jeg er verdens verste mor, definitivt!

[Anonym bruker]

Har en gutt på 17 mnd med verdens skarpeste hyl, sånn særiøst man hører det ut og langt på vei fra huset vårt om han setter igang....:S

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det med han....han er ikke selvstendig og må klatre på meg/klenge på meg for hvert eneste minutt, nå står han å biter meg i tåa.....................

 

Jeg leker masse med han og tar han med ut på turer/besøk, men det ser ikke ut til å hjelpe....

 

når han hyler tar jeg han og setter han i gangen, men han bare ler(så egentlig er han vell for liten for time out?)

 

jeg ble så sur idag...han satt opp i lekegrind med postmann pat på tv(som han elsker)og riskake i handa som han også elsker......men han hylte som en stukket gris...

jeg stresset som bare det for å rekke å komme oss til legen(meg da) klokken halv ni og jeg ble så sur...jeg slamret med døren nede og kalte han for en drittunge(han var oppe da).....fy søren som jeg skammer meg!

 

Har vært ei kort natt også, lite søvn og våken gutt til klokken 3(som stod opp igjen 6)

 

jeg har gjort det en gang før(vi har hatt MYE som har hendt på 1 år, men det skal ikke være noe unnskyldning), men jeg er så sliten og mannen min bare drar avsted til andre ting når han har fri:( jeg får aldri gjort noen som helst ting uten barnet,såvidt gått på do....

(han skal forresten begynne i bhg i januar).

 

noen tips ?

 

han mener jeg må klare med det første barnet vårt hvis jeg skal ha ett til...altså, det er meninga man skal være to om det, er det ikke?

 

bare et lite sukk fra verdens verste mor.

[Anonym bruker]

Du er langt fra verdens verste mor, det høres mer ut som du er sliten og lei. Time-out kan du bare glemme, han er aaaaltfor liten!

Hva med å gå i åpen barnehage? Der får han kjørt seg slik at han blir sliten. Han får leke med andre barn og trenger ikke å henge på deg hele tiden. I tillegg kan du få støtte og veiledning fra andre foreldre der.

Si klart ifra til mannen din om at han må hjelpe deg straks, ellers er det umulig for deg å være en slik mor du ønsker å være.

[Sussa85 - snart 2?]

Nei du er ikke verdens værste mor! tro meg..

 

Og det er desverre tøft å være mamma:( Jeg føler meg ofte som en forferdelig mor..og måtte her om dagen spørre min egen mor om hva hun syns.. jeg er sliten..og jenta mi på 3 år er ekstremt... ja trassig om dagen... Og jeg har kort lunte grunnet hormoner og svangerskap..

 

Og lite søvn er foreldres værste fiende! Ikke rart lunta di blir kort etter 3 timer søvn! Syns det var bra at du gikk unna han (tilfeldig eller ikke) og ikke kalte han ting du ville angret på dirkete til han.. TRO MEG..vi er mange som har kalt barna våre både det ene og det andre... =)

 

Og til spørsmålet ditt sist der.. JO det er meningen å være 2 om det..selv om du er hjemme på dagtid.. så er det en fulltidsjobb..og han må også avlaste deg innimellom..barn er felles ansvar.. Om barnet har mange våkennetter..så må han også stå opp og bidra.. du skal tross alt ha overskudd til dagen du også! Jeg ville sagt det slik; om DU kjære vil ha flere barn..så tror jeg du må begynne å hjelpe til med poden....

 

Tips.. skal vi se.. humm.... De nettene han sovner tidlig.. legg deg tidlig selv... gjerne i 21-22 tiden senest.. (jeg er alt for dårlig på å legge meg før midnatt)...Avtal med mannen din at du skal ha en ettermiddag i uken for deg selv..om mulig. dra ut.. besøk en venninne.. eller legg deg i sengen og slapp av! (ville gjort dette FØR dere får en unge til)

[Anonym bruker]

tusen takk for at du svarte

 

har desverre ikke åpne barnehager her, men hadde vi hatt så skulle jeg møtt opp:)

 

jeg føler jeg kan ikke syte mere til mannen nå for han mener han bare jobber og må kunne unne seg fri når han har fri.....han tar henne av og til om morgenen et par timer slik at jeg får sove og dusjet, men med en gang jeg kommer i stua så stikker han:S

 

I tillegg skyr han husarbeid så alt faller på meg...

 

noen ide om hva jeg kan prøve annet enn time out?

[Anonym bruker]

menta han*, ikke henne....(sitter å snakke med ei venninne med jente her også hehe..)hærlighet er det mulig.....sliten?ja........

[Sussa85 - snart 2?]

