest MMJ]

Om du er gravid... så er det bare for han å flytte om han vil det. Ikke la deg presse til abort, det kan ødelegge livet ditt om du gjør det uten å ville det.

 

Er du gravid og han flytter... javel, hurra da får han 3 unger annenhver helg.

 

 

Er du IKKE gravid... så be han sterilisere seg om det er SÅ om å gjøre at du ikke får et barn til + at han vil gå i fra deg pga det!

[Anonym bruker]

Om han var så i mot ein baby til, kvifor har han ikkje kutta strengen?

Hadde ikkje vore aktuellt for meg å ta abort.

[Anonym bruker]

Siden han truer med at det blir slutt så kan aborten vere med på det og. Klarer du tanken på å ta abort ?

 

Jeg hadde ikkje tatt abort men det er meg, Håper det er ein løsning for dokke )

[Anonym bruker]

Fy søren å mange hekser det er her inne. Mannen din har faktisk AKKURAT like mye han kan si som deg. Det er hans barn og hans liv også. Vil han ikke, så vil han ikke. Er enig at dere skulle sterilisert dere, men å flytte fra mannen fordi du vil ha et barn han ikke vil ha, slik at han må betale på dere, det syns jeg blir helt feil altså.

[Anonym bruker]

Nå er det ikke HI som har truet med å flytte heller da 22:46.

Og hvis det er sååå om å gjøre at han ikke vil ha barn, hvorfor tenkte han ikke på det før han hadde sex da? Skal HI la seg presse til å ta abort fordi mannen ikke vil? Det er tross alt hennes kropp og sinn det går utover.

 

Meeen, det gjør vel ikke noe, det er tross alt mannen sine meninger og ønsker som teller?

 

[Anonym bruker]

Har planer om å ta en test, men på de to foregående graviditetene testet jeg ikke positivt før det var gått 4 uker og 3-4 dager. Kjente tidlig at jeg var gravid med nr 2, og har akkurat de samme symptomene nå, så må nok vente noen dager før jeg får vite sikkert.

Mannen har ikke villet sterilisere seg fordi han kansje senere ville ha lyst på barn nr 3. Jeg har ikke kunnet bruke prevensjon pga mye bivirkninger, og det har mannen vært veldig klar over. Tenkte kansje at hvis det kom en uplanlagt graviditet så ville han ta gledelig i mot ett til barn. Han er veldig flink med de to barna vi har og er mye sammen med barna, så kunne ikke funnet en bedre far for barna. Regner med dette kom som lyn fra klar himmel og håper han kansje forandrer mening etterhvert. Sier jo at hvis vi kunne planlagt dette så, men har funnet ut at det aldri passer med å få ett barn til om man skal planlegge. Barna våre er jo 4 og 5 år, og allerede kjenner man at de begynner å bli store og at vi kan gjøre mye sammens med dem. Om vi hadde ventet 2-3 år til, så tror jeg ikke heller det ville passe da barna er enda større og vi har fått enda mer frihet. Kjenner bare jeg blir så jævli irritert da jeg får kastet all dritten i tryne om at jeg bare tenker på meg selv osv...Føler liksom ikke nå for å ta en abort om jeg skulle være gravid. Håper jo bare for hver dag at testen skal lyse positivt mot meg. Og kjenner også på meg at jeg begynner å forberede meg på babyperiode igjen. Det kommer fort det der morsinstinktet gitt....

 

Får satse på en bedre samtale med mannen om testen skulle vise positivt, men føler akkurat nå at jeg har lite å stille opp med. Han viser null forståelse for at det er vanskelig å ta abort og at man faktisk kan ende opp med å slite med valget at man har tatt abort resten av livet. Han mener det gjelder bare for de som sliter med å få barn og som opplever å abortere. Han er virkelig lite forståelsesfull på dette emnet og kan være steil på sine egne meninger og lite tilgjengelig for mine meninger om dette. Jeg er liksom på en helt planet enn han i hans øyne.

 

Veldig vanskelig dette, og ser at det er litt forskjellige meninger ute og går. Vet mannen også har noe å si om valget vi velger, men føler ikke at jeg skal bli presset til å gjøre noe jeg ikke vil.

 

Blir noen spennende dager i vente. Tusen takk for mange fine svar:)

[Anonym bruker]

Enda verre HI om velger bort dette barnet og bestemmer dere for å utsette barnefåinga... Det kommer ihvertfall til å slite på samvittigheten..

 

Men til det jeg egentlig skulle skrive før jeg så ditt svar HI.

Mannen din er akkurat like ansvarlig som deg. Det var han som pulte deg og gjorde deg gravid, og jeg VET at han vet hvorfor mennesker puler. Dere har jo allerede to fra før, så han vet hvordan gjøre deg gravid. Om han ikke vil ha et tredje barn skulle han snakket med deg om prevensjon, men det aller beste er å sikre seg selv på best mulig måte. Alle vet at p-piller etc. ikke er 100 % sikkert.

 

Beklager, men jeg blir så provosert over mannen din. Har nettopp vært hos nav pga. bidrag som jeg ikke har krevd fra barnefar hvor jeg fikk høre huden full at barnefar har akkurat like mye ansvar som meg. Jeg gjorde meg ikke gravid alene. Det gjorde ikke du heller HI.

[Anonym bruker]

22.46: mannen kan si sin mening, men å si de at om ho beholder reise han?? de e meget råte gjort, han var med på sexen han og. å de e dama som sitte å har siste orde faktisk. ho må kanskje leve med de å vite at ho lot seg presse til å gjøre noe mot si vilje. DU E MEG EI HEKS DU!!!!

[Anonym bruker]

Dette kan da ikke ha kommet som lyn fra klar himmel når han ikke ville sterilisere seg i tilfelle han ville ha en til sene og han var veldig klar over at du ikke gikk på prevansjon pga bivirkninger!!

Alle vet at sex uten noen form for prevansjon gir muligheter for graviditet, noe han også burde vite siden han allerede har vært med på å lage to!

 

Hadde han absolutt ikke ville hatt fler barn kunne han ha brukt kondom!

Abort er ikke et prevansjonsmiddel, så jeg må si jeg ikke klarer å forstå hva mannen din har tenkt!

Har han hele tiden gått ut ifra at du kom til å ta abort om du ble gravid siden han ikke har brydd seg om prevansjon??

 

Min mann hadde aldri kunne fått presse meg til å ta en abort iallefall!

Man er to om å bli gravid, og man er også to om å passe på at man ikke blir gravid om det ikke er ønskelig!

 

 

[Anonym bruker]

Synd for han at han ikke kan ta abort da.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg ikke diskutert dette med han en gang, jeg ser ikke problemet heller. Jeg hadde ikke tatt abort på et barn jeg ville ha og heller valgt en mann som var "skylden" i aborten. Tror du at du klarer å leve med at du tok abort for han? Det blir siste spikerern i kista for forholdet deres, det skal jeg love deg! Tenk deg tiden etter aborten, du er trist og tviler/angrer på valget du gjorde og mannen din er happy og tilfreds og syntes ikke det er noe å prate om. Velg heller barnet ditt fremfor noe som helst mann!

 

Blir provosert over at dette skal være din feil. Håper faktisk at du velger å gå fra han og beholde, det hadde vært den beste løsningen, du fortjener en støttende, normal, snill mann, ikke en sånn tulling som han her.

 

Jeg er for fri abort, men slike saker som dette gjør at jeg føler at det burde blitt gjort noen endringer på loven... Husk at hvis DU velger å ta abort er det kun DITT ansvar og valg, og det er kun DU som føler konsekvensene av det. Det er derfor en sier at det er DITT valg.

 

Lykke til!

[Mushu]

off, dette høyres skikkeleg trist ut. håper virkelig for deg og din familie at han endrer meining. personleg kunne eg aldri tatt abort, uansett kor upassande tidspunkt eg hadde blitt gravid på, og om forloveden min hadde prøvd å trua meg til det hadde det nok vore eg som hadde reist frå han. eit sunt forhold krever meir samarbeid og forståelse enn kva han har vist deg.

