Mannen min er helt om dagen, men UDUGELIG om natta!!!

[Anonym bruker]

Han er helt bortreist når han våkner selv etter bare få minutters søvn, og nå er jeg redd for at jeg ikke kommer til å få en hel natts søvn før ungen blir fire, fordi mannen enten ikke virker eller blir drittsur hvis han må opp om natta.

 

Andre med slike menn? Hva gjør dere? Tiltak, tips og råd mottas med takk!!!

[Anonym bruker]

Vi har en fin ordning vi. Her gjør mannen alt av husarbeid, matlaging og jobber, og jeg er permanent hjemmeværende med kun det ansvaret at jeg tar babyen dag og natt. Han tar kun babyen en time om dagen, så jeg får dusje, sminke meg og hva enn ellers jeg har lyst til på den tiden. En skjelden gang står han opp med babyen også, om jeg er ekstra trøtt, men det vil jeg som oftest ikke. Det funker fint for oss.

[Anonym bruker]

hvor gammelt er barnet da?

nå var vi heldig med våre barn som som natta gjennom fra de var små babyer, men vet at normalt så begynner barn å sove natta gjennom fra de er 1år tror jeg...

 

Du får lage en regel, stå opp annenhver natt. enkelt og greit!

Så lenge dere begge jobber så må dere dele på det.

I helgene kan dere stå opp hver sin natt.

 

Du får bare si til mannen din at slik er det bare. Det er normalt at en skal dele på det! De fleste gjør jo det.

Hadde ikke akseptert det jeg, hvis det var jeg som måtte stå opp med barna hver natt om de våkna!

 

Jeg husker jeg sto opp med 1 barnet hver morning, tenkte ikke noe over det..var ganske uthvilt siden hun sov på natta, men etter en stund så sa jeg bare at nå skal vi dele på det.

vi står opp annenhver dag i helgene og ellers når vi har fri.

det funket det, og funker fremdeles.

vi deler på alt.

[Anonym bruker]

Han tar babyen en time om dagen ..?

 

Vil han ikke kose med babyen? Er babyen kun arbeid? Synes det er rart å sammenligne den med husarbeid, litt sånn at "jeg har tatt oppvasken og vasket klær, da skal ikke jeg ha babyen".

[Anonym bruker]

sånn er min og, men det visste jeg før vi fikk barn. vår løsning er at han er helt om dagen og jeg sover middag. barnet har sovet natten gjennom (12 timer )siden hun var 8 mnd da. _Men vi skal jo ha flere hvis vi får viljen vår.

[Anonym bruker]

Nei han leker og koser hele dagen når han ikke er på jobb, går tur sammen med oss, og er mye med babyen hele tiden. For eksempel er han også med på babysvømminga. Det er også han som lager babymaten her i huset, som oftest med babyen og meg som selskap på kjøkkenet. Men jeg tar nattevåken, bleieskiften og matingen, som da er det eneste "arbeidet" det er med å ha baby. Resten er bare kos.

[Anonym bruker]

Problemet er ikke at han ikke vil dele på det. Problemet er at han ikke virker om natta. Hjernen hans slår seg tydeligvis ikke på. Han prater bare tull, og jeg kan ikke stole på at han er våken nok til å ta seg av babyen. Han er som en søvngjenger. Dagen etterpå husker han knapt at han har vært våken (vel, "våken"...).

 

Så jeg lurer på om det er andre her med slike menn, og hvordan arbeidsfordelingen har vært. Babyen her er liten ennå, men etter hvert vil jeg kanskje sove en hel natt, jeg også (sukk)... Eller, kanskje ta en fest, uten å måtte dra hjem kl 22 (ammer ikke)! Men det ser visst dårlig ut...!?

 

Har ikke svigers i nærheten heller, så kan ikke bruke dem når som helst heller (uansett ikke aktuelt på mange måneder ennå)..

[Anonym bruker]

0939 er HI

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Vet dette er et typisk dib svar, men må bare... Visste du ikke at han var sånn før du ble gravid? Du visste vel hvordan det kom til å bli?

[Anonym bruker]

Sånn er min mann også, dessverre. Han blir supersint og kan faktisk finne på å slå og sparke meg om natta om jeg vekker han for å få han til å gå inn til barnet vårt. problemet er ikke at han ikke vil, hjernen hans slår seg bare av. Han går og prater også masse i søvne.

 

Dersom jeg mot formodning skulle få han ut av senga så kan han finne på å ta seg noe å drikke, plukke opp en leke eller noe i den duren (mens ungen skriker) og så gå å legge seg igjen. Han blokker HELT ut!

 

Dette er noe jeg visste om fra før, men trodde virkelig ikke at han skulle være sånn når vi fikk en baby. Det er nok arvelig også, for både morfaren, moren og broren til min mann er slik. Dessverre ser jeg også tendenser til at vårt barn er sånn.

 

Barnet vårt er nå 21 mnd, og jeg må fremdeles gå inn til henne flere ganger i løpet av natta, o gjeg gruer meg til nr to kommer om ca to mnd tid, for hvordan skal jeg amme flere ganger om natta og samtidig passe på at nr 1 har det bra?

 

Og nei, det er ikke bare å be mannen om å skjerpe seg, for det er ikke viljen hans det står på.