Ble ikke helt ferdig! =)

 

Jeg skulle skrive til sist... Ta deg en velfortjent spadag med en venninne el.. eller en tur ut med gode venner! gjerne også med mannen.. blir ofte slik at man glemmer å ta vare på forholdet..og da er det enda vanskeligere å samarbeide...

 

Og en ting til.. det VIL bli enklere når poden begynner i barnehage.. og får slitt seg litt ut! =) Jeg prøver å tenke hva barnehagen gjør jeg.. dager da snuppa mi er litt tøffere å hanskes med enn til vanlig.. da går vi ut..vi baker..vi legger pærler.. vi leker masse på rommet.. og det er sjelden at det ikke funker;) Men jeg må gidde det..

 

Lykke tiL!

[Anonym bruker]

kjære søte snille deg, du er absolutt ikke noen dårlig mor!!! jeg selvc er alenemor, de er hardt vere alene med et barn hele tiden, å vil ikke at hvem som helst skal ta seg av barnet mitt heller. at han hyler er normalt, at dei tester grenser, er og normalt!! de blir bedre! men at mannen din reiser uten å ta ham med seg når du har ham hele tiden er rett å slett slemt gjort. då kunne du like godt ha vore alenemor, de er jo egentli de du er da... HAN MÅ skerpe seg, de e han som er dårlig pappa!! ikke rart gutten klenger opp etter deg når de er du som er den sikre basen i huset...

 

du er en god mor, bare de at du skammer deg for at du sa han var en drittunge viser jo bare at du er sliten...de betyr ikke at du gjør noe feil. du må prøve å feile, slik de er med første barnet.. men du må prate med mannen di å spør ham om ikke han kan ta med seg gutten slik at du får vere alene en dag, slappe av...ha en deg-dag, viktig!!! du må ta vare på deg sjølv og oppi dette.

 

mange gode klemmer lykke til!!!

[Anonym bruker]

å trodde jeg skulle få "kjeft" her inne nå...takk damer:)

 

mannen kan sikkert ta gutten en dag slik at jeg får alenetid, men jeg er litt redd for å spørre siden det er jeg som vil ha flere barn og må være superwoman hele tiden for å "bevise" at jeg klarer det......

 

ja, vi kan si mye man ikke mener i frustrasjon og med et søvnig hode:( skammer meg....

[Anonym bruker]

Hahaha, jeg har kalt dattera mi de styggeste ordene du kan tenke deg! Ho var et sovemonster fra ho var omtrent 6 mnd og frem til ca 3 år. Og jeg blir et mammamonster i ørska og i min fortvilelse pga søvnmangel. Men jeg har en mann som hjelper til hjemme, snuppa begynte i bhg 15 mnd, og hun er nå blitt 4 år og er verdens vakreste og snilleste barn. Jeg har skrevet ned i en dagbok til henne hvor jeg sier unnskyld for alt det sinnsyke jeg har gjort og sagt i mine fortvilte øyeblikk.

 

"Som foreldre vil vi alltid gjøre noe galt, men din viktigste jobb som forelder er å begrense skadene så mye som mulig."

[Anonym bruker]

Så bra da 10:23 heldig du er som har ei så snill og god jente

 

jeg ble litt forbaust over mamma faktisk her om dagen(som er verdens mest tålmodige dame og er elsket av alle barn) at når vi var små jeg og broren min(pappa var mye borte i jobben) så hadde hun flere ganger lyst til å kaste oss ut vinduet så lei var hun... måtte le litt....hehe....sier HUN liksom:P

 

får håpe det går seg til når han begynner i bhg da:) er jo kjempe slitsomt at han ikke kan leke med leken sine og være liiiitt selvstendig....

[Anonym bruker]

Det er nok helt normalt! Man blir lei, er sliten, har lite krefter. Kjenner igjen dette fra sist gang! Hadde en barnefar som brukte fritiden sin på seg selv og en sjelden gang stod opp med barnet. Man var alenemor i et forhold. Vi gikk fra hverandre etter 1 år som foreldre og jeg har aldri hatt det bedre. Ansvaret ble mye mer fordelt og han skjønte kanskje da at det ble nok for meg også! I tillegg hadde jeg fortsatt alt husarbeidet, men det var ingen andre enn meg som rotet og det hjelper litt for å ikke gå å plukke opp etter alle andre

Ta deg en prat med han og evt flytt bare for en liten periode og gi han all frihet han vil ha så får han kjenne om det virkelig er verdt det! For slik som det er nå - så varer ikke du lenge :/

Lykke til

[Anonym bruker]

takk.....

 

synd å høre at dere gikk ifra hverandre, men det var vell bedre slik da.....

 

jeg føler jeg bare må tie, men burde vell egentlig si ifra en gang til...jeg har hatt fødselsdepresjon også og det var grusomt...særlig når det meste faller på deg:S