 

når det gjelder abort så dømmer eg ingen, (med unntak av folk som presser deira kjære til å gjere det imot deira vilje) men min personlege meining er at begge har like mykje å sei men at den som velger å beholde barnet har det siste og bestemmandes ordet, dette fordi sorgen over eit tapt barn vil uten tvil vere større enn ulempen ved å måtte tilpasse seg eit nytt familiemedlem. så ja, eg veit denne holdningen kan få masse motstand men tilogmed om situasjonen hadde vore motsatt hadde eg følt det på samme måte. (til tross for at d hadde vore 9 urettferdige måneder i mora sitt tilfelle)

 

poenget mitt er at eg syntes, håpar og virkeleg ønsker at du beholder barnet ditt, ikkje fordi det er din mage, kropp, tid osv, men for at det er eit verdifullt og ønska barn der inne som fortjener ein sjangse. og det gjere du også, spesiellt når du i tillegg mot alle odds og planlegging har etter dine sanne, innerste ønsker har blitt gravid

 

ønsker deg masse, masse lykke til. må du våge å stå på ditt, eg håpar virkeleg at mannen din vil ta tilbake sine truslar og stille opp for deg. når barnet er her blir han nok like glad i det som dei andre to

 

beste ønsker frå meg

[Anonym bruker]

Har du testet, HI?

[Anonym bruker]

Nå er det faktisk flere av oss som mener at abort er å ta et liv. Spør du meg er det myyyye verre enn om mannen må betale litt ekstra i barnebidrag.

Et liv kan ikke verdsettes i penger!

[Anonym bruker]

Har ikke fått noe positivt svar på urintester enda, men føler fortsatt på kroppen at jeg er gravid. Dro til legen i dag og fikk tatt blodprøve, så da får jeg se om det er positivt på hcg eller ei i morgen.

 

Situasjonen har roet seg mellom mannen min og meg da. Klarte faktisk å sitte rolig og prate om dette i går.

Han vil fortsatt at jeg skal tenke grundig igjennom dette, men stikker ikke sin vei om jeg evt velger å beholde.

Han er mest redd for hva ett tredje barn vil gjøre med hele familien som helhet. Om det vil bli et pes og ork og at vi vil miste det vi har sammen som kjærester. Det er helt klart nye utfordringer som vi venter oss både økonomisk med tanke på forbedringer i huset, ny bil og mere utgifter til barnehageutgifter, sfo m.m

 

Virkelig vanskelig dette...Håper bare jeg får ett svar på den testen så jeg vet om jeg er gravid eller ikke. Har skikkelige mensmurringer og er konstant kvalm og har begynt å spotte litt lys, rødt. Husker jeg hadde slike spottinger da jeg var gravid med førstemann. Føler meg ihvertfall VELDIG gravid...

[Anonym bruker]

Hvis din mann har vært så bastant på at han ikke vil ha flere barn som du skriver, så kan jeg bare ikke skjønne hvorfor han ikke har sterilisert seg.

 

Man er alltid to om det. Uansett. Og hvis jeg hadde vært deg, og fått det ultimatumet du nevnte i hovedinnlegget, så hadde gubben gått på huet og ræva ut døra. Jeg ser at du skriver at dere har snakket om det nå, på en rolig måte, men bare å få seg til å si noe sånt i utgangspunktet hadde fått meg til å tilte fullstendig.

 

Jeg må også bare si, som trebarnsmor, at overgangen fra 2 til 3 barn ikke var veldig overveldende. Ja, det er "mer barn", men livene våre ble ikke fullstendig omkalfatret av nr. 3. Men det skal sies at man selvfølgelig får flere utgifter. Vi fikk 3 barn i løpet av fem år, og eldste er nå 9 år.

[Anonym bruker]

Ja, da kan jo mannen din sitte der alene med to barn og en baby annenhver helg og gjerne mer kan du da hilse ham å si. du må i hvertfall ikke finne på å la deg presse til abort, da er forholdet dødt uansett siden det kommer til å ligge som et åpent sår i årevis i etterkant.

Hvis han på død og liv IKKE ønsket flere barn så burde han dratt seg til legen å fått "kappa strengen". Men først må du kansje finne ut OM du er gravid, er du ikke det så får du si fra til ham at da får han ta ansvaret for prevensjon heretter å sterilisere seg, så du slipper dilemmaet.