Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #1 Skrevet 4. oktober 2011 Mannen min har blitt svært psykisk syk det siste året vi har vært sammen.Tvang han i behandling etter noen voldsomme episoder som for meg regnes som psykisk vold og mishandling både mot store og små. Det kom seg, for så å bli verre og sånn er det hele tiden SELV om han går i terapi.Visste det ville bli tøft og dette bruker han mot meg når han stormer som verst.. At jeg tvang han og at det aldri hadde blitt sånn osv bla bla drittslenging uten selv innsikt.Men nå i det siste har jeg vurdert sterkt å gå fra han eller kreve at han oppholder seg på en eller annen form for inst. når det er så gale som det er. Men jeg tør ikke!! Han måtte forlate hjemmet for en tid siden for å gi meg litt ro og da han kom hjem igjen , sa han at han vurderte å ta livet sitt . Han er PSYK...Så syk at han ikke ser forbi sitt eget ego. Hvor og hvem kan jeg få hjelp fra?? Må nesten ha beskyttelse mot seg selv...og vi må.. Krisesentre finnes ikke her og all familie er i omeng. Kan jeg snakke med legen hannes?? Det må jo være en plass man kan henvende seg for " sånne som meg" ?? Hadde ALDRI trodd livet skulle snu seg slik.b Alkohol er også hans måte å slikke potene på når noe butter i mot.Eller ALT skal feires. Familien vet om hans mentale problemstilling men ikkehvor ille han kan være. Det er også barn involvert som ikke har gått av å se pappa så ustabil.. Han har aldri utøvd direkte fysisk vold, men statistikk ig sunn fornuft sier meg hvor det kan gå... Faen altså..At jeg skulle bli en av de handlingslammede, hjelpesløse kvinnene i destruktive forhold hadde jeg ikke trodd. Han skjønner nok ikke selv hvordan han knekker meg bit for bit. Når han har gode dager, er han så drømmemann/pappa så dere kan jo selv tenke dere svingningene.Råd?
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #2 Skrevet 4. oktober 2011 Flytt, ev be han flytte. Og ta problemene derfra. Dere kan fortsatt jobbe mot løsninger, finne ut hva som er best, samarbeide om ungene osv. Men da får barna et fristed.
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #3 Skrevet 4. oktober 2011 Ville gått til fastlegen min og fått råd. Familiekontoret kan hjelpe. Jeg ville flyttet fra han og latt han få jobbe seg ut av problemene. Du skal ikke bo sammen med ham om det er barn der også. Fikk litt flashback til min barndom og slik mine foreldre holdt på nå.. Var aldri snakk om noen innleggelse, men det var skikkelig baluba til tider.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå