Mannen vil ikke ha sex..

[Anonym bruker]

Jeg er høygravid, vi hadde et ok sexliv før jeg ble gravid, ikke bra.. ikke mye sex, men heller ikke dårlig. Nå har vi hatt sex 4 ganger på 7 mndr. Ikke pga meg, men han får den ikke opp, og får han den opp, blir den slapp mens han holder på

 

Han har heller ikke tatt initiativ til sex på over 1 år, så om jeg ikke gjør det, er det helt ok for ham at vi ikke har sex.

 

Jeg er så lei meg, føler meg stygg og vet ikke hvordan jeg skal takle dette Blir jo sikkert ikke noe bedre etter fødsel..

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men måtte bare få det ut!

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 3 år og første 2 årene var det hot and heavy.. flere ganger for dag. Han kunne ikke holde fingrene unna.. Derfor jeg syntes dette er vanskelig..

 

HI

[Anonym bruker]

har det på samme måte, det er leit.

 

[Anonym bruker]

Har det på samme måte.... prøvd å ymte fram på no to ganger på 4 dager, men begge dagane er han så sliten.... stakkar mann...!!!

 

Lurer på om det er meg det er noko galt med....!!

Og eg er ikkje gravid....

Men min og slit med å halde den oppe under heile akten.....

[Anonym bruker]

Det er jo ikke veldig normalt at en ung og frisk mann ikke får den opp eller mister potensen midt i akten da..

 

Jeg ville tenkt sykdom, enten fysisk eller psykisk. Tar han medisiner som kan påvirke potensen?

 

Er han villig til å ta turen til lege med problemet? Som partner synes jeg nesten du kan kreve at han oppsøker hjelp jeg altså..

 

Jeg er heller ikke samme "fruktfatet" jeg var da jeg ble sammen med mannen, svangerskap, 15 kilo for mye, alderen osv har satt sine spor, men det er da ikke problem å tenne han. De fleste mannfolk blir da helt hjelpeløse om det kommer en myk liten kvinnehånd rundt "stanga".

 

Synes mannen din skal søke hjelp jeg.

[Anonym bruker]

Her er det omvendt, det er jeg som har mista lysta etter at jeg ble gravid. Jeg jobber fremdeles 100% i eldreomsorgen, og er så utslitt hele tida at jeg mye heller vil sove enn å ha sex. Kunne nok bedt om gradert sykemelding, men jeg fungerer rimelig bra på jobben og føler ikke for å sykemelde meg før jeg absolutt må. Har tross alt ikke barn som lider under denne energimangelen.

 

Jeg blir direkte irritert på samboeren min når han gir uttrykk for frustrasjon over labert sexliv, og det er gått så langt at jeg ikke liker at han vil kose med meg fordi jeg veit at det etterhvert vil komme en tilnærmelse med påfølgende suring (ikke åpenlys, men vi kjenner hverandre så godt at han ikke greier å skjule at han blir sur).

 

Jeg prøver å trøste meg med at dette er en periode i livet, og at vi tross alt skal være sammen resten av evigheten. Sex er noe som ikke går like bra hele veien, en har oppsving og nedganger når det gjelder lyst.

 

Du kommer nok mye lenger med å vise forståelse enn frustrasjon, men lett er det nok ikke....

[Anonym bruker]

Han vil ikke søke noe hjelp for det nei.. han kan godt få stå og jeg har ferska ham med hånda rundt salamien i vill egenakt i dusjen. Så jeg vet at han koser seg selv..

 

Han sier at han ikke tør ta initiativ og at han har prestasjonsangst når den faller ned under akten. Jeg føler min selvtillit er sterkt svekket nå og jeg har ikke tro nok på meg selv lenger til å ta initiativ jeg heller.. blir så ydmyket hver gang han ikke får den opp eller den faller ned

 

Jeg sier ikke at jeg er verdens peneste eller mest sexy, men jeg har ikke noe problem med å få meg mann eller oppmerksomhet, men jeg har vel kanskje mista draget på den eneste jeg egentlig vil ha det på..

[Anonym bruker]

Dette handler jo ikke bare om ham, jeg har vist forståelse i et år nå.. hvor lenge skal mine behov gå udekket?

 

HI

[Anonym bruker]

Slik jeg forstod hovedinnlegget var det OK før graviditeten? Har du vært gravid i et år?

 

Hva med å dekke dine egne behov seksuelt og ta igjen behovet for nærhet med kos uten "krav" om sex? Et år er ikke lenge i det store perspektivet...

[Anonym bruker]

Har det på samme måte...er 29 uker på vei nå...var vel når magen begynte å synes og kjennes at det gikk "galt". Han blir kåt når vi starter, men etter 5 min blir den slapp igjen...For meg så virker det som at når det først har skjedd 1 gang, så må man prøve "å snu trenden". For etter en gang så skjer det hver gang lissom...har prøvd å snakke med han om det, han sier det ikke er noe. Men tror han får prestasjonsangst ja. Det er litt trist at det har blitt sånn, men jeg stresser ikke med det. Jeg vet at noen mannfolk blir sånn når dama er gravid, jeg begynner heller å stresse med det hvis det fortsetter etter at ungen er ute..

[Anonym bruker]

Høres jo ut som det er prestasjonsangsten og psyken som er problemet da, og ikke noe fysisk galt.

 

Kanskje dere skulle se litt porno, kjøpe noen sex-bøker e.l. for å pirre litt. Hva med å finne på ting som gradvis kan føre dere tilbake til et normalt sexliv? Du sier han onanerer, hva med å gjøre det sammen. Er ganske opphissende å snu ryggen til hverandre i sengen og onanere mens du hører på at den andre gjøre det samme.. Eller onanere sammen i dusjen. Så kan dere sakte nærme dere hverandre igjen.

 

Han virker jo, bare ikke sammen med deg akkurat nå, og det har jo med psyken hans å gjøre og ikke utseende ditt.

[Anonym bruker]

Det var ok ja,.. hvis jeg tok initiativ, men hvis ikke.. så ble det ikke noe sex..

Ok for meg er ikke godt nok i lengden, det er nok lenger enn 1 år det har vært sånn også.

Jeg har dekket mine egne behov lenge nå.. leeeenge!

 

HI

[Anonym bruker]

Før graviditet prøvde vi med sex spill, funka ikke.. onanere foran meg syntes han er ekkelt :/

 

Det var en gang jeg kjøpte sexy undertøy, la sexy make up og rufsa håret sånn som han likte det før.. han fikk den ikke opp og jeg følte meg så dum at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.. han blir kjempe lei seg, og hater det selv, han kan sikkert ikke noe for det, men jeg kan heller ikke noe for at dette gjør noe med meg.

 

OG.. porno.. jeg liker å se på det, men når jeg har satt det på for oss sammen, så blir han sur, og sier at slikt trenger vi ikke..

 

Så jeg føler på en måte at det gjenstår bare meg.. at jeg må gjøre noe.

 

Vet at jeg høres sytete ut og slår fra meg alt dere foreslår, og jeg hater selv når folk svarer slik.. men.. jeg har faktisk prøvd alt ... Jeg er ikke typen som hadde skrevet om det her engang hvis det ikke var gått så langt som nå.

 

HI