 

Jeg har dessverre ingen råd, HI, men ønsker deg lykke til!

[3 nøtter til Askepott]

Vi deler hver natt: jeg tar litt og han tar litt. Han er en del våken enda og skal ha melk. Mannen jobber, men klarer seg med mye mindre søvn enn meg, dessuten klarer jeg ikke å sovne før tidligst 3 (baby sover heldigvis til 9-10) Helgene tar som regel han for han klarer ikke å sove lenger enn 10 uansett.

[Anonym bruker]

Her var det omvendt, jeg var kake på natta :|

Han sto opp med oss da, jeg pumpa mens han ga barnet ny bleie, så ga han flaske mens jeg la meg til å sove igjen. Nå skal det sies at hele denne prosessen tok omtrent 15 minutter, så det var ikke et massivt tap av søvn. Pluss at det skjedde som oftest bare 1 gang på natta, 2 ganger den første mnd'n.

[Anonym bruker]

Oj HI.. Nesten så jeg skulle til å skrive et innlegg om akkurat det samme, men ser du var her i forveien!

 

Min samboer er også "kake" om natta. Jeg kan prøve å vekke han mange ganger, og han svarer, men snorker igjen 2 sek etter han har svart. Han må ha lang tid på å få våknet skikkelig. Og de gangene han har tatt bleien om natta har jeg lurt på om jeg egentlig turte å la han få gjøre det.

 

Jeg visste han var sånn når han hadde drukket feks om natta. Men trodde ikke og visste ikke at han kunne være sånn ellers også :S

 

Jeg har tenkt litt de sisste dagene nå, på om jeg skal bare godta å ta all nattstell og alt selv og bare godta det. Vi har ei på 2 år også, og han drar med henne i bhg. Men da tenker jeg igjen at jeg får så liten tid med henne om han skal ta henne hele tiden. Men er nok redd for at jeg bare må godta at jeg tar alt stell osv om natta, for å ikke tenke mer eller irritere meg mer på det For guud så irritert jeg har vert om natta.. Babyen er nå 2,5 uke gammel.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, vet du, jeg trente ikke mannen i å stå opp om natta før jeg ble gravid, så dette visste jeg ikke noe om.

 

Uansett er ikke dette en god nok grunn til å ikke få barn med mannen man elsker og deler livet sitt med, så jeg skjønner ikke poenget med spørsmålet ditt.

 

Ikke at det hadde vært så relevant om denne natte-oppførselen faktisk var avgjørende for vår avgjørelse om å reprodusere, heller.

 

Eller skal man dumpe en mann med ellers fortreffelige kvaliteter som far og som menneske generelt, fordi han er vanskelig å sveive i gang om natta?

 

Konklusjonen er at du kunne spart deg for det dumme spørsmålet ditt

[Anonym bruker]

Takk for svar, dere andre med menn som blir tilbakestående om natta;)

 

Skjønner at jeg må belage meg på å ta nettene selv. Men det hjelper jo litt å vite at det er flere i samme situasjon:) og så var det lurt å la mannen gjøre ekstra mye om dagen.

[Anonym bruker]

Her har mannen et større søvnbehov enn meg, og dersom han tar babyen om natta så sover han hele dagen etterpå.. Så da tar jeg heller natta sjøl, og han tar babyen de første morgentimene mens jeg sover ut. Mannen tok ungen en natt, og for det første måtte jeg "ta over" fra kl 03-05 pga utrøstelig baby, og når jeg tok gutten kl 08 så sov mannen til kl 1530................. I ukedagene jobber han og da er det selvfølgelig ikke aktuelt at han tar babyen på morgenen, men jeg trur det blir kun meg som tar all nattevåk, og han står heller opp med babyen kl 05-06 og jeg får sovet ut et par timer da.

[Anonym bruker]

hvis han er søvngjenger så sover han nok ikke godt på natta Han har sikkert underskudd av søvn hele tiden. Mannen min hadde svært alvorlig søvnapne (slutter å puste i søvne) og hadde så hyppige og lange pustestopp at han kun pustet skikkelig i 20-30 minutter i løpet av en time. Det er nok til å få enhver gal!

 

Kanskje han burde få skikkelig utredning for søvnen først og fremst?

[Anonym bruker]

Samme problemet her. Vi er forskjellige - og jeg vil ikke at ungen skal få dårlige søvnvaner pga en ettergivende far - eller at han skal få masse kjeft fordi han gråter på natta. Derfor tar jeg stort sett ALL nattevåk - mot at han gir meg en times tid med søvn før eller etter middag... I tøffe perioder har han trådt til på natta, men han blir så sur at jeg ligger våken uansett.

 

Dersom ungen våkner tidlig på "natta" - f.eks. i elleve-tolvtiden - kan jo pappaen sitte oppe og vente til første "turnen" er tatt, og så kan du ta neste runde++. Det var kanskje den beste løsningen her i huset. Da var jeg litt mer uthvilt og vi kunne være sammen om ettermiddagene - i steden for at jeg lå i senga og sov.

 

Og så til det siste rådet: Barnet sover på dagen? Da MÅ du bare prioritere å hente inn litt av søvnmangelen. Kanksje lettere sagt enn gjort.... vet jeg av erfaring:P